Hovedinnhold

Ungdomsskolematte er helt gresk for lærerstudenter

STREVER: Lærerstudentene Solveig Karlsen (25), Ingrid Aksnes Martinsen (22) og Lars Krogstad (24) tror kalkulatorbruk er en av hovedgrunnene til ar de grunnleggende mattekunnskapene blant studenter er for dårlige. Foto: Nils Bjåland, VG
STREVER: Lærerstudentene Solveig Karlsen (25), Ingrid Aksnes Martinsen (22) og Lars Krogstad (24) tror kalkulatorbruk er en av hovedgrunnene til ar de grunnleggende mattekunnskapene blant studenter er for dårlige. Foto: Nils Bjåland, VG
(VG Nett) Det går i ball med tall for nye lærer- og økonomistudenter. De skårer i snitt 41 og 31 prosent på en test fra pensum i ungdomsskolen.

VG følger

Testen:

Mattetesten blant lærerstudenter viser at studenter som oppgir at de bruker kalkulator mye, skårer gjennomgående svakere enn studenter som bruker lommeregneren lite. Dette gjelder også for oppgaver som lett løses uten kalkulator.

Av:  Frank Ertesvåg ,  Camilla Tryggestad Visjø  og Nils Bjåland (Foto)

Ifølge den nye, store undersøkelsen som Norsk Matematikkråd gjennomfører annethvert år, er resultatene minst like nedslående nå som de foregående årene.

Mange fremtidige lærere vil rett og slett streve med faget på grunn av sine dårlige forkunnskaper, ifølge matematikkrådets rapport.

Dette regnestykket fra ungdomsskolens pensum klarte kun 3 av 10:

«På Dahl skole er det 135 jenter og 115 gutter. Hvor mange prosent av elevene er jenter?»

Kun 28 prosent klarte dette regnestykket. Totalt var det 40 prosent som besvarte den oppgaven korrekt (45 prosent av de mannlige og 31 prosent av de kvinnelige studentene). Sivilingeniørstudentene hadde høyest skår med 57 prosent, mens lærer- og økonomistudentene kom dårligst ut (henholdsvis 28 og 22 prosent).

- Det er stor forskjell på nivået

Lærerstudentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Solveig Karlsson og Ingrid Aksnes Martinsen (22) har bare ett år igjen på lærerskolen, mens Lars Krogstad (25) er ferdig utdannet allmennlærer. De klarer ikke helt å skjule at de blir litt flaue når de sliter med å besvare en av matteoppgavene fra undersøkelsen.

Ta VGs quiz om pensum fra grunnskolen her. 

VG lot dem få bryne seg på en av ungdomsskoleoppgavene fra undersøkelsen.

Artikkelen fortsetter under bildet

FREMTIDENS LÆRERE: Solveig og Ingrid har bare ett år igjen på lærerskolen, mens Lars Krogstad (25) er ferdig utdannet mattelærer. Foto: Nils Bjåland, VG
FREMTIDENS LÆRERE: Solveig og Ingrid har bare ett år igjen på lærerskolen, mens Lars Krogstad (25) er ferdig utdannet mattelærer. Foto: Nils Bjåland, VG

Ingen av dem besvarte oppgaven korrekt.

- Jeg husker ikke disse prosentreglene. Det var nok mer drilling før, blant annet når det gjelder gangetabellen, sier Solveig Karlsson.

- Er de grunnleggende mattekunnskapene blant studentene for dårlige i dag?

- Ja, og det er en stor forskjell på nivået. Det har for eksempel vært vanskelig for meg å arbeide med andre som hadde vanskeligere matte enn meg på videregående, svarer Martinsen.

Lave karakterkrav

For å komme inn på lærerstudiet må man ha karakteren 3 i norsk og matematikk, og for å bestå matteeksamen på skolen må man ha karakteren E.

- Skal man bli allmennlærer er jo det greit, men skal man derimot bli mattelærer og leve av å lære bort matte til andre, så er dette altfor dårlig, sier Krogstad.

Matematikkrådet er spesielt bekymret både for nivået på forkunnskaper hos de studentene som skal bli lærere på barnetrinnet i grunnskolen (1.-5. trinn) og for økonomistudentene.

- Disse to gruppene hadde de svakeste resultatene på forkunnskapstesten, skriver Guri A. Nortvedt ved Universitetet i Oslo. Hun har vært ansvarlig for matematikktesten blant 6044 begynnerstudenter i studieåret 2011/2012.

Bunnivået nådd

Leder Arvid Siqveland i Matematikkrådet mener at nå er bunnivået nådd.

- Dette er svært dårlig. Vi har havnet så lavt at det ikke er målbart dårligere. Nå må vi vente på at dette snur, sier Siqveland til VG.

- Har du tro på at det snur?

- Det er en del ting som tyder på at om halvannet år, så kan det bli bedre resultat, det tror jeg på, men det bygger på tro, svarer han.

BEKYMRET: Kristin Halvorsen. Foto: Nils Bjåland, VG
BEKYMRET: Kristin Halvorsen. Foto: Nils Bjåland, VG

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) er også bekymret:

- Dette tar lang tid å endre. Vi må jobbe med å endre lærerstudentenes holdning til matematikk. Mange av dem, som andre folk, tror at matematikk er svært komplekse greier som de ikke har muligheter til å lære, sier Halvorsen til VG.

Nye ideer

I går arrangerte hun et stort matematikk-rådslag i Kunnskapsdepartementet for å få nye ideer til økt motivasjon og bedre prestasjoner i matte. I tillegg ønsker hun mye større fortrolighet med matematikk.

Både TV-lektor Håvard Tjora og matteprofessor Tom Lindstrøm understreket at lærere i matte må være sterke faglig for å «komme inn i hodet på elevene».

Tjora sa at skolene må bli flinkere til å sette inn intensivkurs - gjerne en hel uke i matte for elever som har falt av lasset og har hull i kunnskapene. Nettopp fordi matte er et fag der den ene byggesteinen støtter opp under den andre i form av metoder og regnemåter.

Matteangst

Kristin Halvorsen mener en stor del av den norske befolkningen lider av en slags kollektiv matteangst.

- Dette må tas med veldig stort alvor, og med stor bekymring fra alle som utdanner lærere. Alle som har med barn og unge å gjøre bør gjennom et opplegg for å få bort egne komplekser og fordommer, for det er så lett å overføre på barna, advarer Halvorsen.

Mattetesten blant lærerstudentene viser at studenter som oppgir at de bruker kalkulator mye, skårer gjennomgående svakere enn studenter som bruker lommeregneren lite. Dette gjelder også for oppgaver som lett løses uten kalkulator.

Riktig løsning på oppgaven:

For å løse denne oppgaven korrekt må studentene være i stand til å beregne hvor mange prosent 135 jenter utgjør av totalt 250 elever. Studentene må først være i stand til å identifisere det korrektet forholdet, det vil si kunne stille opp med den korrekte brøken. De må også være i stand til å gjennomføre divisjonen 135 : 250 uten hjelpemidler.

Riktig svar er 135 : 250 x 100=54 prosent. I 1984 besvarte 84 prosent av studentene oppgaven korrekt.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer