Hovedinnhold

Mener Listhaug ikke lytter til kritikk

... men Venstre og KrF kan bli tvunget til å godta strengere krav

<p>BER OM RO: Innvandringsminister Sylvi Litshaug (Frp) ber om arbeidsro, mens Venstre-leder Trine Ske Grande ber henne legge vekk forslagene, og KrF-leder Knut Arild Hareide ber om nye samtaler.</p>

BER OM RO: Innvandringsminister Sylvi Litshaug (Frp) ber om arbeidsro, mens Venstre-leder Trine Ske Grande ber henne legge vekk forslagene, og KrF-leder Knut Arild Hareide ber om nye samtaler.

Foto: Trond Solberg
KrF-leder Knut Arild Hareide mener Sylvi Listhaug (Frp) må  lytte mer til kritikken mot henne. Men ett av de omstridte forslagene har han selv gått med på.

Hareide rister på hodet over at innvandringsminister Listhaug etter dager med hard kritikk nekter å vike, og står hardt på at hennes forslag er «viktige for landet».

– At Listhaug er uenig med KrF og Venstre er ikke så overraskende. Men jeg reagerer på at hun ikke tar det på alvor at regjeringens underliggende etater påpeker rene faktafeil i forslagene hennes, og viser til at dette er hastverksarbeid, sier Hareide til VG.

– Samtidig dras det i tvil om forslagene hennes er i tråd med Norges internasjonale forpliktelser, som FNs Flyktningekonvensjon, og det er alvorlig, fortsetter han.

Skaper frykt

Hareide reagerer på  intervjuet Listhaug har gjort med VG og som han mener viser en tone som ikke innbyr til samarbeid.

– Det Listhaug sier til VG er ikke akkurat noen invitasjon til oss som er uenige, og det går i en annen retning enn statsminister Erna Solberg, som jo har sagt at «regjeringen er på tilbudssiden», sier Hareide.

– Listhaug sier til oss at det er «oppsiktsvekkende dersom man nå er mest opptatt av å påføre meg og regjeringen nederlag, i stedet for å tenke langsiktig på hvordan vi skal styre landet». Er dere ute etter å ta henne?

– Nei, det er politikken vi vil endre. Listhaug får jo slakt av sine egne etater, sier Hareide, og viser til det kritiske høringssvaret fra Utlendingsdirektoratet (UDI).

– Jeg mener også at Listhaug som statsråd har et ansvar for at hennes språkbruk ikke skaper uro og frykt, fortsetter Hareide.

Vil ha nye samtaler

Listhaug gikk onsdag ettermiddag ut og ba om «arbeidsro» for å gå gjennom høringssvarene som har kommet inn til forslagene til innstramminger i Utlendingsloven.

Det ba hun om etter at Venstre hadde gått knallhardt ut og bedt henne legge alle sine 40 forslag tilbake i skuffen.

Men det betyr ikke at alle forslagene forkastes. Både Venstre, KrF, Ap og Sp støtter fortsatt regjeringspartiene Høyre og Frp i flertallet av innstrammingene. KrF ber Listhaug ta et grep for å bedre samarbeidet.

– Hun har to alternativer: Det ene er å komme tilbake til Stortinget med et endelig utkast til forslag, og så ta debatten der. Eller så kan hun invitere partiene som gikk med på asylforliket før jul til nye samtaler. Å invitere til en slik samtale er mitt råd til Listhaug.

Listhaug har ikke svart på VGs henvendelse om hun vil invitere til noen slik samtale. Fra hennes rådgivere gjentas det at man ønsker «arbeidsro for å gjennomgå høringssvarene», men man sier at det er «naturlig med samtaler med forlikspartiene.» (Les hele svaret nederst i saken)

Dette er de uenige om

Av de totalt 40 forslagene som Listhaug har sendt ut på høring, er det særlig tre som møter motstand:

** Regjeringen har en avtale med Venstre og KrF om å øke fra tre til fem års botid for å kunne søke permanent opphold, men i tillegg vil de legge inn krav om «tre års selvforsørgelse».

En gjennomgang VG har gjort viser at dette betyr at langt over halvparten ikke oppfyller kravene selv etter fem år. Venstre og KrF har vært kritiske til dette forslaget, og Arbeiderpartiet har sagt at de er imot en slik innstramming.

** Det andre området som er svært omstridt, er forslaget om at enslige, mindreårige asylsøkere kun skal få midlertidige opphold fram til de fyller 18 år. Venstre og KrF er negative.

Les også: Slik tok Listhaug feil om «ankerbarna»

** Men, det er det tredje omstridte punktet som er mest vrient: Regjeringen vil stramme inn på retten til familiegjenforening, ved blant annet å innføre et krav om fire års botid i Norge, mens man er under arbeid eller i utdanning, før man kan søke.

Dette er både Venstre, KrF og Ap mot, fordi det blir advart mot at det kan svekke integreringen. Det advares også mot at dette forslaget kan stride mot «retten til et familieliv», og dermed bryte med menneskerettighetene.

Bakgrunn: Jagland i brev til Norge: Fare for å bryte menneskerettighetene

Gikk med på strengere krav

Det som har fått mindre oppmerksomhet er at det i samme punkt foreslås å øke det såkalte underholdskravet, som er et minstekrav for hva en flyktning må tjene for å kunne søke familiegjenforening. Regjeringen vil øke dette fra dagens nivå på 252.472 kroner til lønnstrinn 24, som per i dag er på 305.200 kroner.

Nøyaktig det samme gikk KrF og Venstre med på under asylforhandlingene i forkant av avtalen om å samarbeide med regjeringen.

– Det er riktig at et økt inntektskrav ble diskutert i Nydalen i 2013, men det er når dette settes sammen med et nytt botidskrav på fire år, at vi mener dette er urimelig, sier Hareide.

Venstre-leder Trine Skei Grande har ikke svart på VGs henvendelser om denne saken, men VG er kjent med at Venstre helst vil reforhandle også dette punktet, ettersom det ble vedtatt før asylsituasjonen i Norge var en helt annen.

Da Venstre gikk med på økt inntektskrav i 2013, fikk de også med et forbehold om at det skulle tas en «liberal skjønnsvurdering» av inntektsevne - noe som ikke er tatt med i forslaget nå.

KrF har heller ikke bestemt seg for hvordan de vil forholde seg til inntektskravet som foreslås nå. De mener avtalen de gikk med på i 2013 om økt inntektskrav hadde unntak for dem med flyktningstatus, noe Listhaugs forslag ikke nevner.

Vil «holde trykket oppe»

For regjeringen er det en forutsetning at både asylavtalen med Venstre og KrF fra 2013, og asylforliket i Stortinget vedtatt før jul, etterleves. Listhaug har ikke hatt anledning til å svare VG, men partileder og finansminister Siv Jensen (Frp) er klar i sine svar:

– Det er viktig at vi holder trykket oppe, for det er helt avgjørende at vi klarer å stramme inn i asyl- og innvandringspolitikken av hensyn til utviklingen i Norge framover, sier hun til NTB.

Jensen «tar til etterretning» Venstres nei til forslagene regjeringen sendte på høring.

– Samtidig har jeg merket meg at mange partier på Stortinget i utgangspunktet var enige i behovet for å stramme inn. Det håper jeg de fortsatt er når regjeringen legger fram tiltak for Stortinget, sier hun.

Listhaug selv har vært opptatt i møter hele torsdag, men departementet har sendt VG følgende skriftlige svar fra Marit Berger Røsland (H), statssekretær justis- og beredskapsdepartementet:

«Vi kommer nå til å gå gjennom de over 220 høringsuttalelsene som har kommet inn, og jobbe frem et lovforslag til Stortinget raskt. Det er naturlig å ha samtaler med alle som sto bak det brede forliket før regjeringen legger frem forslag til nødvendige innstramninger.

Det var et bredt flertall i Stortinget som før jul ønsket innstramninger for å få kontroll over tilstrømningen til Norge. Det var rekordhøye ankomsttall til Europa i januar og behovet å foreta innstramninger i regelverket er fortsatt i høyeste grad til stede.»

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks