Hovedinnhold

- Strafferegler var ikke tema

Stortingets direktør: - En raus ordning

VITNET: Direktør på Stortinget, Hans Brattestå, vitnet mandag i saken mot de to bedrageritiltalte stortingsrepresentantene Anders Talleraas og Magnus Stangeland i Oslo Tingrett. Foto: SCANPIX
VITNET: Direktør på Stortinget, Hans Brattestå, vitnet mandag i saken mot de to bedrageritiltalte stortingsrepresentantene Anders Talleraas og Magnus Stangeland i Oslo Tingrett. Foto: SCANPIX
OSLO TINGRETT (VG Nett) Stortingsdirektøren omtaler den såkalte gullpensjonen på Stortinget som raus - men politikerne som laget loven, diskuterte aldri å innføre strafferegler.

Pensjonssaken

  • Riksrevisjonen skrev i 2008 en rapport til Stortinget hvor det framkom at seks tidligere folkevalgte hadde mottatt for høy pensjon.
  • Kjønstad-utvalget, som ble nedsatt for å granske saken, etterforsket 56 tidligere stortingsrepresentanters gullpensjon. Utvalget konkluderte med at fire representanter til sammen hadde fått 5,7 millioner kroner for mye, men frikjente to av dem.
  • Økokrim henla i mars 2009 etterforskningen mot Høyres Tore Austad og de tidligere statsministrene Gro Harlem Brundtland (Ap) og Kjell Magne Bondevik (KrF).
  • Riksadvokaten besluttet i mai i år å ta ut tiltale mot Magnus Stangeland (Sp) fra Hordaland og Anders Talleraas (H) fra Møre og Romsdal for urettmessige pensjonsutbetalinger. Begge nekter straffskyld.
  • Rettssaken starter tirsdag i Oslo tingrett og kommer til å vare i tre uker.
    Magnus Stangeland (69):
  • Fra Austevoll i Hordaland.
  • Satt fire perioder på Stortinget for Senterpartiet fra 1985 til 1997.
  • Styreformann for aksjonær (36,8 prosent) i Bergen Group.
  • Tiltalt for urettmessig å ha fått utbetalt 536.195 kroner i pensjon fra Stortinget fordi han unnlot å opplyse Stortingets pensjonsstyre om at han hadde inntekter som oversteg pensjonsbeløpet, i form av fast lønn fra AS Bergen Yards, styrehonorarer og fri bil.
  • Nekter straffskyld.
    Anders Talleraas (64):
  • Fra Brattvær i Møre og Romsdal.
  • Satt fem perioder på Stortinget for Høyre fra 1977 til 1997.
  • Var parlamentarisk leder fra 1989 til 1994.
  • Har jobbet i næringslivet og hatt en rekke styrerverv.
  • Tiltalt for urettmessig å ha fått utbetalt 2.696.870 kroner fordi han unnlot å opplyse Stortingets pensjonsstyre om at han hadde inntekter som oversteg pensjonsbeløpet, i det vesentligste fra styrehonorarer.
  • Nekter straffskyld.
    Kilde: NTB

Stortingsdirektør Hans Brattestå inntok mandag formiddag vitneboksen i den såkalte stortingspensjonssaken, hvor de to tidligere stortingsrepresentantene Magnus Stangeland og Anders Talleraas er tiltalt for å ha fått utbetalt flere millioner i uberettighet pensjon fra Stortinget. Brattestå, som leder den administrative virksomheten for de folkevalgte og er sekretær for Stortingets presidentskap, svarte følgende på spørsmål om hva han vurderte som svakheter ved ordningen.

- Det var en veldig fleksibel ordning, preget av skjønn i hvert enkelte tilfelle. Man kjente fra før til at mange hadde fått det vanskelig etter endt tid på Stortinget, og ville fange opp en problemstilling der mange sto i fare for å falle utenfor inntektsgivende arbeid etter å ha vært borte fra yrket i lang tid. Dette var preget av raushet, og en ordning som både var vedtatt av likemenn og skulle ivaretas av likemenn, sa Brattestå.

- Ikke lett å bli klok på

Hovedkjernen i det stortingsdirektøren omtaler som en raus ordning, er 75-årsregelen. Den går ut på at avgåtte stortingsrepresentanter kan få pensjon før de fyller 65 år som en del av den samlede stortingsgodtgjørelsen dersom alder og virketid på Stortinget til sammen utgjør mer enn 75 år.

LES OGSÅ: - Systemet har vært for dårlig

Hovedmålet bak innføringen var å unngå at et langt liv i stortingssalen ikke skulle føre til at man sto på bar bakke etter endt karriere, dersom man slet med å få seg jobb i sitt opprinnelige yrke. Ved siden av kan de ha «sporadisk» inntekt, men den må ikke overstige stortingspensjonen på vel 430.000 kroner.

Men selv den øverste administrative lederen på Stortinget innrømmer at ordningen ikke alltid var like lett å holde styr på. For eksempel skillet mellom inntekt fra det offentlige og private.

- Mitt inntrykk har vært at en hovedstilling i det offentlige diskvalifiserer uansett, mens en stilling i det private er avhengig av summen av inntektene. Det er ikke helt lett å bli klok på disse reglene.

Sin egen kunnskap om pensjonsordningen omtalte han som overfladisk. Men Brattestø hadde likevel en rimelig klar oppfatning av at systemet var fullstendig tillitsbasert.

NØKKELVITNET: - Jeg fikk en ubehagelig følelse

- Jeg merket meg dette under diskusjonen i 1981, at man så for seg at kontrollordninger var overfladiske. Det var en tilbakevendende formulering at systemet var basert på tillitsforhold, og at det var et selvstendig ansvar å melde fra når vilkår for pensjon ikke var tilstede. De som mottok pensjonene var klar over det. Vi i administrasjonen ville jo merket om det var årlige oppfølginger rundt dette, noe det ikke var, sa Brattestå.

- Vurderte aldri strafferegler for stortingspensjonistene

Tidligere medlem av Stortingets administrasjonskomité og Ap-representant Tom Thoresen var sakordfører for debatten i forkant av det som munnet ut i de såkalte gullpensjonene for stortingspensjonistene. Dette skjedde i 1981, fire år etter at lovforslaget var blitt utarbeidet av Stortingets pensjonsstyre. Til tross for at flere stortingsrepresentanter mente det ville være urimelig at pensjonerte kolleger skulle ha store inntekter samtidig som man hevet pensjon, var det lite eller ingen debatt rundt eventuelle strafferegler for stortingspensjonister som eventuelt overskred reglene. Det vedgikk Thoresen i retten. Hans eget parti fremhevet i debatten at avgrensning og kontroll ville bli vanskelig.

DE TILTALTE: - Vi er ofrene

- Nei, det jeg kan ikke erindre at vi diskuterte dette, sa han.

- Hva med kontrollordninger, spurte rettens administrator, tingrettsdommer Jannicke Johannessen.

- Nei, temaet var hvordan pensjonsordningen skulle virke og hvilken hensikt den hadde. Hvordan den ble administrert, kontrollordninger og sanksjoner kan jeg ikke huske var noe spesielt tema, sa Thoresen.

Da lovforslaget ble fremmet av administrasjonskomiteen for Odelstinget i 1981, gikk man inn for at stortingspensjonistene skulle kunne være «tilsatt i offentlig eller kommunal tjeneste i hovedstilling» samtidig som de mottok full stortingspensjon. Det ble imidlertid stoppet av Lars Korvald (KrF), som fikk støtte av Kåre Willoch (H) og Stein Ørnhøi (SV).

- Målet var en bred forankring i Stortinget. Dette viste seg å bli vanskelig, sa Thoresen.

De to tidligere stortingsrepresentantene Magnus Stangeland og Anders Talleraas er tiltalt for å ha fått utbetalt til sammen over 3,2 millioner kroner uberettiget i pensjon fra Stortinget. Økokrim mener dette er grovt bedrageri, selv om det skal ha skjedd uaktsomt. Blir de tidligere toppolitikerne funnet skyldige, risikerer de to års fengsel.

Begge to har hevdet sin uskyld, senest i sine egne forklaringer onsdag.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks