Hovedinnhold

Storkontroll avslørte 10 millioner ubetalte skattekroner

<p>OMFATTENDE PAPIRSPOR: Kontrollørene har med seg spørreskjemaer og sjekker blant annet oppføringer i arbeidstakerregisteret, skattekort, lønn og arbeidstider. De omfattende sakene kan ta flere år før utfallet blir klart. Bildet er tatt under kontroll på østlandet i slutten av mai, der 25 byggeplasser fikk uanmeldt tilsyn.<br/></p>

OMFATTENDE PAPIRSPOR: Kontrollørene har med seg spørreskjemaer og sjekker blant annet oppføringer i arbeidstakerregisteret, skattekort, lønn og arbeidstider. De omfattende sakene kan ta flere år før utfallet blir klart. Bildet er tatt under kontroll på østlandet i slutten av mai, der 25 byggeplasser fikk uanmeldt tilsyn.

Foto: Bård B. Løvvig / Skatteetaten
Da myndighetene aksjonerte mot 25 byggeplasser på Østlandet i mai, avslørte de blant annet livsfarlig usikret arbeid, mulig trygdesvindel og manglende skattebetaling i millionklassen.

Siste uken i mai: «Væpnet» med blant annet spørreskjemaer, speilreflekskamera og signalgule vester aksjonerte kontrollørene i flere dager på rad mot byggeplasser på østlandet.

På nærmere én uke ble 25 byggeplasser med 116 virksomheter og 247 arbeidstakere kontrollert.

Kampen mot arbeidskriminalitet

I 2014 ble det startet et forsøk i Bergen der ansatte fra Arbeidstilsynet, Skatt vest og Kemneren jobbet sammen om sakene både før, under og etter aksjoner. Politiet var også i tett samarbeid med gruppen.


Etter gode erfaringer er det i begynnelsen av 2015 opprettet to liknende grupper i Stavanger og Oslo. Spesialgruppene retter seg mot forskjellige problembransjer, men alle har intensivert jakten på kriminelle i bygg- og anleggsbransjen.


Liknende samarbeid finnes flere steder i landet, men disse tre gruppene er de første med en formalisering av modellen, ifølge Arbeidstilsynet.


Aksjonene gir ofte et omfattende papirarbeid i etterkant. Skatteetaten forfølger avslørte virksomheter med bokettersyn, og disse sakene tar gjerne flere år før utfallet blir klart.

Aksjonen avdekket grove brudd og mange indikasjoner på svart arbeid og omsetning, ifølge tilsynslederen.

**Foreløpige resultater viser at én av fire arbeidstakere ikke var registrert i arbeidstakerregisteret.

**Fem saker blir etterforsket for mulig trygdesvindel.

**Ti millioner kroner skulle vært betalt i skatt og avgifter til staten.

**Hver tiende utenlandske arbeidstaker manglet skattekort.

Men dette er bare toppen av isfjellet, ifølge skattedirektør Hans Christian Holte.

 – Undersøkelser har vist at det kanskje er opp mot 30 prosent av bransjen som er svart, og det sier det meste, sier Holte til VG.

Nye spesialgrupper

Basert på et pilotprosjekt som startet i Bergen i 2014, er det i år opprettet to nye spesialgrupper mot arbeidskriminalitet i Stavanger og Oslo.

I 12. etasje på Oslo City jobber 20 ansatte fra blant annet politiet, Arbeidstilsynet og Skatteetaten tettere enn noen gang.

– Vi har signalisert i flere år at et bedre og tettere samarbeid mellom etatene er helt nødvendig for å få demmet opp for useriøsiteten og kriminaliteten. Ingen etat kan alene vinne kampen mot arbeidslivskriminalitet, sier Ørnulf Halmrast, regionsleder i Arbeidstilsynet og talsmann for gruppen.

<p>20-30 KR TIMEN: Ørnulf Halmrast regiondirektør ved Arbeidstilsynet i Oslo hører om lønninger på 20-30 kroner timen. En av utfordringene til kontrolletatene er at arbeidstakere frykter for å miste jobben dersom de står fram og forteller om arbeidsforholdene.<br/></p>

20-30 KR TIMEN: Ørnulf Halmrast regiondirektør ved Arbeidstilsynet i Oslo hører om lønninger på 20-30 kroner timen. En av utfordringene til kontrolletatene er at arbeidstakere frykter for å miste jobben dersom de står fram og forteller om arbeidsforholdene.

Foto: Frode Hansen, VG


I Kripos' trendrapport for økonomisk kriminalitet 2015, heter det at arbeidsmarkedet utvikler seg i en mer internasjonal retning, mens det norske samfunnet har et velferds- og skattesystem som i stor grad er basert på tillit.

«Dette kan ha bidratt til å gi arbeidsmarkedskriminaliteten gode vektsvilkår i Norge», skriver Kripos, som mener problemet er utbredt i Norge.

Vil gå etter bakmennene

 – Håpet er at vi skal rulle opp flere saker à la «Lime-saken», og ta bakmenn. Et viktig mål for samarbeidet er å avdekke nettverk som er organisert for å hente ut stor fortjeneste ved å begå lovbrudd, sier Halmrast.

– Hvorfor er det viktig?

– Det er der pengestrømmen går. Får vi gjort noe med det, får vi tatt bort mye av det som er den groveste useriøsiteten og kriminaliteten. Muligheten til å avdekke bakmennene er noe vi har manglet tidligere. Gjør vi det kan andre aktører konkurrere på like vilkår, det blir bedre arbeidsforhold, innbetaling av skatter og avgifter og mer.

Han mener at risikoen for de kriminelle fram til nå har vært lav.

Så langt i år har de tre gruppene blant annet avdekket at over 35 millioner kroner til skatt og avgifter ikke er betalt av virksomheter på norske byggeplasser. Ni personer er utvist fra landet etter å ha jobbet uten lovlig opphold, og 218 arbeidstakere var ikke innmeldt i arbeidstakerregisteret. En rekke byggeplasser er stengt på grunn usikret arbeid som utgjør umiddelbar fare for liv og helse.

Mangler oversikt

Skattedirektøren er blant flere som har stor tro på tettere samarbeid mellom etatene. Han omtaler utviklingen i bygg- og anleggsbransjen som «et av de største problemene i norsk arbeidsliv».

– Vi ser at byggebransjen er et område med veldig store utfordringer. Det skyldes nok både at det er veldig stor omsetning, 400 milliarder årlig, i tillegg til at det er en ganske uoversiktlig bransje med lange leverandørkjeder og mange underleverandører. Vi ser at det er ganske tunge innslag av arbeidsmarkedskriminalitet, sier Holte.

Den store bekymringen er skadevirkningen av den kriminelle virksomheten: Seriøse bedrifter risikerer å bli utkonkurrert og staten mister deler av sitt skattegrunnlag.

Ifølge Holte står den grunnleggende tilliten til velferdsordningene og skattesystemet på spill.

– Det er et problem i seg selv at vi ikke vet hvor store summer som unndras. En rapport fra Visa antyder at det er unndragelser i hundremilliarder-klassen. Vi har fått i oppdrag fra Finansdepartementet om å jobbe med et estimat på hvor mye som faktisk forsvinner i Norge, men det vil ta noe tid å få gode svar her.

<p>– GOD MEDISIN: Jon Sandnes, administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening, mener det økte samarbeide mellom kontrolletatene er noe av det som skal til for å luke ut kriminelle i bransjen.<br/></p>

– GOD MEDISIN: Jon Sandnes, administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening, mener det økte samarbeide mellom kontrolletatene er noe av det som skal til for å luke ut kriminelle i bransjen.

Foto: Robert S. Eik, VG

Råtne egg

Administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening, Jon Sandnes, ønsker all gransking av byggenæringen velkommen.

– Vi er veldig fornøyde med tiltakene som ble iverksatt etter statsbudsjettet for 2015, med øremerking av 25 millioner kroner for å følge opp Bergens-modellen. Dette har vi i byggenæringen spurt om, sier Sandnes.

Han peker på at bransjen er spesielt utsatt for kriminelle aktører.

– Vi vet at det er altfor mange råtne egg som prøver å få fotfeste i byggenæringen. Det er en næring som kan beskrives som sammensatt av blant annet lange kontraktkjeder, mye innleid arbeidskraft, bruk av mange underentrepriser og vi er en næring som er arbeidsintensiv ofte med store beløp, sier Sandnes.

– Hvordan er tilstanden i bransjen nå?

– Vi har god kontakt med Kripos, skattemyndigheter, arbeidstilsyn og bedriftene, og vår opplevelse er at disse tingene ikke blir noe bedre. Derfor er det behov for dette tiltaket og flere andre. Vi har i tillegg vært opptatte av å stresse bedriftene om at de må ta større ansvar for hvem de ønsker å samarbeide med. Vi har utarbeidet en sjekkliste som ligger på våre nettsider. Denne veileder for valg av seriøse bedrifter som vi ønsker at de skal bruke når de skal velge sine samarbeidspartnere, sier Sandnes.

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks