Hovedinnhold

Steinerskolene må våkne

Debatten om Steinerskolene er på nytt i gang i media.

Denne saken handler om:

Steinerpedagogikk er en flott måte å tenke på i forhold til barns utdanning. Synd at den ikke praktiseres i steinerskolen, skriver Gøril Myhre. Grunnlaget denne gangen er ekteparet Ulvunds erfaring med steinerskolen som fremkom i intervju og debattinnlegg i VG 11. februar.

Innleggene etter dette er mange og hardtslående, med direkte personangrep på pedagogikk-professor Stein Erik Ulvund og begrepsbruk som «korstog mot steinerskolen».

Modige

Min bakgrunn i denne forbindelse er at jeg er tidligere mor ved Rudolf Steinerskolen i Lørenskog. Mine to eldste barn var elever der frem til sjette og fjerde klasse.

Jeg kjenner meget godt igjen det ekteparet Ulvund beskriver. Absolutt alt er noe jeg kan bekrefte gjennom mitt kjennskap til steinerskolen. Ekteparet Ulvund er modige ved å stå frem fordi når man kritiserer steinerskolene så stiller man seg virkelig for hugg. Vi er nok dessverre mange som nikker gjenkjennende til deres historie, men hvorfor er det ingen som tør å stå frem?

Personangrep

Hele debatten besvarer det. Skal man diskutere steinerskolen så kommer det garantert personangrep, det er lettere å gå på person enn sak. Slik får man bort fokus på saken samt man uskadeliggjør kritikeren. Her er det lov å bruke alle våpen.

Det er akkurat slik det fungerer på steinerskolen også hvis man som forelder stiller et kritisk spørsmål. Mistenkeliggjøring, benektelse og utfrysing venter den som tør å si at noe kan være galt, og galt er det mye av på steinerskolen. Jeg trodde lenge at det var vi som hadde vært uheldige med «vår» skole, men jo mer jeg har gått inn i dette så ser jeg at dette er historier som går igjen på mange av steinerskolene.

Det som også gjenkjenner steinerskolene er deres gode retoriske evner som brukes til en forfektelse av en autoritær væremåte og en totalt manglende evne til selvransakelse og selverkjennelse. Dette finner vi også igjen i klasserommene.

«Drittunge»

Vi har opplevd at vår sønn har kommet hjem med blåmerker etter at en assistent hadde slengt ham i veggen. Vi har hørt historier fra andre foreldre om lugging og utskjelling. Barna blir tiltalt som «drittunge» og «hjernedøde» og andre ukvemsord.

Foreldre som har våget å si i fra opplever at skolen sender en bekymringsmelding til barnevernet. Taushetsbelagte opplysninger om barn eller foreldre lakk ut fra skolen i stort omfang. Mangel på tiltak i forhold til åpenbar mobbing var også en gjenganger. Hvis barn var urolige så ble de sendt til daglig leder, der måtte de sitte med armene i kryss over brystet med hver hånd plassert på skulderen og med streng beskjed om ikke å røre på hodet. Dette skjedde med barn helt ned til 2. klasse som jeg vet om. Ringeklokken som ringer inn til time (i dette tilfellet en stor kubjelle) ringte en av lærerne med helt opp i ørene på elever.

Aktverdig ideal

En slik oppførsel fra skolen står i stor kontrast til alt hva steinerskolene hevder å være. Det å danne skoler på grunnlag av Rudolf Steiners tanker er et høyt og aktverdig ideal, steinerpedagogikk er en flott måte å tenke på i forhold til barns utdanning. Det antroposofiske menneskesyn som ligger til grunn for denne tankemåten finner jeg personlig meget lærende og utviklende. Jeg fant veldig lite av dette i steinerskolen og i steinermiljøet.

Det jeg fant var en arroganse på selvfortreffelighet og fravær av ydmykhet i forhold til de tanker og ideer som forvaltes.

Hvordan har det blitt slik? Det hjelper lite med gode tanker og intensjoner når realiteten i mange tilfeller er dårlige handlinger.

Ja, jeg er helt enig med Ulvund at steinerskolene har sektsykdommer. Ingvild Amble Eriksen hadde et innlegg (VG 17.02.) hvor hun tilbakeviser Ulvunds påstand om dette. Amble Eriksen bruker selv sekteriske virkemidler for å tilbakevise at steinerskolen er en sekt.

Noen av kjennetegnende på en sekt er sterkt konformitetspress, utillatelig å stille kritiske spørsmål, definerte utestengelsesmekanismer og en betydelig ufeilbarlig autoritet. Det er bare å se på en del av argumentasjonen i steinerskoledebattene så taler det for seg selv.

Åpenhet, fagkritikk, evne til å motta kritikk, evne til å beklage feilgrep ser jeg på som langt mer dynamisk enn den hardnakkede tilbakevisning av ethvert kritisk spørsmål. Det er en skole i bevegelse og i utvikling.

Nytteløst

Det å stå frem i forhold til problemer på steinerskolen virker som nytteløst. Steinerskolene velger sin klassiske mediestrategi og overser som vanlig kritikken totalt. Det har virket hittil og vil sikkert virke en stund til, men jeg synes det er underlig at ikke sentrale krefter innenfor steinermiljøet ser at dette er veien til undergang for steinerskolene. Kanskje overlever skolene i navnet, men ikke i gavnet.

FORFATTEREN: Gøril Myhre er mor til to tidligere steinerskoleelever.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks