Hovedinnhold

Stortinget sa nei til å heve maksstraffen til 26 års fengsel

<p>FIKK NEI: Tidlig i mai fortalte finansminister Siv Jensen og justisminister Per-Willy Amundsen om regjeringens forslag til å øke straffene. I dag fikk de nei fra alle bortsett fra Høyre.</p>

FIKK NEI: Tidlig i mai fortalte finansminister Siv Jensen og justisminister Per-Willy Amundsen om regjeringens forslag til å øke straffene. I dag fikk de nei fra alle bortsett fra Høyre.

Foto: Tore Kristiansen, VG
Det blir ingen lovendring for justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) og resten av regjeringen. I dag stemte Stortinget nei til forslaget om å forlenge maksimumsstraffen.

Denne saken handler om:

Tidlig i mai fremmet regjeringen forslag om å øke strafferammen for gjerningspersoner som har begått flere grove lovbrudd, som blant annet drap, voldtekt og overgrep mot barn.

Både Høyre og Frp stilte seg bak forslaget, der man blant annet vil øke maksimumsstraffen fra 21 til 26 års fengsel.

De mener blant annet at dagens ordning gir kriminelle for stor kvantumsrabatt, samt at oppreisningsansvaret i grove saker begått i fellesskap i større grad skal utmåles individuelt.

Tirsdag voterte Stortinget over forslaget, og det ble et sviende nederlaget for justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) og resten av regjeringen:

Det var kun Frp og Høyre som stemte for.

Bakgrunn: Regjeringen vil heve maksstraffen til 40 år

– Svært trist

Hardere straffer

** I Sundvolden-erklæringen heter det at regjeringen vil «heve straffenivået der gjerningspersonen har begått flere straffbare forhold».

** Før jul foreslo Justisdepartementet å heve straffenivået i saker hvor en gjerningsperson har begått flere lovbrudd til maksimalt 30 års fengsel.

** For de aller mest alvorlige sakene, som folkemord, ble grensen foreslått hevet til 40 år.

** I mai foreslo regjeringen for Stortinget, etter å ha vurdert høringsuttalelser, å heve maksimumsstraffen til 26 år.

** Det forrige forslaget ble kritisert av en ekspertgruppe ved Det juridiske fakultet i Bergen og av Riksadvokaten.

** Stortinget voterte over forslaget 13. juni, og endte med å stemme det ned.

– Jeg synes det svært trist, for her hadde man en unik mulighet til å skjerpe straffen for drapsmenn, de som utøver grov vold og de som begår seksuelle overgrep mot barn gjentatte ganger. Men det velger altså Stortinget å si nei til, sier en skuffet Amundsen til VG. 

På forhånd hadde ingen av de to samarbeidspartiene Venstre eller KrF uttrykt at de ønsket å støtte forslaget, men både Jensen og Amundsen sa til VG i mai at de forventet å få flertall og Ap-støtte.

Det fikk de derimot ikke.

– Arbeiderpartiet ville under debatten ikke si hva de mener om å heve strafferammene, og brukte all tid og argumentasjon på å snakke om at dette forslaget hadde gått for raskt. De mener det må utredes mer, og må få flere høringer, sier Amundsen og legger til:

– Dette har blitt utredet i flere ganger. Nå handler det om å ta en beslutning. Det vil ikke Ap. Det handler om å ta et verdivalg, om å ivareta ofrene for kriminalitet og ikke gi strafferabatt til gjerningsmennene.

Ap: Kun et valgkamputspill

– Ap har flere ganger økt straffene for grove kriminelle handlinger. Da har det vært gjort et grundig arbeid i forkant, sier medlem i justiskomiteen Kari Henriksen (Ap), og legger til at Høyre og Frp står alene om forslaget.

– De går mot rådene fra Riksadvokaten og Høyesterett, for å få hastebehandle et lovforslag som knapt henger sammen og som det ikke er noe behov for å hastebehandle, sier hun til VG.

Videre mener hun at saken kun er et valgkamputspill, og mener at Høyre og Frp kun angriper Ap og ikke de to samarbeidspartiene.

Dette avviser Amundsen overfor VG, og sier at de stadig fremmer forslag som de ønsker skal gå fort igjennom, og at det ikke er noe spesielt med dette.

– Jeg vil også minne om at hvis de virkelig vil gjøre noe for ofre for alvorlige kriminelle handling, burde regjeringen sørget for at flere saker ble oppklart. For eksempel blir en av ti kvinner utsatt for voldtekt, men åtte av ti av disse sakene blir henlagt, sier Henriksen. 

– Men betyr dette at dere ikke ønsker å heve maksimumsstraffen i det hele tatt?

– Nei. Vi er for å se på straffenivået, men i vårt forslag ba vi om en grundigere utredning for å vurdere flere forhold som ikke var med i saken, som for eksempel at de fengselsplassene som trengs ikke finnes.

<p>KRITISK: Medlem i justiskomiteen, Kari Henriksen (Ap), sier til VG at hun er kritisk til den raske behandlingen forslaget har hatt.</p>

KRITISK: Medlem i justiskomiteen, Kari Henriksen (Ap), sier til VG at hun er kritisk til den raske behandlingen forslaget har hatt.

Foto: Privat

Kritisk til 30 år

Det er ikke første gang regjeringen har forsøkt å øke maksimumsstraffen.

Før jul foreslo Justisdepartementet å heve straffenivået i saker hvor en gjerningsperson har begått flere lovbrudd til maksimalt 30 års fengsel. Det forslaget var Riksadvokaten kritisk til.

Dette ble i det endelige forslaget moderert til 26 år.

Det går fram av høringsuttalelsen fra forrige runde at de fleste statsadvokatembetene ikke har opplevd et behov for økte strafferammer. Riksadvokatens synspunkt er at det i dag ilegges tilstrekkelige straffer og at det er av stor verdi å beholde et relativt lav straffenivå.

De skrev også at uttrykket «kvantumsrabatt» var misvisende i norsk rett.

Det forrige forslaget ble kritisert av en ekspertgruppe ved Det juridiske fakultet i Bergen. Ekspertene mente det ikke foreligger noe klart uttrykk fra befolkningen om at dagens straffenivå er uheldig lavt.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks