Hovedinnhold

Kommisjonen: Dette må forbedres

** Forbud mot terrortrening og halvautomatiske våpen
** Politiets kompetanse på skarpe oppdrag må heves
** Nødvendig med robust helikoptertjeneste i Oslo
** PST må samarbeide bedre med andre etater

KLARE RÅD: 22. juli-kommisjonen kommer med 31 konkrete anbefalinger til myndighetene som følge av svakhetene som ble avdekket etter terroraksjonen. Her ved leder Alexandra Bech Gjørv. Foto: NTB Scanpix
KLARE RÅD: 22. juli-kommisjonen kommer med 31 konkrete anbefalinger til myndighetene som følge av svakhetene som ble avdekket etter terroraksjonen. Her ved leder Alexandra Bech Gjørv. Foto: NTB Scanpix
(VG Nett) 22. juli- kommisjonen kommer med 31 enstemmige råd til hva myndighetene bør gjøre for å beskytte seg mot nye angrep.

- Norge venter på den neste krisen. Den kommer, så det er viktig å forberede seg og komme i gang, sa kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv da hun la frem den omfattende 22.juli- rapporten mandag.

Kommisjonen mener angrepet på regjeringskvartalet kunne vært forhindret. Massedrapene på Utøya kunne også vært stanset lang tidligere dersom kommunikasjonen i politiet hadde vært bedre.

LES HELE RAPPORTEN HER 

HAR DU INNSPILL TIL RAPPORTEN?KONTAKT VG NETT! 

Gjørv mener norske myndigheter har mye å lære av det som skjedde 22. juli.

- Det utslagsgivende er holdninger, kultur og lederskap. Flere av våre anbefalinger vil koste penger, men de vil også effektivisere. Læriongen handler om å strekke seg. Det vikigste kan ikke vedtas, det må utvikles, sier Gjørv.

VGTV:  Se hele fremleggelsen av rapporten her

Kommisjonen mener blant annet at PST må ta mer initiativ og vise større vilje til samarbeid og informasjonsdeling med andre etater, herunder det ordinære politi og Etterretningstjenesten.

- Vi ser for oss et PST med større potensial, og dette må forløses, sier Bech Gjørv.

Artikkelen fortsetter under bildet

JOBB Å GJØRE: Den ferske PST-sjefen Marie Benedicte Bjørnland (47), har flere utfordringer å ta tak i. 22. juli-kommisjonen mener politiet og PST i for liten grad satte i gang nødvendige sikringstiltak mens terrorangrepene pågikk 22. juli. Foto: Foto:HELGE MIKALSEN/VG
JOBB Å GJØRE: Den ferske PST-sjefen Marie Benedicte Bjørnland (47), har flere utfordringer å ta tak i. 22. juli-kommisjonen mener politiet og PST i for liten grad satte i gang nødvendige sikringstiltak mens terrorangrepene pågikk 22. juli. Foto: Foto:HELGE MIKALSEN/VG

Kommisjonen mener også at kompetansen til å løse skarpe oppdrag i politistyrken må økes, operasjonssentralene må være utrustet og bemannet til å fylle sin viktige rolle, og at det må etableres en robust politihelikoptertjeneste i Oslo politidistrikt.

Det bør også bli straffbart å motta terrortrening, mener kommisjonen. De foreslår videre at halvautomatiske våpen forbys, samt at kontrollen med våpen og kjemikalier må bli bedre.

Kommisjonen nevner til sammen 31 punkt som må til for å øke sikkerheten mot fremtidige angrep:

Tiltak på nasjonalt nivå:

1. Kommisjonens viktigste anbefaling er at ledere på alle nivåer i forvaltningen systematisk arbeider med å styrke sine egne og organisasjonenes grunnleggende holdninger og kultur knyttet til risikoerkjennelse, gjennomføringsevne, samhandling, IKT-utnyttelse, og resultatorientert lederskap. For å støtte opp om disse holdningsendringene anbefaler vi i tillegg en rekke mer spesifikke tiltak. Disse må sees i sammenheng med de forutgående kapitler, der de fleste er begrunnet og forklart i mer detalj:

2. Både Regjeringens sikkerhetsutvalg og Kriserådet bør ha jevnlige møter for å orientere seg om utviklingen i det samlede trussel- og risikobildet og sikre god samhandling og respons i lys av utfordringene som avtegner seg. Lederne for PST,
E-tjenesten, NSM og DSB, samt forsvarssjefen, politidirektøren og politimesteren i Oslo bør delta.

3. Et moderne planverk som identifiserer og knytter sammen samfunnets tiltak ved terrortrusler og eventuelle framtidige terrorhandlinger, må etableres. Dette kan gjøres ved å revidere Sivilt beredskapssystem eller ved å erstatte det.

4. Ved eventuelle framtidige angrep og alvorlige trusler må planverk benyttes på alle nivåer. Bruk av planverk må øves jevnlig, både nasjonalt og lokalt. Realistiske redningsaksjoner og håndtering av evakuerte og pårørende bør inngå i øvelsene.

5. Det må etableres gradert samband og rutiner for rask informasjonsflyt til, fra og mellom departementene og deres underliggende etater, også under kriser.

6. Sikkerhetslovens bestemmelser som pålegger tiltak for objektsikring, må gjennomføres på en offensiv måte. NSM må føre tilsyn med objektsikring. Det bør utarbeides en nasjonal objektsikringsplan der oppgavene dimensjoneres og fordeles
mellom politi, Forsvaret og objekteier. Det må gis anledning til å gjennomføre realistiske øvelser på de utvalgte objektene.

7. Justis- og beredskapsdepartementet må sette resultatorientert arbeid med sikkerhet og beredskap høyere på sin agenda, etablere en systematisk arbeidsform rundt sitt samordningsansvar og styrke den strategiske styring og oppfølgning av politiet, PST, NSM og DSB.

Endringer i straffebestemmelser:

8. Dagens straffelov § 161 bør videreføres i den nye straffeloven av 2005, som ennå ikke er trådt i kraft, slik at også oppbygging av kapasitet vil være ulovlig når det er gjort i hensikt å begå alvorlig kriminalitet.

9. Det bør gjøres straffbart å motta terrortrening.

10. Halvautomatiske våpen bør forbys. Kontrollen med våpen og kjemikalier må bli bedre.

Tiltak i politiet:

11. Politidirektoratet må etablere et tydelig målstyringssystem som dekker helheten i etatens oppgaver, og sørge for sammenheng mellom mål, prioriteringer, ressurs- og bemanningsplanlegging,
ressursbruk og rapportering. Den operative virksomheten
må forsterkes. Tydelige krav til responstid, responskvalitet og samsvar mellom oppgaver og bemanning må etableres.

12. Politidirektoratet må ta sterkere ansvar for samordning,
effektivisering og mer enhetlige løsninger i Politi-Norge og for å påse at politiets organisering, på distriktsnivå, og lokalt nivå, er tilstrekkelig robust, både med hensyn til responstid og operasjonsledelsens kapasitet, erfaring og
utrustning.

13. Politidirektoratet må raskt utarbeide en klar, helhetlig IKT-strategi for politiet for å muliggjøre samhandling på operativt og taktisk nivå, og for å kunne analysere, styre, og utvikle etaten strategisk. Det må settes av midler til en rask og effektiv implementering.

14. Operasjonssentralene må være utrustet og bemannet til å fylle sin viktige rolle. Enhetlige løsninger for effektiv varsling mellom distrikter og rask varsling og mobilisering av egne mannskaper må etableres.

15. Den enkelte patrulje må få tilgang til teknologi for skriftlig og visuell informasjonsdeling og opplæring
i systemer som gir dem større evne til å løse sine oppgaver, opptre koordinert og utveksle informasjon mellom alle nivåer i politiet.

16. Kompetansen til å løse skarpe oppdrag i politistyrken må økes. Relevante deler av det som i dag er opplæringen for innsatspersonell i kategori tre, bør også gis innsatspersonell i kategori fire.

17. Det bør etableres en nasjonal politioperativ sentral som en skalerbar del av operasjonssentralen i Oslo, for å muliggjøre en koordinert samhandling av en hendelse som finner sted i flere distrikter eller overskrider kapasiteten til det enkelte
distrikt.

18. Planene om et senter for politiets nasjonale beredskapsressurser bør gjennomføres.

19. Det må etableres en robust politihelikoptertjeneste i Oslo politidistrikt, og det må etableres samarbeidsordninger som sikrer politiet transportkapasitet i andre deler av landet. Politihelikopterets kapasitet og rolle i skarpe situasjoner
må avklares.

Tiltak i Forsvaret:

20. Rask og effektiv helikopterstøtte til politiet i forbindelse med terrorbekjempelse på norsk jord bør bli en dimensjonerende oppgave for Forsvaret. Det bør vurderes om Forsvaret skal ha ytterligere støtteoppgaver til politiet ved terrorangrep.

Tiltak i helsevesenet:

21. Helsevesenet bør opprettholde kapasitet og fleksibilitet
til krisehåndtering inkludert å sikre ressurser til øvelser.

22. Taushetsbestemmelsene i helsepersonelloven bør gjennomgås for å sikre at politiet og pårørende kan få nødvendig informasjon i katastrofesituasjoner.

Tiltak knyttet til redningsetatene:

23. Personell i alle nødetater må trenes for å kunne utnytte potensialet som ligger i Nødnett. Inntil systemet er ferdig etablert i hele landet, må det sikres midlertidige løsninger som ivaretar behov for tilfredsstillende samband.

24. Et oppdatert regel- og planverk for redningstjenesten som avklarer ansvar og roller, må på plass, herunder regler for arbeid i usikrede områder.

Tiltak knyttet til sikkerhets- og etterretningstjenestene:

25. PST må utvikle ledelse, organisasjonskultur, arbeidsprosesser og mål som er bedre tilpasset tjenestens oppgaver, samtidig som rammer satt av hensyn til demokrati og personvern fortsatt respekteres. Særlig viktig er det å utvise større pågåenhet, kreativitet og vilje til å identifisere nye trusler.

26. PST må raskt få på plass en IKT-strategi som kan sikre effektiv informasjonsbearbeidelse og informasjonsdeling internt i organisasjonen.

27. PST må ta mer initiativ og vise større vilje til samarbeid og informasjonsdeling med andre etater, herunder det ordinære politi og Etterretningstjenesten. Taushetsbestemmelsene i lovgivningen bør harmoniseres med det etablerte regelverket
for PSTs arbeid, slik at PST kan få tilgang til relevant informasjon fra andre etater i de tilfeller da de selv har lov til å registrere opplysninger eller opprette sak. Videre bør ikke taushetsbestemmelser være til hinder for at andre offentlige etater kan tipse PST der etatene oppfatter at det
er grunn til å undersøke om det foregår terrorplanlegging.

28. I de tilfeller der PST selv har anledning til å bruke skjulte metoder i Norge, må det avklares at lovgivningen også gjør det mulig for PST å be Etterretningstjenesten om bistand til innhenting av informasjon om norske og utenlandske borgere
i utlandet. Tilsvarende må Justis- og beredskapsdepartementet
avklare at lovgivningen tillater PST å utlevere informasjon fra kommunikasjonskontroll og andre innhentingsmetoder til Etterretningstjenesten der dette er nødvendig for å støtte opp om de to tjenestenes lovlige arbeid.

29. Det eksisterende regelverket for når inngripende metoder som ransaking og avlytting er tillatt, bør få sin parallell i et regelverk for PSTs antiterrorarbeid i det digitale rom.

30. Ved terroranslag eller terrortrusler mot norske interesser må PST være seg bevisst sitt særlige ansvar for proaktivt å informere nasjonale myndigheter og relevante etater om sin vurdering av trussebildet slik at tiltak kan treffes i tide. I tillegg må PST ta større selvstendig initiativ til å avdekke og avverge ytterligere anslag.

31. For å sikre god ressursutnyttelse og optimal bruk av kompetanse og kapasitet til å forebygge, avdekke og bekjempe terrorhandlinger, bør det foretas en gjennomgang av måten de nasjonale sikkerhets- og etterretningstjenestene koordineres
og samhandler på i møte med et usikkert framtidig
trusselbilde.





Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks