Hovedinnhold

Kjendisopprør mot justis-Knut

KRINGSATT AV KRITIKERE: Justisminister Knut Storberget vil verne «den enkeltes religiøse følelser» fra krenkende ytringer. Foto: FRODE HANSEN/KRISTIAN HELGESEN/ANDREA GJESTVANG/STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX
KRINGSATT AV KRITIKERE: Justisminister Knut Storberget vil verne «den enkeltes religiøse følelser» fra krenkende ytringer. Foto: FRODE HANSEN/KRISTIAN HELGESEN/ANDREA GJESTVANG/STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX
Forfattere og professorer går til massivt angrep på justisminister Knut Storberget (Ap) fordi han vil straffe dem som krenker «religiøse følelser» eller religioner.

Denne saken handler om:

Dette er forslaget

I proposisjonen til ny straffelov, varsler departementet at de vil foreslå å utvide § 185 i forbindelse med iverksettelsen av loven. Det heter blant annet:

«Religiøs tro og overbevisning vil ofte forankres i de dypere lag av ens personlighet, og det vil kunne knytte seg sterke følelser til slike overbevisninger. Læresetninger av religiøs karakter vil fortsatt av mange bli holdt for å være «hellige». Angrep på trossetninger og livssyn vil derfor kunne påvirke den enkeltes livsutfoldelse i negativ retning, ikke minst ved å påvirke det «klimaet» vedkommende møter i samfunnet. Et straffansvar som verner ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser kan derfor avverge alvorlige konflikter i samfunnet. Dette kan i tiden fremover vise seg å bli viktigere enn før, ikke minst som en følge av den religiøse pluralismen som innvandringen til Norge har medført.»

«Departementet vil (...) utvide § 185 om hatefulle ytringer slik at denne bestemmelsen varetar behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn.»

«For at blasfemiske ytringer skal kunne straffes må det forutsette at ytringene er forhånende eller på annen måte sterkt krenkende, fjernt fra ethvert saklig meningsinnhold og uten å inngå i de prosessene som ytringsfriheten legger til rette for; sannhetssøking, demokrati og individets frie meningsdannelse.»

Lovforslaget fra justisministeren får forfatterne Roy Jacobsen, Ingvar Ambjørnsen, Anne B. Ragde og Torgrim Eggen til å steile. Sammen med en rekke profilerte professorer og pressefolk har de skrevet under oppropet «Nei til straff for religionskritikk».

- Dette er et farlig og et skummelt lovforslag, som innskrenker ytringsfriheten. Blasfemiparagrafen har vært sovende, men her blir den gjenopplivet i en splitter ny lov. Med denne loven kan man forby «Life of Brian» og Indremisjonen kan politianmelde porno, sier forfatter Anne B. Ragde til VG.

Ingen menneskerett

I forslaget til ny straffelov, fjerner regjeringen blasfemiparagrafen. I stedet utvides den såkalte rasismeparagrafen til å gjelde «kvalifiserte angrep på religion eller livssyn» for å verne «ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser».

Diskutér:Hvor skal loven sette grensen?

- Det er ikke noen menneskerett ikke å bli krenket for sin overbevisning. Det er snarere et privilegium. Ethvert menneskeskapt tankesystem bør kunne underkastes kritikk, satire og hånlatter, for den saks skyld. Det er en nødvendighet i et demokratisk, åpent samfunn, sier forfatter og venn av flere Ap-statsråder i regjeringen, Roy Jacobsen, til VG.

Han frykter at striden om Muhammed-karikaturene ligger bak regjeringens forslag.

- Det ser ut som at det er skreddersydd for å hindre den type ytringer som Muhammed-karikaturene, og jeg er interessert i å få svar på om det stemmer at tegningene skal rammes av dette, sier Jacobsen.

Det samme spørsmålet vil professor Francis Sejersted, som ledet Ytringsfrihetskommisjonen og er styreleder i Fritt Ord, ha svar på.

- Dette er en innskrenking av religionskritikken. Det kan ikke bety noe annet enn at regjeringen vil reaktivere blasfemiparagrafen som er sovende i dag, sier han.

Alvorlig inngrep

- Jeg har publisert ting som definitivt kunne blitt politianmeldt etter den nye loven. Intensjonen er god, men dette vil være et så alvorlig inngrep i ytringsfriheten at jeg reagerer, sier Torgrim Eggen.

Professor Thomas Hylland Eriksen mener det er et skadelig tegn i tiden at folk nesten ikke tør å si noe av frykt for å krenke noen.

- Det er en menneskerett å få lov å gjøre narr av andre innen rimelighetens grenser. Vi har allerede en rasismeparagraf. Det neste blir vel at det blir forbudt å kritisere religion også. For hvor går grensen mellom kritikk og krenkelser? sier Hylland Eriksen.

- Det kan se ut som at dette skal være en slags light-versjon av blasfemiparagrafen. Men dette kan legge lokk på en debatt om religiøse trossystemer som har vært helt avgjørende for vår sivilisasjons utvikling, sier jusprofessor Eivind Smith.

Ingvar Ambjørnsen har skrevet under oppropet, men ønsket ikke å kommentere saken ytterligere.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks