Hovedinnhold

De borgerlige fikk flest stemmer - tapte valget

FLEST STEMMER: Høyre-leder Erna Solberg og de borgerlige partiene fikk mindretall på Stortinget, men kan leve med vissheten om at flest velgere stemte på den borgerlige blokken. Valganalytiker Svein Tore Marthinsen (innfelt) mener hver stemme burde telle likt. Foto: SCANPIX/PRIVAT
FLEST STEMMER: Høyre-leder Erna Solberg og de borgerlige partiene fikk mindretall på Stortinget, men kan leve med vissheten om at flest velgere stemte på den borgerlige blokken. Valganalytiker Svein Tore Marthinsen (innfelt) mener hver stemme burde telle likt. Foto: SCANPIX/PRIVAT
(VG Nett) De borgerlige partiene fikk 49.070 flere stemmer enn de rødgrønne partiene, men fikk likevel ikke flest representanter på Stortinget.

Denne saken handler om:

Når opptellingen av stemmene fra stortingsvalget er 99,9 prosent gjennomført klokken 18.20, viser det seg at de borgerlige partiene (Frp, H, V og KrF) fikk 1.327.338 stemmer. Det er 49.070 flere enn de tre rødgrønne partiene som nå kan danne regjering på ny.

- Forklaringen på det merkelige utfallet ligger i innbakte skjevheter i valgordningen vi har i Norge, sier valganalytiker Svein Tore Marthinsen til VG Nett.

- Dette er et utfall som vil skape mer debatt knyttet til valgordningen, håper Marthinsen, som legger til at de borgerlige også fikk flest stemmer ved forrige stortingsvalg. Den gangen fikk de borgerlige 22.000 flere stemmer.

LES OGSÅ:Her er det nye Stortinget

VGTV:Se partilederdebatten her!

- Regjerer i åtte år uten flertall

Det er to forhold som fører til skjevdelingen:

* Arealfaktoren gjør at stemmene til velgerne i arealtunge fylker som Finnmark eller Sogn og Fjordane teller mer enn de i små fylker som Vestfold, Akershus og Oslo.

* Utjevningsmandatene kompenserer ikke for at mandatfordelingen på Stortinget gjenspeiler det faktiske valgresultatet.

- Dette gjør at legitimiteten som ligger i bunnen svekkes, fordi det ikke blir samsvar mellom det velgere stemmer og det som blir utfallet, mener Mathinsen, som understreker at han hadde ment det samme om de borgerlige partiene fikk stortingsflertall.

LES OGSÅ:- Fortsatt for få kvinner på Stortinget

- Bush ble president med færrets stemmer

- Hver stemme burde telle like mye, uavhengig av om man bor i et stort eller lite fylke. Nå har vi en regjering som vil sitte i åtte år uten å ha flertall blant velgerne, sier Marthinsen.

Han trekker paralleller til presidentvalget i USA, da Bush ble president for første gang.

- Mange her hjemme gikk høyt ut og mente det var uhørt at George W. Bush kunne bli president, når han fikk færre stemmer enn Al Gore. Kanskje det er på sin plass å feie for egen dør her hjemme, foreslår Marthinsen.

Siv sikter mot 2013:- For å vinne neste valg må de andre slutte å vingle

Udemokratisk?

Professor Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen forklarer at med dagens valgordning kan en blokk ha så lite som 46 prosent av stemmene, men likevel få flertall på Stortinget.

- Det skyldes valghistorien, der man har hatt forskjellige partipolitiske interesser og gjort forskjellige forandringer på valgordningen, forteller han og fortsetter:

- Man kan spørre om det er udemokratisk, men så lenge alle partiene er med på det, er det greit. Man går jo inn i valget med bevissthet om spillereglene. Det er jo ingen som nekter Høyre og Frp å slå seg sammen, og dermed få styringstillegget, fremholder Aarebrot.

PS: Selv om man teller med partiet Rødt som støtteparti til de rødgrønne, får de borgerlige partiene 12.972 flere stemmer totalt.

LES OGSÅ:Dårligste oppmøte siden 1927

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks