Hovedinnhold

22. juli-kommisjonen:

«Ingen i politiet tenkte på politihelikopteret»

* Mens POD ønsket helikopter til Storberget

POLITIHELIKOPTER: I 22. juli-kommisjonens rapport møter både Oslo-politiet og Politidirektoratet knallhard kritikk for ikke å ha mobilisert politihelikopteret. Foto: JAN OVIND, NTB SCANPIX
POLITIHELIKOPTER: I 22. juli-kommisjonens rapport møter både Oslo-politiet og Politidirektoratet knallhard kritikk for ikke å ha mobilisert politihelikopteret. Foto: JAN OVIND, NTB SCANPIX
I de første timene etter terrorangrepene 22. juli i fjor var det ingen i Oslo-politiet som tenkte tanken om å mobilisere politihelikopteret.

Det kommer frem av 22. juli-kommisjonens rapport som ble offentliggjort tidligere i dag.

LES RAPPORTEN HER

Ingen tenkte på helikopteret

Politihelikopteret ble som kjent ikke mobilisert før over en halvtime etter at massemorder Anders Behring Breivik (33) hadde blitt pågrepet på Utøya.

I rapporten på nesten 500 sider møter både Oslo-politiet og Politidirektoratet knallhard kritikk for ikke å ha mobilisert det etter hvert så mye omtalte helikopteret.

«Verken operasjonssentralen, fungerende politimester eller de stabsfunksjonene som tidlig var i drift, tenkte på muligheten for å mobilisere politihelikopteret. Operasjonsleder brukte heller ikke planverket for bombeeksplosjoner hvor det framgår at politihelikopteret skal mobiliseres. Politidirektoratet (POD) traff heller ingen tiltak for å mobilisere helikopteret til aksjonen tidlig.», skriver 22. juli-kommisjonen i rapporten:

«Det ble heller ikke tatt initiativ til å forsøke å raskt mobilisere Forsvarets helikoptre eller improvisere ved bruk av sivile helikoptre.»

- Alle må her si seg enig i kommisjonens vurdering, at her hadde det vært naturlig å tenke på helikopteret på et tidligere tidspunkt, sier tidligere forsvarssjef Sverre Diesen til VG.

Avslo hendelsen fra POD

I rapporten kommer det også frem at Politidirektoratet ba Forsvaret om helikoptertransport av daværende justisminister, Knut Storberget (Ap), halvannen time etter angrepet mot regjeringskvartalet. Helikopteret som var ønsket var Sea King-helikopteret som sto på Voldsløkka. Stoberget befant seg da i Engerdal i Østerdalen.

Henvendelsen til Forsvaret ble gjentatt ytterligere én gang noen minutter seinere - på et tidspunkt da ingen i POD eller i Oslo-politiet som tenkte på politihelikopteret, ifølge kommisjonen.

PODs henvendelsen ble avslått av Forsvarets operative hovedkvarter i samråd med Hovedredningssentralen.

«Kommisjonen mener det ikke er noen tvil om at politihelikopteret ville ha vært et meget relevant verktøy for politiet den 22/7, og at det ville ha vært naturlig å forsøke å mobilisere dette umiddelbart for observasjon og sikring.», skriver 22. juli-kommisjonen.

Først klokken 19.09 ble politihelikopteret mobilisert av sjefen for spesialseksjonen i Oslo politidistrikt som anså helikopteret som en nyttig ressurs. Han møtte frivillig på politihuset på Grønland klokken 17.30.

Politiet ga misvisende informasjon

Gjennomgangen har også vist at politiet ga misvisende opplysninger til innringere og publikum om helikopterets rolle i aksjonen, ved å antyde at helikopter var mobilisert og underveis, ifølge kommisjonen.

«I tidsrommet 17.42-18.00 opplyste også Oslo politidistrikt flere som ringte om skytingen på Utøya, at Beredskapstroppen og helikopter var mobilisert, og etter hvert ble det også sagt at
«heli er på vei». Det var ikke saklig grunnlag for å
gi denne informasjonen», skriver kommisjonen i rapporten.

Ingen beredskapsordning for mannskapet

Politiets helikoptertjeneste var feriestengt i hele fjor sommer mens mannskapet avviklet fellesferie i perioden 11. juli til 7. august. Det eksisterte heller ikke noen beredskapsordning for mannskapet - noe både Oslo-politiet, POD og Justisdepartementet var kjent med, ifølge 22. juli-rapporten.

«Den 21. juli hadde en politipilot i ferietiden flydd helikopteret fra Råde, der det hadde vært lakkert, via Eggemoen over Utøya, til Gardermoen. Piloten var derfor kjent med at helikopteret var operativt, med unntak av at en antenne som måler avstanden fra helikopteret og ned til bakken, var umontert.», skriver 22. juli-kommisjonen.

I fjor høst kom det frem motstridende opplysninger i media om politihelikopteret kunne benyttes som en ildstøtteplattform eller ikke. 22. juli-kommisjonen er ikke i tvil:

«Politihelikopteret er ikke godkjent for å brukes som ildstøtteplattform for en skarpskytter, men det er teknisk mulig å anlegge skytterstilling om bord. Ingen av føringsdokumentene beskriver denne type oppdrag direkte, men i en nødssituasjon, og dersom fartøysjefen aksepterer det, kan det gjøres.»

Ifølge 22. juli-kommisjonen, har det aldri blitt løsnet skudd fra politihelikopteret, men de opplyser i rapporten at «helikopteret som mulig ildstøtteplattform er også omtalt i tiltakskortet til innsatsleder i Oslo politidistrikt».

Diesen er mer usikker på om helikopteret faktisk kunne egnet seg som en improvisert ildstøtte plattform, slik kommisjonen påpeker.

- Man må ta høyde for at helikopteret da måtte ha kommet nok ned i høyde for å unngå uønskede effekter på den ytre ballistikken og nært nok til å ikke treffe andre enn gjerningsmannen. Det betyr at man ville hatt en skytterkonkurranse mellom en gjerningsmann som bare trenger å treffe en låvedør, altså et helikopter, mens skarpskytteren måtte ha truffet en svært liten blink.

Ble kjent i 2007-2008

I rapporten påpekes det at svekkelsen av politiets helikoptertjeneste startet i 2007-2008. Politidirektoratet ba da Oslo politidistrikt om å spare fem millioner kroner på helikoptertjenesten - noe politimesteren tok videre til Justisdepartementet og forklarte at det ville få konsekvenser for beredskapen.

Samtidig forlenget Forsvaret sitt helikopterbidrag i Afghanistan og hadde derfor ikke mulighet til å opprettholde sitt bidrag til den nasjonale kontraterrorberedskapen. Det fikk følger for politiet, som var avhengig av Bell 412-helikoptrene.

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks