Hovedinnhold

Jøder i Norge savner politibeskyttelse

BESKUTT FØR: Synagogen i Oslo ble pepret med kuler i 2006. Arfan Bhatti er dømt for psykisk medvirkning til skytingen. Foto: NASJONALMUSEET
BESKUTT FØR: Synagogen i Oslo ble pepret med kuler i 2006. Arfan Bhatti er dømt for psykisk medvirkning til skytingen. Foto: NASJONALMUSEET
(VG Nett) Jøder i Norge føler seg utrygge i kjølvannet av terrorangrep i andre europeiske land.

Denne saken handler om:

Tips oss


I rapporten fra Organisasjonen for Samarbeid og Sikkerhet i Europa (OSSE) om hatkriminalitet i Norge, får norske myndigheter hard kritikk for ikke å beskytte synagogen.

«Myndighetene har betalt for noe beskyttelse rundt bygningen. Men vaktholdet må de ta ansvar for selv, noe som innebærer en stor økonomisk belastning for en så liten andel av befolkningen», heter det i rapporten.

I forrige uke ble det også kjent at deltakere på et jaktkurs skal ha kommet med ekstreme trusler mot jøder.

SVARER: Stabssjef Johan Fredriksen i Oslo politidistrikt. Foto: HELGE MIKALSEN / VG
SVARER: Stabssjef Johan Fredriksen i Oslo politidistrikt. Foto: HELGE MIKALSEN / VG


Det jødiske samfunnet i Oslo har en rekke ganger opplevd at de ikke får politibeskykttelse, at politiet ikke tar kontakt på eget initiativ og at henvendelser ikke besvares opplyser forstander Ervin Kohn.

Han lister blant annet opp disse eksemplene:

*** Deler av de jødiske høytidene i høst ble avviklet uten at politiet hadde noe vakthold på plass.

*** Etter en bombe mot en jødiske barnehage i Malmø var det helt stille fra politiet og det ble ikke satt inn noe vakthold ved synagogen, eldresenteret eller barnehagen i Oslo.

*** Da Mohammed Merah i mars i år skjøt og drepte åtte under flere angrep, bant annet på en jødisk skole i Toulouse, ble det ikke satt inn noe vakthold i Oslo.

BLE KONTAKTET: Statssekretær Pål Lønseth (Ap). Foto: KNUT ERIK KNUDSEN / VG
BLE KONTAKTET: Statssekretær Pål Lønseth (Ap). Foto: KNUT ERIK KNUDSEN / VG


Fram til for et par år siden var det permanent vakthold utenfor synagogen ved gudstjenestene på lørdager, etter at gjerningsmenn skjøt med grovkalibret ammunisjon mot bygget i 2006. Arfan Bhatti ble dømt for psykisk medvirkning til skuddene og hærverk på bygning.

- Foreldre ringer meg og spør om det er trygt å ta med barna i barnehagen i dag, sier Kohn, som forteller at det er vanskelig å vite hva man skal svare.

- Jeg sier at politiet beskytter oss, men at det må være opp til hver enkelt å gjøre sine egne vurderinger, sier Koh.
Han mener bedre vakthold er særlig viktig under jødiske høytider.

- Det har også en preventiv effekt og en psykologisk effekt at man ser at politiet er til stede. Det påvirker opplevd trygghet sier Kohn.

Sannsynlig terrormål

En kilde med inngående kjennskap til trusselbilder mot jøder i Europa mener at det er mer sannsynlig at terror vil ramme jødiske mål som synagoger, skoler og barnehager, enn ambassadebygninger. Kilden understreker at det ikke finnes kjente trusler i Norge, men at antisemittiske angrep i Europa gjerne har en følgeeffekt.

- Det er en historikk her der det har vært hendelser tidligere. Men vi kommer ikke utenom at det uansett vil være et misforhold mellom ønsket om beskyttelse og hva politiet er i stand til å gjennomføre. Vi forholder oss til gjeldende trusselvurderinger og de opplysninger politiet. har tilgang til. Har vi opplysninger som tilsier at noe vil skje, reagerer vi, sier stabssjef Johan Fredriksen i Oslo politidistrikt.

- Hvis Det Mosaiske Trossamfundet opplever at de ikke får svar, er det beklagelig. Når det er sagt, er ikke det best å ha dialog om dette gjennom mediene, påpeker stabssjefen.

Vil gå gjennom rutiner

Han tar likevel selvkritikk på vegne av politietaten.

- Vi vil ettergå rutinene. En god kommunikasjon er bra for begge parter.

Kontaktet Justisdepartementet

Han bekrefter at politiet satte inn vakthold ved Synagogen under høstens jødiske høytidsfeiring etter at Kohn skrev til statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet (JD).

- Da ble saksbehandleren oppmerksom på brevet, men slik jeg oppfatter det var arbeidet med dette da allerede i gang, sier Fredriksen.

- Ut på dagen ble jeg også konfrontert med at det var et behov for dette og sa at da responderer vi bare på det.

Justisdepartementet ønsker ikke å kommentere saken.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks