Hovedinnhold

Stor VG-kartlegging av norske dommere: Unnlater å fortelle om aksjekjøp

<p>BLE OVERRASKET: Erling Moe er avdelingsdirektør i Domstoladministrasjonen. Bildet er tatt i Follo tingrett i 2009 i forbindelse med den såkalte Lommemannen-saken.</p>

BLE OVERRASKET: Erling Moe er avdelingsdirektør i Domstoladministrasjonen. Bildet er tatt i Follo tingrett i 2009 i forbindelse med den såkalte Lommemannen-saken.

Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix
Norske dommere er lovpålagt å registrere større aksjeposter, verv og siste stilling før dommerutnevnelse i et eget register. Nær 20 prosent av landets dommere har ikke fulgt loven.

For å ivareta rettssikkerheten, har Stortinget pålagt landets nær 800 dommere å registrere seg i det såkalte sidegjøremålsregisteret.

En omfattende granskning VG har gjort første halvår i år, avdekker at 138 dommere likevel ikke var å finne i dette registeret.

Samtidig har flere av av dem som faktisk har registrert seg, gitt mangefulle opplysninger eller ikke oppgitt registreringspliktige investeringer i det hele tatt.

Les også: Dette sier loven

Fakta VGs dommerkartlegging

** Domstolloven og forskrift om dommeres sidegjøremål pålegger alle norske dommere å registrere seg i sidegjøremålsregisteret.

** Her skal investeringer i enkeltselskaper som overstiger 200.000 kroner på investeringstidspunktet eller eierskap som overstiger 10 % av selskapet meldes inn.

** Tillitsverv i forening, lag, organisasjon eller politisk parti med over 100 medlemmer skal også registreres.

** Det samme gjelder verv i private eller offentlige selskap.

** Dommerne er også pliktige å melde inn siste stilling de hadde før de ble dommere.

** VG har hentet ut ansatt-lister fra domstolene, som viser at det i dag er i underkant av 800 dommere i Norge.

** Når disse listene ble sammenliknet med sidegjøremålsregisteret, viste det seg at 138 dommere ikke var registrert.

Det betyr at et stort antall saker har gått for norske domstoler de siste årene - uten at partene har hatt mulighet til å sjekke om dommeren har hatt bindinger - slik lovverket gir dem rett til.

I registeret skal dommerne selv melde inn aksjeposter over 200 000 kroner, visse verv de har - samt siste stilling før de tok på seg dommerkappen.

– VGs undersøkelse viser at vi har hatt for dårlige rutiner. Domstoladministrasjonen vil innføre nye rutiner slik at registeret blir riktig. Vi vil fra nå av aktivt sjekke at nye dommere er oppført i registeret, skriver Domstoladministrasjonens direktør Sven Marius Urke i en e-post til VG.

– Noen har sovet i timen

Generalsekretær Guro Slettemark i Transparency International Norge reagerer sterkt på den manglende registreringen.

– Det er et lovbrudd og er i seg selv alvorlig. Omfanget er såpass stort – nærmere 20 prosent – at man må spørre om hvem som har sovet i timen. Domstoladministrasjonen bør ha klare rutiner på dette, samtidig er det den enkelte dommers ansvar å følge loven, sier hun.

At mange dommere ikke har oppfylt den lovpålagte registreringsplikten, var ukjent for Domstoladministrasjonen da VG tok kontakt med avdelingsdirektør Erling Moe i mars i år for å be om en komplett liste over landets dommere. Han henviste da til registeret.

Overrasket direktør

<p>REAGERER: Generalsekretær Guro Slettemark i Transparency International mener det er kritikkverdig at mange dommere har latt være å registrere seg i Domstoladministrasjonens sidegjøremålsregister. Organisasjonen jobber for åpenhet og mot korrupsjon.</p>

REAGERER: Generalsekretær Guro Slettemark i Transparency International mener det er kritikkverdig at mange dommere har latt være å registrere seg i Domstoladministrasjonens sidegjøremålsregister. Organisasjonen jobber for åpenhet og mot korrupsjon.

Foto: Helge Mikalsen, VG

– Det er nytt for meg at Sidegjøremålregisteret ikke er komplett, det må jeg sjekke ut, skrev Moe i en e-post til VG 4. mars.

Sjekk dommerne: Her er registeret søkbart

Etter at VG gjorde Moe oppmerksom på at registeret langt fra var fullstendig, sendte Domstoladministrasjonen i april ut en e-post til samtlige av landets dommere og ba de sjekke om de sto oppført med nødvendige opplysninger.

Mange dommere har etterregistrert seg de siste månedene, men da VG sjekket registeret for to uker siden manglet fortsatt flere. Blant annet 14 tingrettsdommere, konstituerte tingrettsdommere, lagdommere og ekstraordinære lagdommere.

<p>IKKE SÅ ÅPNE: Nær tyve prosent av landets dommerne hadde ikke sørget for å registrere seg i domstolenes eget åpenhetshetsregister da VG sjekket registeret i vår. Bildet er fra rettssal 3 i Follo tingrett i Ski og er tatt i forbindelse med den såkalte Lommemannsaken.</p>

IKKE SÅ ÅPNE: Nær tyve prosent av landets dommerne hadde ikke sørget for å registrere seg i domstolenes eget åpenhetshetsregister da VG sjekket registeret i vår. Bildet er fra rettssal 3 i Follo tingrett i Ski og er tatt i forbindelse med den såkalte Lommemannsaken.

Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

Eksperter reagerer

Flere eksperter VG har snakket med, mener det er kritikkverdig at så mange dommere ikke har fulgt lovens krav om registrering i domstolenes eget åpenhetsregister.

Les også: Dommer saksøkte staten

Jusprofessor Camilla Bernt ved Universitetet i Bergen sier til VG at det er viktig at dommere registrerer seg i Sidegjøremålregisteret, med tanke på åpenhet og allmennhetens tillit til domstolene.

– Det er tillitsskapende når informasjon om dommernes interesser og bindinger er registrert og tilgjengelig. Men for at registeret skal ha en slik tillitsfunksjon, er det viktig at allmennheten kan stole på at ikke vesentlig informasjon mangler. Det fordrer god oppfølging av registreringsplikten, sier Bernt.

<p>VIKTIG MED REGISTRERING: – Det er viktig at allmennheten kan stole på at ikke vesentlig informasjon mangler, sier professor Camilla Bernt ved Universitetet i Bergen.</p>

VIKTIG MED REGISTRERING: – Det er viktig at allmennheten kan stole på at ikke vesentlig informasjon mangler, sier professor Camilla Bernt ved Universitetet i Bergen.

Foto: Hallgeir Vågenes, VG

Transparency-leder Guro Slettemark sier at dommerens vurdering om egen habilitet er utgangspunktet i enhver habilitetsvurdering, fordi de involverte partene ikke har nødvendig kunnskap om hverandre for å vurdere habiliteten.

Krever høy aktsomhet

– Det ligger da i sakens natur at det krever en høy grad av aktsomhet fra dommerens side, men også at det er full åpenhet nettopp om sidegjøremål og investeringer – slik at habilitetsinnsigelser kan fremmes.

I en stor studie som ble lansert i 2012 – «Norges integritetssystem – ikke helt perfekt?»  – så Transparency Norge på i hvilken grad det finnes bestemmelser som sikrer integriteten til dommere og i hvilken grad dommeres integritet er sikret i praksis.

–  I rapporten fremheves nettopp bestemmelsen i domstolloven som garantist for dommeres integritet. Det er derfor svært alvorlig når det viser seg at disse bestemmelsene ikke følges opp i praksis – og det er derfor en svært viktig sak VG belyser, sier Slettemark.

Se listen: 72 domstoler i Norge

- For dårlige rutiner

Domstolsadministrasjonens direktør Sven Marius Urke skriver i en epost til VG at de fleste som ikke står i registeret er dommerfullmektiger.

– Dommerfullmektigene ansettes ved den enkelte domstol, og vi kan derfor ikke aktivt sjekke om de står i registeret. Men vi vil i enda større grad følge opp overfor domstollederne at de sørger for at nye dommerfullmektiger rapporterer til registeret.

Politiker reagerte: Bekymret over dommernes bijobber

<p>TAR SELVKRITIKK: Sven Marius Urke er drektør i Domstoladministrasjonen.</p> <p>Foto: DOMSTOLADMINISTRASJONEN</p>

TAR SELVKRITIKK: Sven Marius Urke er drektør i Domstoladministrasjonen.

Foto: DOMSTOLADMINISTRASJONEN

Ifølge Urke har dommerfullmektigene kort tid i domstolen og sannsynligvis få verv som skal registreres.

Vil sette i verk tiltak

– Det kan kanskje forklare hvorfor mange av dem ikke har registrert seg. Det skal likevel gjøres. Vi vil sette i verk tiltak som bidrar til dette.

Urke sier at Domstoladministrasjonen mener Stortingets vedtak om et sidegjøremålsregister for dommere er viktig, og at det derfor skal følges opp.

– Styret i Domstoladministrasjonen har vedtatt en streng praktisering av regelverket. Dette betyr blant annet at det i svært liten grad godkjennes verv i næringslivet.

Morten Nadim er stipendiat ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen, ekspert på dommeradferd og har empirisk domstolsforskning som spesialfelt. Han mener det er viktig med åpenhet rundt forhold som er relevante for habilitetsspørsmålet.

– Bidrar ikke til åpenhet

– At Domstoladministrasjonen ikke klarer å holde ajourført sitt register er selvsagt uheldig, og bidrar ikke til den åpenheten jeg mener er viktig og nødvendig for at domstolene skal kunne nyte den tilliten de trenger for å fungere på en tilfredsstillende måte, sier Nadim.

Avdelingsdirektør Erling Moe i Domstoladministrasjonen sier at dommerne som fortsatt mangler i registeret, bør registrere seg snarest.

– Vi kommer selvsagt til å følge opp dette.

Moe sier det er viktig at Sidegjøremålregisteret er oppdatert.

–  Det er den enkelte dommer som har ansvaret for å rapportere sine verv, men vi kan likevel heller ikke utelukke at manglende opplysninger i registeret skyldes rutinefeil hos oss. Vi har derfor etablert nye rutiner som gjør saksbehandlingen bedre, blant annet ved å følge opp at dommere rapporterer til registeret.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks