Hovedinnhold

Surrogatmor-debatten: Like saker behandles ulikt

UKLARE REGLER: Professor Arne Sund sier at det norske regelverket har slått ut forskjellig fra sak til sak og etterlyser mer åpenhet rundt surrogati. Foto: VG
UKLARE REGLER: Professor Arne Sund sier at det norske regelverket har slått ut forskjellig fra sak til sak og etterlyser mer åpenhet rundt surrogati. Foto: VG
STAVANGER (VG) Norske myndigheter behandler like saker ulikt. Ifølge professor Arne Sunde er det ikke mulig å trekke klare linjer ut fra tidligere norsk praksis i surrogati-saker.

- Vi er klar over at det har vært en hel del lignende hendelser tidligere. I California kan du få et papir som viser at du er juridisk mor, og dette har Norge i tidligere tilfeller godkjent. Et lignende dokument fra India blir derimot ikke godkjent av norske myndigheter, sier Sunde.

VGDebatt:Diskutér saken her!

Han jobber som professor ved St. Olavs Hospital i Trondheim, har sittet i det regjeringsoppnevnte farskapsutvalget og er en av Norges fremste eksperter på assistert befruktning.

Les også:Ella Alice ble født med surrogatmor i India

Barnas beste viktigst

VG skrev i går om den norske alenemoren Kari Ann Volden (41) som sitter i Mumbai på syvende uke med to premature surrogattvillinger. Hun får ikke norske pass til guttene.

- Det er uholdbart situasjon at denne kvinnen sitter i Mumbai. Det medmenneskelige i denne saken har jeg ingen problemer med å se. Det som hadde tjent alle parter var om disse prosessene skjedde med mer åpenhet. De ulike regjeringene i ulike land må være mer pragmatiske og fleksible slik at hensynet til barnas beste blir ivaretatt, sier Sunde.

Les også:Her kjøper norsk par en livmor

Han mener at det medmenneskelige hensynet i denne saken er opp til norske myndigheter å utvise.

- I den situasjonen som tross alt har oppstått må det være bedre å gripe inn og ta vare på moren og barna. Vi vet at det har vært ulik praksis når det gjelder saker som dette, så det er ikke rart at folk er usikre på hvilke regler som gjelder. Det er faktisk ikke mulig å trekke en klar linje ut av tidligere norsk praksis, mener Sunde.

(Saken fortsetter under bildet)

FØRSTE MØTE: Her møter mamma Caroline Rostrup sin datter Ella Alice for første gang på et sykehus i India. Hun kom til verden med hjelp fra en indisk surrogatmor. Foto: privat
FØRSTE MØTE: Her møter mamma Caroline Rostrup sin datter Ella Alice for første gang på et sykehus i India. Hun kom til verden med hjelp fra en indisk surrogatmor. Foto: privat

Mer åpenhet

Han har deltatt i en internasjonal gruppe nedsatt av kanadiske myndigheter for å vurdere de etiske dilemmaene knyttet til surrogati.

- Vår erkjennelse var at dette var noe folk kom til å gjøre uavhengig av lovverk. Da blir det viktigste at det er åpenhet rundt temaet. Skulle surrogati ende som en undergrunnsvirksomhet, er det virkelig grunn til bekymring.

- Surrogati er det vanskeligste spørsmålet innenfor mitt fagfelt. Selv om jeg ikke er tilhenger av noen forbudslinje eller det å nekte barn som kommer til Norge statsborgerskap, er det en fare for at surrogaten kan bli utnyttet. Dette er en lukrativ geskjeft, sier Sunde.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks