Hovedinnhold

Svært høy arbeidsledighet blant transpersoner

UTEN ARBEID: NAV har ingen oversikt over om arbeidsledigheten blant transpersoner er høyere, men europeiske studier indikerer enn voldsom forskjell. Bildet er fra NAV-kontoret i Akersgata i Oslo. Foto: Lise åserud, NTB Scanpix
UTEN ARBEID: NAV har ingen oversikt over om arbeidsledigheten blant transpersoner er høyere, men europeiske studier indikerer enn voldsom forskjell. Bildet er fra NAV-kontoret i Akersgata i Oslo. Foto: Lise åserud, NTB Scanpix
Europeiske studier viser at kun 40 prosent av transpersoner er i betalt arbeid. - Kvalifiserte mennesker diskrimineres, sier jurist Lene Løvdal.

Denne saken handler om:

Transpersoner i Norge

  • Det lever rundt 20 000 mennesker med transpersoner i Norge.
  • 386 pasienter var i aktiv utredning eller behandling på Rikshospitalet i 2012. Tilsvarende tall finnes ikke for årene før.
  • Rundt 500 mennesker har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling på Rikshospitalet og fått endret sitt personnummer i Norge siden 1963.
  • Gjennomsnittsalder for pasientene som får et behandlingstilbud på Rikshospitalet er ca. 20 år.
  • Diagnostiseringen og behandlingen tar i gjennomsnitt åtte til 10 år.
  • Kilde: Alskens Folk/Rikshospitalet/HBRS

VG har den siste tiden kartlagt hvordan transpersoner blir behandlet i helsevesenet og samfunnet generelt. I reportasjen Ingentransland  forteller de kjønnsopererte mennene Ole og Håkon om sine opplevelser på Rikshospitalet. De ønsker at norske myndigheter skal avskaffe kastreringskravet.

Mange transpersoner får ikke den diagnosen de ønsker, og derfor ingen behandling i det offentlige helsevesenet. Tarald Stein (38) fikk avslag på Rikshospitalet, men krever ny vurdering.

Men også arbeidslivet har blitt en vanskelig arena for mennesker men kjønnsidentitetsproblemer.

- Det er mye direkte diskriminering ved at folk ikke får jobben fordi de er transpersoner. Men det diskrimineres også på et systemnivå fordi så mange ikke får juridisk anerkjent det kjønnet de ønsker å leve i. Ofte handler dette om kvalifiserte mennesker som diskrimineres. Disse ville vært en ressurs i arbeidslivet, sier tidligere juridisk rådgiver for Landsforeningen for Lesbiske, Homofile, Bifile og Transpersoner (LLH), Lene Løvdal.

Har du tips eller innspill til VGs journalister? Kontakt oss her 

Hun har jobbet mye med problemene som transpersoner møter i arbeidslivet, også som jurist i Juridisk Rådgiver for Kvinner (JURK). Hennes observasjoner blir støttet av flere europeiske studier.

JUSHJELP: Lene Løvdal, juridisk rådgiver i LLH, etterlyser sterkere virkemidler for å slå ned på diskriminering av transpersoner i arbeidslivet. Foto: Privat
JUSHJELP: Lene Løvdal, juridisk rådgiver i LLH, etterlyser sterkere virkemidler for å slå ned på diskriminering av transpersoner i arbeidslivet. Foto: Privat

En undersøkelse fra 2008 viser at arbeidsledigheten blant transpersoner er alarmerende høy. Kun 40 prosent av transkvinnene og 36 prosent av transmennene har lønnet arbeid. Dette ligger rundt 18 prosent under det europeiske gjennomsnittet for kvinner generelt og 36 prosent under gjennomsnittet for menn i Europa.

Må leve med sitt gamle navn

Det har blitt forsket lite på levestandarden og arbeidsforholdene til transpersoner i Norge. Rapporten «Alskens Folk», som ble offentliggjort i vinter, vier et lite kapittel til temaet. Informantene til rapportforfatter Jannecke van der Roos forteller om delte opplevelser, noen blir godt tatt i mot mens andre opplever negative konsekvenser.

Likevel er konklusjonen klar - transpersoner har det vanskelig både med å komme seg inn og å bli i arbeidslivet. Mye av problemene knytter seg til identitetspapirer som viser feil fødselsnummer.

- Mye av dette kommer av at det er tabuer knyttet til kjønnsuttrykk. Det er mye fordommer mot å ansette en transperson. Men det kan også oppstå problemer hvis en person endrer navn eller personnummer, for da har vedkommende ikke rett til å få attestene i sitt nye navn. Dermed må man enten komme ut hver gang man er på et jobbintervju, eller så må tidligere arbeidsforhold slettes fra CV-en, sier Løvdal.

- Mer diskriminert enn homofile

Hverken NAV eller Statistisk Sentralbyrå har noen oversikt over hvor mange transpersoner som er arbeidsledige, eller om det finnes noen form for tiltak for å hjelpe transpersoner i arbeidslivet.

- Det er en veldig vanskelig arena for transpersoner. De er mer utsatt for diskriminering enn homofile og lesbiske, sier Fafo-forsker Vidar Bakkeli.

Sammen med kollega Arne Backe Grønningsæter publiserte han en gjennomgang av hvilken kunnskap som finnes om transpersoner i regi av forskningsstiftelsen Fafo.

ASSISTANSE: Eva Michelson har selv møtt på diskriminering i arbeidslivet og jobber når for å hjelpe andre transpersoner gjennom Ressursgruppen for Transpersoner. Foto: Privat
ASSISTANSE: Eva Michelson har selv møtt på diskriminering i arbeidslivet og jobber når for å hjelpe andre transpersoner gjennom Ressursgruppen for Transpersoner. Foto: Privat

- Det er stor arbeidsledighet blant transpersoner. Funnene i disse studiene viser at det er mange som velger å jobbe for seg selv, siden de da møter på mindre utfordringer slik som diskriminering, sier Bakkeli.

Ny kjønnslov

I sommer ble en likestillingsloven revidert og interesseorganisasjoner som Amnesty hevet stemmen for at transpersoner skulle inkluderes i lovteksten. Den nye loven inkluderer derfor et vern mot diskriminering av kjønnsuttrykk - som også inkluderer transpersoner.

- Den nye likestillingsloven mangler effektiv håndheving. Sånn som det nå må folk gå til domstolen for å få erstatning og det kan være en voldsom belastning. Loven gir et flott vern, men så lenge nemnda ikke kan ilegge erstatning vil det ha begrenset effekt, sier Løvdal.

Eva Michelson, leder i Ressursgruppen for Transpersoner, forteller at mange kontakter dem for hjelp til å takle påkjenningene ved å søke jobb eller komme ut på arbeidsplassen.

- Mange arbeidsgivere blir utrygge når en transpersoner søker på en stilling eller kommer ut på jobb. Dermed blir det veldig lett å velge bort transpersoner, uansett om vedkommende er kvalifisert. Jeg har snakket med mange kompetente transpersoner som ikke engang blir innkalt til jobbintervju.

Hun er selv en postoperert transkjønnet kvinne og mener at myndighetene må ta grep for å endre samfunnets holdninger til kjønn.

- De som ikke klarer denne påkjenningen blir uføretrygdet, men noen går så langt at de ikke orker å leve mer. Derfor er selvmordsstatistikken mye høyere blant transpersoner enn den generelle befolkningen.

Hun etterlyser en informasjonskampanje i skolen og hos fastlegene, slik at kunnskapsnivået om kjønnsidentitet blir bedre. Men hovedinnsatsen mener Michelson at gruppen må gjøre selv.

- Denne jobben må vi som er transpersoner gjøre selv, fordi vi må fortelle hvor skoen trykker og vi må kreve at menneskerettighetene også gjelder for oss.

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks