Hovedinnhold

Høyre ut mot Ap: – Distriktsfiendtlig!

<p>NEI TIL LÆRERNORM: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil ikke innføre en norm for lærere i skolen. Han mener det uansett vil bety at de store kommunene får mye, mens de distriktene får lite.</p>

NEI TIL LÆRERNORM: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil ikke innføre en norm for lærere i skolen. Han mener det uansett vil bety at de store kommunene får mye, mens de distriktene får lite.

Foto: Frode Hansen, VG
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) beskylder Ap for å drive en skolepolitikk som bare gagner de største kommunene. Ap svarer: – Høyres kamp mot flere lærere har ikke grenser.

Slik vil lærernorm på kommunenivå kunne slå ut, ifølge Kunnskapsdepartementet

* En nasjonal lærernorm innebærer et statlig krav for hvor mange elever det skal være per lærer. Kravet kan gjelde antallet elever per lærer på hver skole (skolenivå), eller i hver kommune (kommunenivå). I dag er det kommunene som regulerer dette selv, på bakgrunn av lokale prioriteringer.

* Beregningene ble gjort i høst med utgangspunkt i tall fra skoleåret 2015-16.

* Det er tatt utgangspunkt i en norm på kommunenivå på 15 elever per lærer for 1. til 4. trinn og 20 på de øvrige trinnene.

* Tallene viser at Oslo med 61168 elever, tilsvarende 9,8 prosent av landets elever, vil få 25,3 prosent av andelen nye lærere.

 * Bærum med 15918 elever, tilsvarende 2,6 prosent, vil få seks prosent av andelen nye lærere.

* 55,1 prosent av de nye lærere vil komme til de ti største kommunene, som til sammen har 28,9 prosent av landets elever.

* Ifølge departementet er tendensen er den samme om man bruker norm på skolenivå.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Røe Isaksen mener det ikke er tvil om at en lærernorm basert på kommunenivå – altså et definert maks antall elever per lærer når man ser hele kommunen under ett – vil være til fordel for sentrale strøk, og først og fremst Oslo og Bærum.

– Arbeiderpartiet har jo ikke svart på hva normen deres faktisk skal være, men uansett vil det bety at de store kommunene får mye, mens distriktene får lite, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til VG.

Han viser til tall fra kunnskapsdepartementet og beregninger gjennomført i høst som tar utgangspunkt i en norm på kommunenivå på 15 elever per lærer for 1. til 4. trinn og 20 på de øvrige trinnene:

– En fjerdedel av de nye lærerne ville kommet til Oslo alene, selv om de har i underkant av ti prosent av landets elever, sier Røe Isaksen og fortsetter:

–  Godt over halvparten av lærerne ville kommet til de ti største kommunene, selv om disse bare har litt over 25 prosent av landets elever, og Oslo og Bærum vil til sammen få 30 prosent av de nye lærerne.

Usikker på hva du skal stemme? Ta VGs superenkle valgomat her

Kunnskapsministeren: – Distriktsfiendtlig reform

– De store pengene brukes på de store kommunene, og 282 kommuner vil ikke få noen flere lærere. Dette er en distriktsfiendtlig reform, sier Røe Isaksen.

I lys av hvordan de store kommunene gjør det på nasjonale prøver og andre skoleresultater, mener han at dette er en feilprioritering av midler.

– Hvis du ser på skoleresultatene til disse kommunene er det ingenting som tyder på at det er her de største utfordringene ligger, tvert imot kommer de store kommunene ut med gode resultater i skolen, sier Røe Isaksen.

I forrige uke skrev VG om at to av fem førsteklasse-lærere er alene med 18 elever, og én av fem har ansvar alene for 22 førsteklassinger.

Bør det ikke være flere lærere per elev?

– Vi er for flere lærere for de yngste elevene og har i perioder bevilget penger til 1800 flere lærere, men vi mener at det er viktigere å bruke pengene på tidlig innsats, mobbetiltak og videreutdanning av lærere. Det vi er uenig i er å lage en nasjonal norm fordi vi mener det binder oss til å bruke penger på store kommuner fremfor å heller bruke penger på de kommunene som har ekstra utfordringer i skolen, sier Røe Isaksen.

Ap: – Høyres kamp mot flere lærere har ikke grenser

Ap skriver i sitt partiprogram at de vil «ansette flere lærere, blant annet ved å innføre en norm for lærertetthet minimum på kommunenivå».

Trond Giske nestleder i Arbeiderpartiet, og leder av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, understreker Røe Isaksens beregninger ikke har Aps modell som utgangspunkt, og sier at partiet selv vil utforme modellen når de overtar regjeringsmakten.

<p>DUO: Nestleder i Ap Trond Giske mener Norge trenger flere lærere og vil ha slutt på overfylte klasser. Her sammen med Ap-leder Jonas Gahr Støre.</p>

DUO: Nestleder i Ap Trond Giske mener Norge trenger flere lærere og vil ha slutt på overfylte klasser. Her sammen med Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Foto: Helge Mikalsen, VG

– Arbeiderpartiet mener i motsetning til Høyre at vi trenger flere lærere og slutt på overfylte klasser. Det er helt nødvendig for at alle barn skal bli sett og få hjelp i skolen, skriver han i en epost. 

Les også: Ap-duo krever kvalitet for kidsa

Han mener reglene for lærertetthet må være utformet slik at det ikke blir for mange elever per lærer og samtidig sikrer mest hjelp til elever og skoler som trenger det mest. 

– Det er også mulig å justere for at distriktskommuner har flere små grendeskoler. Høyre har sagt nei til at departementet kan utrede lærernorm, så vil utforme modellen når vi overtar regjeringsmakten. At Røe Isaksen finner på en modell og kritiserer denne, viser bare at Høyres kamp mot flere lærere ikke har noen grenser, skriver Giske.

Les også: Trond Giske om Sivs skatteløfte: Bare bløff!

SV: Derfor er vår modell best

<p>JA TIL LÆRERNORM: Audun Lysbakken (SV) har en klar forutsetning for å gå inn i samarbeid med Ap: Tallfest lærertettheten.</p>

JA TIL LÆRERNORM: Audun Lysbakken (SV) har en klar forutsetning for å gå inn i samarbeid med Ap: Tallfest lærertettheten.

Foto: Brian Cliff Olguin, VG

Ifølge kunnskapsministeren vil tendensen i tallene være den samme om man bruker norm basert på skolenivå – altså et definert maks antall elever per lærer på hver skole – noe SV har foreslått. 

SVs forslag går ut på å la hver lærer få ansvar for maksimum 15 elever på 1. til 4. klassetrinn, og maks 20. elever per lærer på 5. til 10. trinn.

SV-leder og medlem av Stortingets kirke- utdannings- og forskningskomite, Audun Lysbakken mener imidlertid at kunnskapsministerens tall ikke stemmer for SVs forslag.

– Dette viser hvor viktig den modellen vi og utdanningsforbundet vil ha, med en lærernorm basert på skolenivå. Med vår modell vil 267 kommuner, mange i distriktene, få flere lærere. Det er et forslag som landets lærere står samlet bak og som vil løse problemer med overfylte klasserom, sier Lysbakken.

Å tallfeste lærertettheten er nemlig SVs forutsetning for å gå inn i samarbeid med AP, noe Lysbakken uttalte til VG i forrige uke.

Han mener det er rart hvis kunnskapsministeren mener at overfylte klasserom ikke er noe problem, og mener skoleresultatene er et for tynt grunnlag for å vurdere kvaliteten i skolene.

Les også: Ny elevtelling: Læreren ofte alene med 22 førsteklassinger

– Dessuten er det store forskjeller innad i de store byene. Hvis jeg var Torbjørn Røe Isaksen ville jeg gått veldig stille i dørene. Hans avskilting av erfarne lærere, og meningsløse mattekrav, forsterker utfordringen med å skaffe flere lærere til distriktskommunene.

– Forresten er det litt rørende at Høyre nå plutselig skal begynne med et distrikts argument, etter at de har gjort alt de kan med å sentralisere Norge gjennom fireårsperioden, legger Lysbakken til.

SP: – Distriktsfiendtlig å gå vekk fra allmennlæreren

<p>BEKYMRET: Senterpartiets utdanningspolitiske talsperson, Anne Tingelstad Wøien mener at det er bekymringsverdig at elevtallet i klassene øker så mye som nå.</p>

BEKYMRET: Senterpartiets utdanningspolitiske talsperson, Anne Tingelstad Wøien mener at det er bekymringsverdig at elevtallet i klassene øker så mye som nå.

Foto: Nils Bjåland, VG

Senterpartiets stortingsgruppe har tidligere stemt for en lærernorm, men landsmøtet til SP har i etterkant vært tilbakeholden med å bruke ordet lærernorm i partiprogrammet, forklarer Senterpartiets utdanningspolitiske talsperson, Anne Tingelstad Wøien. Hun slår fast at SP helt klart ønsker flere lærere per elev, slik det står i partiprogrammet. 

– Det er en kjempebekymring at elevtallet i klassene øker så mye som nå og at førsteklassene er så store. Da delingstallene ble fjernet var ikke hensikten å få flest elever per lærer, sier Wøien

Mobbealarm i Osloskolen: Mobbeombud får hendene fulle

Hun avviser samtidig at ordningen med skolenorm er «distriktsfiendtlig».

– Dette skal komme på toppen av de lærerne man allerede har i dag, det betyr ikke at man skal få færre lærere i distriktene, sier Wøien og fortsetter:

– Det som er distriktsfiendtlig er å gå vekk fra allmennlæreren og utdanne faglærere i stedet. Det blir da vanskeligere for små skoler å dekke opp med faglærere i alle fag noe som kan resultere i sammenslåing av skoler, sier Wøien.

Gikk du glipp av? Krever maks 16 elever pr. lærer

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks