Hovedinnhold

Har hatt flertall i to og et halvt år:

Asyl-tiltakene Frp ikke har gjennomført

<p>ROMJULSPAKKEN: Bare dager etter at hun ble innvandrings- og integreringsminister la Sylvi Listhaug (Frp) frem en lang liste over forslag til innstramminger.</p>

ROMJULSPAKKEN: Bare dager etter at hun ble innvandrings- og integreringsminister la Sylvi Listhaug (Frp) frem en lang liste over forslag til innstramminger.

Foto: Terje Bringedal, VG
I 2013 fikk Frp med seg KrF og Venstre på en avtale om en rekke innstramminger. To og et halvt år senere er de fortsatt ikke innført.

Etter at hun ble utnevnt som innvandrings- og integreringsminister har Sylvi Listhaug (Frp) vært svært tydelig på at hun frykter konsekvensene av en for stor asyltilstrømming til Norge.

Hun splitter Norge i to: Folket elsker og misliker Syliv Listhaug

Med uttrykk som at asylsøkerne «bæres på gullstol», sender «ankerbarn» og at nordmenn var «godhetstyranner» har Listhaug (38) provosert, men uttrykt sin tydelige bekymring.

– Det er klart jeg er bekymret for mine barns fremtid. Hvis vi ikke får kontroll over antallet som kommer til Norge, kommer det til å bety at vi må kutte i velferdsordningene og velferdstjenestene som vi er blitt vant til, sa Listhaug til Aftenposten i januar.

Få full oversikt: Her er Sylvi Listhaugs asyl-forslag

Bruker god tid

Men til tross for at Listhaug mener det haster med å skjerpe reglene for hvem som kan få opphold i Norge og hvilke krav som skal stilles til dem som får opphold, så har flere tiltak stått klare til å bli innført over lengre tid.

Erna sendte sms: Fisket etter asyl-støtte

Og i utgangspunktet har regjeringen mulighet til å få flertall for alle forslagene med Venstre og KrF.

Listhaug overtok først ansvaret for innvandrings- og integreringspolitikken 16. desember i fjor. Frem til da hadde to Frp-statsråder delt på ansvaret: justisminister Anders Anundsen og integreringsminister Solveig Horne.

Her er oversikten over forslagene regjeringen ikke har gjennomført eller iverksatt:

Familiegjenforening: Heve underholdskravet i saker om familieetablering, men innføre mer liberale skjønnsvurderinger i forbindelse med herboende eller utlendingens inntektsevne. Forslag sendt på høring juni 2014.
Status: Ikke gjennomført.

Midlertidig opphold: Heve kravet om botid for permanent oppholdstillatelse fra tre til fem år. Sendt på høring mars 2015.
Status: Ikke gjennomført.

24-årsgrense: Innføre en 24 års-grense for familieetablering, med liberale skjønnsvurderinger, ut fra at hensikten med endringen er å bekjempe tvangsekteskap og sikre at paret kan forsørge seg selv. Sendt på høring juni 2014.
Status: Ikke gjennomført.

Forslag om ny hjemmel for pågripelse og fengsling sendt på høring juli 2015.
Status: Ikke gjennomført.

Retursentre: Utvikle to nye typer mottak; integreringsmottak for dem som venter på bostedskommune og retursentre for personer og familier med endelig avslag. Det er ikke satt av penger til dette i regjeringens budsjettforslag.
Status: Ikke gjennomført.

Færre klagemuligheter: Begrense muligheten for å fremme omgjøringsbegjæringer ved å gjennomføre endringene foreslått i Prop. 180 L (2012-2013) som innebærer raskere og mer effektiv behandling av grunnløse omgjøringsanmodninger. Høring avsluttet 1. februar 2016.
Status: Ikke gjennomført.

Krav statsborgerskap: Alle som søker norsk statsborgerskap skal beherske et minimum av norsk muntlig og gjennomgå en test i samfunnskunnskap. Sendt på høring oktober 2014 og trer i kraft 1. juli 2016.
Status: Ikke gjennomført.

<p>HADDE ANSVARET: Justisminister Anders Anundsen (Frp), her på vei inn på KrF-leder Knut Arild Hareides kontor på Stortinget sammen med ekspedisjonssjef Terje Sjeggestad og statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) fra Justis- og beredskapsdepartementet.</p>

HADDE ANSVARET: Justisminister Anders Anundsen (Frp), her på vei inn på KrF-leder Knut Arild Hareides kontor på Stortinget sammen med ekspedisjonssjef Terje Sjeggestad og statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Foto: Jan Petter Lynau, VG

Mangler gjennomføringskraft

Da Høyre-leder Erna Solberg og Frp-leder Siv Jensen gikk til valg i 2013 var det med lovnader om å få mer gjennomføringskraft i regjeringen. Nå skulle ting gå raskere.

Nestleder i Arbeiderpartiet, Trond Giske, mener denne listen viser at regjeringen er tvert i mot ble mer opptatt av å lage støy og bråk enn faktisk å gjennomføre politikk.

Nye tall: Asylstrømmen til Norge stuper

– Arbeiderpartiet er ikke enig i all politikken regjeringen ønsker seg på dette feltet. Men det er spesielt å se hvordan de har forhandlet seg frem til flertall for politikken, men velger ikke å bruke det flertallet de har, sier Giske, og konkluderer:

– Det er en oppsiktsvekkende mangel på gjennomføringskraft. For meg ser det ut som om denne regjeringen er mer opptatt av sitt eget image enn å holde løftene de har gitt til velgerne sine.

<p>AP-NESTLEDER: Trond Giske.</p>

AP-NESTLEDER: Trond Giske.

Foto: Harald Henden, VG

Giske sier han på nytt opplever at regjeringen jobber tregt nå om dagen:

– Se bare på forslagene Listhaug presenterte i romjulen. Da kortet regjeringen ned høringsfristen fordi vi hadde så dårlig tid. Når høringsrunden nå er over, så sier regjeringen plutselig at de skal bruke god tid - helt til april - før de sender forslagene til Stortinget, sier Giske.

Frp: Alternativet er flere byråkrater

Sylvi Listhaug har ikke tid til å besvare et eneste spørsmål om noe som helst før mandag, opplyser statssekretær Hanne Iversen.

Statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) sier imidlertid at han ikke synes regjeringen jobber tregt.

– Det er helt feil. Da vi kom inn i regjering for drøyt to år siden la vi en plan for hva vi skulle gjennomføre i løpet av fire år. Siden den gang har denne regjeringen fått til større og viktigere endringer i innvandringspolitikken enn det Arbeiderpartiet klarte på åtte år. Vi har fire år på å gjennomføre denne politikken, og det skal vi bruke godt.

– Men er det slik at dere må bruke fire år?

– Alternativet hadde vært å ansette flere byråkrater for å øke kapasiteten. Det mener vi er en dårlig løsning.

– Hvorfor tar disse tiltakene så lang tid å gjennomføre?

– Det er slik at for å endre lover og regler, så må det gjennomføres utredninger, det skal holdes høringer og vi skal ha forsvarlige prosesser. Da må vi nødvendigvis bruke litt tid.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks