Hovedinnhold

Nordnorsk laksesjef like rik som Bjørn Kjos:

Tar oppgjør med lakse-kritikerne

<p>LAKSEMANN: Nordlaks-sjef Inge Berg er god for over tre milliarder kroner, men er fortsatt aktiv i fabrikken hvor den ene laksen etter den andre er på vei mot pakking.</p>

LAKSEMANN: Nordlaks-sjef Inge Berg er god for over tre milliarder kroner, men er fortsatt aktiv i fabrikken hvor den ene laksen etter den andre er på vei mot pakking.

Foto: Terje Mortensen, VG
Han har bygd opp en av Norges største laksesuksesser og er blitt like rik som Bjørn Kjos. Nå slår fiskemilliardær Inge Berg hardt tilbake mot kritikken mot oppdrettsnæringen.

– Jeg er så lei av alle som bare hakker og er negative. Det gjelder spesielt dere journalister fra hovedstaden som bare er ute etter kritiske vinklinger. Er det derfor du har kommet?

Inge Berg sitter på kontoret sitt i annen etasje utenfor Stokmarknes og ser ut over merden der den slakteferdige fisken venter før den ender i slakteriet i første etasje og senere på ditt matbord. 

Bakgrunn:Her er kartet som får ekspertene til å slå laksealarm

– Ensidig negativ fokus

Vi forklarer at årsaken til at vi er på besøk, er at den alvorlige virus-sykdommen ILA gjør at de må slakte ned og fjerne all laksen i Lofoten og deler av Vesterålen, hvor han holder til. Og fordi flere eksperter er klare på at videre ekspansjon må stanses, fordi lus og bruken av medikamenter for å bli kvitt den, er uholdbar. Fagfolkene er uenige om hvor sunn opprettslaksen egentlig er. Mens noen har friskmeldt den helt, mener andre at den tvert imot kan inneholde stoffer vi ikke bør ha i oss. 

– Deler av bransjen har utfordringer med lus og medikamentbruk. Men det er ensidig fokus på alt det negative. Sannheten er at bransjen har tatt ansvar og at vi er i ferd med å finne modeller som gjør at jeg er optimist: Jeg tror vi skal greie å være kvitt luseproblemet inne tre år.

– Hvordan skal dere gjøre det?

– Vi har begynt med systematisk, koordinert brakklegging, slik at store produksjonsområder står tomme lenge nok til at det ikke er lus der. Vi bytter på brakkleggingen, slik at omtrent halvparten av lokalitetene våre står tomme. Problemet har vært at vi ikke har fått til en koordinering med andre produsenter i området. Men det har vi fått til nå.

Les også: Virus har tømt Lofoten for laks

– Veldig optimist

– Betyr det at deres samkjører slik at merdene i en hel fjord står tomme, slik at lus ikke samler seg der?

– Ja, vi har fått til en soneinndeling som vi allerede ser god effekt av enkelte steder, og som jeg har stor tro på at vil gi svært gode resultater i mange områder fremover.

– Men fortsatt er det slik at det er brukt så mye medisiner mot lus, at den er blitt resistent mot medisinene?

– Det er en utfordring, men også der er jeg veldig optimistisk. Vi har nå funnet en rekke teknikker som gjør at vi kan greie oss uten medisiner for å bli kvitt lusa. Vi har i dag flere lokaliteter som ikke er behandlet med medikamenter enn lokaliteter som er behandlet.

Les også:Fagfolk er uenige om hvor sunn oppdrettslaksen egentlig er

Gigantisk havfarm

Han setter seg foran pc’en og viser oss en video hvor fisken svømmer gjennom et rør med varmt vann.

– Det varme vannet gjør at lusa slipper taket, og dør. Vi bruker også andre teknikker, som gjør at lusa slipper. I tillegg har vi søkt om å bygge en mobil havfarm, som gjør at vi frakter fisken ut til havs i siste del av produksjonen. I havfarmen får vi vesentlig bedre industrielle løsninger for å hindre lusepåslag, større avstander mellom anleggene og kortere produksjonstid. Det korter også ned tiden fisken står i fjorden.

Han viser oss en modell av den 430 meter lange havfarmen/båten, som skal fylles med seks merder med kapasitet for 10 000 tonn laks.

Les også: Dømt til fengsel for lusejuks

Artikkelen fortsetter under bildet

<p>MULIG FREMTIDSLØSNING: Denne modellen av den 430 meter lange havfarmen/båten til Nordlaks skal fylles med seks merder med kapasitet for 10 000 tonn laks. Det kan flytte oppdrett ut av fjordene. Pris: 600-700 millioner kroner. Illustrasjon: Nordlaks.</p>

MULIG FREMTIDSLØSNING: Denne modellen av den 430 meter lange havfarmen/båten til Nordlaks skal fylles med seks merder med kapasitet for 10 000 tonn laks. Det kan flytte oppdrett ut av fjordene. Pris: 600-700 millioner kroner. Illustrasjon: Nordlaks.

– Jeg er så optimistisk at jeg vil si at jeg tror vi skal kunne drive uten medikamenter i løpet av tre år.

– Og tilnærmet lusefri?

– Lus vil alltid eksistere. Spørsmålet er hvor mye vi kan akseptere. Jeg mener kravet om at det bare skal være 0,5 lus pr. fisk har bidratt til at lusa enkelte steder har blitt dønn resistent mot medisiner.

VGTV: Lars og Lars om lakselus

Angriper dagens lusemål

Han slår oppgitt ut med armene.

– Lavere lusekrav er ikke synonymt med mer bærekraftig produksjon. Da jeg begynte kunne det være 20-30 lus per fisk, som vi plukket av dem på slakteriet. Så kom det krav om at det bare kunne være fire lus per laks, så to lus og nå bare 0,5 lus. Denne utviklingen har ført til at bruken av kjemikalier økt så mye at lusa er blitt resistent, sier han og fortsetter:

– Vi må ikke glemme at villfisk, generelt har i alle tider hatt høyere nivå av lus enn det vi i dag har i norske oppdrettsanlegg. Dette gjelder også arter av fisk og lus som oppdrettsnæringen ikke påvirker.

Les også: Anmeldte laksegigant

– Har du noe bedre løsning enn en grense for hvor mange lus en laks skal ha?

– Ja, jeg mener vi i stedet for et rigid nivåbasert system bør gå over på en ordning med utslippstillatelse hvor den totale belastningen er avgjørende: Hvis det er mindre fisk i en fjord kan det aksepteres noe mer lus pr fisk. Er det mye fisk, må det være lavere andel lus.

– En annen utfordring er at rekefiskerne mener medisinbruk og ikke minst all avføringen fra laksen, svekker den biologiske balansen i fjorden, og bidrar til at rekene forsvinner?

– Jeg ser det er en rekke påstander om det, men det er lite som foreløpig kan dokumenteres. Slik vi driver i dag, med systematisk miljøovervåking og brakklegging mellom produksjonssykluser, får vi til en balanse som gjør at vi unngår opphopning av næringssalter. Det vil også bidra betydelig hvis vi greier å fjerne medisinbruken. Og la meg understreke at alle i næringen er bekymret for dette og jobbe hardt mot et felle mål som er å redusere medikamentbruken.

Les også:Slik kan fremtidens lakseoppdrett se ut

– Flytter aldri på land

Han sier at såkalte lukkede anlegg i fjordene, hvor lusa holdes ute ved å pumpe opp vann fra dypet, kan være et godt supplement, men at det aldri kommer til å erstatte de tradisjonelle merdene.

<p>GLALAKS: Inge Berg sier han og Bjørn Kjos i hvert fall har en ting til felles: God humør.</p>

GLALAKS: Inge Berg sier han og Bjørn Kjos i hvert fall har en ting til felles: God humør.

Foto: Terje Mortensen, VG

– Det vil aldri skje. Å produsere laks i sjøen her nord, er et så stort fortrinn, som vi aldri kan gi fra oss. Det er dette som gjør oss konkurransedyktig på kvalitet, pris og miljø i forhold til andre nasjoner. Mister vi dette fortrinnet vil det ikke lenger være noen grunn til å produsere laks i Norge. I tillegg vil det å ta næringssaltene på land være det motsatte av bærekraft, havet trenger næring som en åker trenger gjødsel men det er dette som er vanskelig å forstå i en tabloid verden.

– Kartet som viser alle anleggene, forteller at det allerede er svært mange oppdrettsanlegg i Norge?

– Det gir et noe skjevt bilde, fordi det alltid vil være anlegg som står tomme. Ser man historisk på det, er også antallet lokaliteter kraftig redusert de siste årene. Og med vårt nye soneopplegg vil bare halvparten være i bruk om gangen.

Permittert

Neste måned blir 150 ansatte ved fabrikken permittert.

- Dette har ikke bakgrunn i ILA-situasjonen, men i at myndighetenes produksjonsreguleringer hindrer oss i å forskyve deler av slaktingen fra høsten til vinteren. Slik reguleringene er i dag må vi slakte om høsten, når det er god vekst, og lite om vinteren, når det er l av vekst. Dette medfører dessverre årlige permitteringer, og ustabile leveranser til markedet.

.

Les også:Garanterer for antibiotikafri oppdrettslaks

– Som en storby

Vi går ut til merden på utsiden, som er full av stor laks som skal inn og slaktes. Han går med vante skritt langs merdekanten. Det ligger noen døde laks i merden.

– I denne merden er det rundt 100 000 fisk. Det er det samme som en storby; der bor det også endel mennesker med skavanker. Sånn er det naturligvis også her. Det er en del av naturen.

Nordlakssjefen er ingen beskjeden skrivebordsdirektør. Han har grove never og har drevet frem selskapet, fisk for fisk.

Sulten?Fem lakseretter

God for 3,4 milliarder kroner

Han overtok et lite selskap og har utviklet det til å bli en av de største i Nord-Norge med milliardomsetning.

I dag har selskapet 37 lokaliteter og over 200 merder med oppdrettslaks.

Han står på plassen bak Norwegian-sjef Bjørn Kjos på Kapitals liste over landets rikeste: Han er Norge 60. rikeste med en formue på 3,4 milliarder kroner.

– Vi har det til felles at han også har skjønt at godt humør er viktig. Vår havfarm skal bli vår nærings dreamliner, hvis vi får lov, sier han.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene