Hovedinnhold

Steinerskolen mener kroppsform viser personlighet

Disse fire kroppstypene viser fire hovedgrupper av barn. Lærere på norske Steinerskoler instrueres til å se spesielt etter elevens «rent ytre trekk».

Denne saken handler om:

STEINERSKOLENE

Grunnlagt av den østerrikske pedagogen, filosofen og naturvitenskapsmannen mm. Rudolf Steiner (1861-1925).
  • Steiner holdt flere tusen foredrag der han brukte den antroposofiske tenkning om aktuelle tema.
  • Den første Rudolf Steinerskolen i Norge startet i 1926.
  • Nå er det 34 Steinerskoler med rundt 5000 elever i Norge.
  • Steinerskolene er offentlig godkjent og oppnår statsstøtte gjennom privatskoleloven.
  • Bruker i stor utstrekning litteratur basert på Steiners mange foredrag om oppdragelseskunst og skole som læremidler.
  • Får 85 prosent statsstøtte av driftstilskuddet til offentlige skoler. Jobber for å oppnå 100 prosent statsstøtte.
  • Det finnes 1000 Steinerskoler over hele verden.
  • Kilder: Steinerskole- forbundet, Wikipedia, Rudolf Steinerhøyskolen

VG kan i dag avsløre det oppsiktsvekkende innholdet i praksishåndboken for nåværende og kommende steinerskolelærere.

Les også:Sjokkert kunnskapsminister varsler gransking

Kunnskapsministeren mener dette er forkastelig, men hva mener du?SI DIN MENING HER!

Metoden har hittil vært helt ukjent for både Kunnskapsdepartementet, tilsynsmyndigheter og eksperter i pedagogikk.

Les også:Steinerskolene må våkne

Ifølge Steinerhøyskolens praksishåndbok for lærerutdanning skal lærerstudentene allerede første studieår bruke praksisperioden til å vurdere elevenes fysiske fremtoning og ganglag.

Iaktta

Målet med observasjonene skal være å få de kommende lærerne til «opparbeide erfaring med å se barnets egenart, temperament og karakter», skriver Steinerhøyskolen.

Mangeårig lærer ved Steinerhøyskolens lærerutdanning, Oddvar Granly, mener observasjon og vurdering av barnas rent ytre trekk er viktig.

- Det kan dreie seg om å iaktta hvordan barnet beveger seg, for eksempel om det setter foten fast ned i bakken når det går - eller om det har en lett og svingende gange. Går barnet på en lett måte, er det gjerne styrt av innfall og spontanitet.

Går det med et tungt tråkk, er dette gjerne et handlingens menneske, sier Granly til VG.

Les også:Vil at skolene skal granskes.

Han understreker at observasjonene inngår som del av en helhet der blant annet temperamentsuttrykk, vaner, interesser og evner til medopplevelse også skal observeres.

- Dette atskiller seg nok ikke fra vanlig pedagogikk, mener Granly.

Bruken av de fire temperamenter er en nøkkel for å forstå barna, mener rektor ved Steinerskolen på Hedemarken, Hugo Borgnes.

- Svært forsiktige

Han bekrefter at lærerne ved skolen tar med barnas kroppslige ytre i sin vurdering av elevenes temperament.

- I en klasse vil det alltid være forskjellige mennesker. De har alle temperamentene i seg på samme måte som læreren. Derfor er det viktig at læreren bruker alle sine temperamenter og finner respons hos elevene. Læreren ønsker å formidle stoff på forskjellige måter, kraftfullt, lekende og humoristisk eller trist. På denne måten blir de forskjellige barnas legning møtt. Men vi unngår å sette merkelapper på elevene, sier Borgnes.

- Vil det ikke være nettopp en fare for at elevene tildeles merkelapper?

- Jo, det vil naturligvis alltid være en fare for det, men vi er svært forsiktige. Jeg har ikke opplevd at et barn har fått en merkelapp. Vi sier ikke at den og den er en koleriker. Vi kan si at en elev har en kolerisk side, men vi må ta høyde for at det kan forandre seg, svarer Borgnes til VG.

Han understreker at hans uttalelser kun er uttrykk for egne oppfatninger.

Les også:- Vår sønn ble sparket og slått ved Steinerskolen.

Han advarer mot å ta kroppsfigurene fra Steiner ut av sin sammenheng og bruke disse ukritisk i elevobservasjonene.

- Tegningene av de kroppslige formene skal man være veldig forsiktig med. Man kan bomme helt. Man skal ikke se bort fra at barn er annerledes i dag enn da Rudolf Steiner uttalte seg om dette på begynnelsen av det forrige århundre. Temperament er en av mange nøkler for den enkelte lærer til å forstå barnet, sier Borgnes.

Ansvarlig for innholdet i Rudolf Steinerhøyskolens praksishåndbok, Gerd Eva Valøen, understreker på sin side at studentene kun skal observere elevenes ytre trekk uten å bedømme.

Forsvarer metoden: Gerd Eva Valøen ved lærerutdanningen på Steinerhøyskolen. Foto: Marte Vike Andersen
Forsvarer metoden: Gerd Eva Valøen ved lærerutdanningen på Steinerhøyskolen. Foto: Marte Vike Andersen

Reagerer

- De skal beskrive barnet, men holde bedømmelser og tolkninger tilbake. Dette er vanskelig, men målet er å oppøve et blikk for barnet. Et nøkternt, men varmt blikk, beskriver Valøen.

- Hvilke ytre trekk skal studentene observere?

- Det gis ingen fast oppskrift på hva de skal iaktta. Men det kan være kroppslig fremtoning, motorikk, ganglag og blikk.

Faller for eksempel håret ned i ansiktet på barnet, blir dette lagt merke til, svarer Valøen.

Tidligere Steinerskole-lærer Kristin A. Sandberg mener at kroppsobservasjonene har vært og er i bruk hos flere av Steinerskolene i Norge.

Hun reagerer på at Rudolf Steinerhøyskolen i 2008 vurderer elevenes rent ytre trekk som så betydningsfulle at de vies en hel praksisperiode i første studieår av lærerutdanningen.

- Det er interessant at den norske stat sponser dette studiet.
Nettsted

Dette ligner på øvelser som de praktiserte i andre regimer vi ikke ønsker å sammenligne oss med, sier Sandberg.

Hun har i flere år drevet et nettsted med en kritisk holdning til Steinerskolene sammen med en annen tidligere Steinerlærer, Trond Kristoffersen.

To andre tidligere Steinerskolelære bekrefter overfor VG at studier av barns ytre trekk ble praktisert da de studerte ved Steinerhøyskolen.

Tar avstand: Professor i pedagogikk, Peder Haug. Foto: Rolf Jarle Ødegaard
Tar avstand: Professor i pedagogikk, Peder Haug. Foto: Rolf Jarle Ødegaard

Professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda, Peder Haug, avviser på det sterkeste at vurdering av elevers ytre trekk er noe som også foregår ved de statlige lærerutdanningene.

- Det er veldig lenge siden vi har gått bort fra bedømming av eksteriør. Dette virker veldig fremmed. Vi konsentrerer oss mer om elevenes indre egenskaper, sier professor i pedagogikk ved Lærarutdanninga på Høgskulen i Volda, Peder Haug til VG.

Gerd Eva Valøen ved Rudolf Steiner-høyskolen er den som har utformet studentenes praksishåndbok.

Hun sier til VG at iakttagelse av «barnets rent ytre trekk» kan være en uheldig formulering.

Men hun fastholder at øvelsen i seg selv er god.

- Jeg er nok ikke spesielt stolt av denne formuleringen. Vi må nok vurdere å legge til noen klargjørende setninger, sier Valøen.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks