Hovedinnhold

Seks av ti lektorer: Presset til å sette uforsvarlige karakterer

<p>OPPLEVER KARAKTERPRESS: Leder i lektorlaget Gro Elisabeth Paulsen blant elever på en videregående skole i Oslo.<br/></p>

OPPLEVER KARAKTERPRESS: Leder i lektorlaget Gro Elisabeth Paulsen blant elever på en videregående skole i Oslo.

Foto: Krister Sørbø, VG
57 prosent av lektorene føler seg presset til å sette uforsvarlige standpunktkarakterer på elever, viser en undersøkelse. Flere lektorer mener skoleledelsen presser dem til å blåse opp karakternivået i videregående.

Denne saken handler om:

– Ni av ti lektorer sier at dette presset kommer fra rektorene. Og det skjer mer eller mindre direkte i samtaler og medarbeidersamtaler med skoleledelsen. Dette viser at vi ikke har et system for vurdering av elevene som sikrer at det er lærernes faglige skjønn som gjelder ved fastsetting av karakterene, sier leder Gro Elisabeth Paulsen i Norsk Lektorlag til VG.

Hun understreker at det i undersøkelsen blant 1300 av Lektorlagets medlemmer ble spurt om lektorene følte seg presset til å sette standpunktkarakterer når de selv ikke mente det var grunnlag for dette på grunn av stort fravær hos eleven.

<p>SKOLELEDERNES LEDER:  Leder Solveig Hvidsten Dahl i Norsk Skolelederforbund.<br/></p>

SKOLELEDERNES LEDER:  Leder Solveig Hvidsten Dahl i Norsk Skolelederforbund.

Foto: Tore Kristiansen, VG

Paulsen tolker likevel signalene fra sine medlemmer dit hen at de føler seg presset til å gi bedre karakterer i fagene enn sluttvurderingen av elevene tilsier.

– Det er faglærerne som kjenner elevenes utvikling og nivå. Men disse opplever for tiden et press fra alle kanter. De opplever myndigheter som tillater at elever har stort fravær. De opplever at skolene deres bør holde seg med et høyt karaktersnitt for å være konkurransedyktige. Og de opplever rektorer som både vil redusere frafall og levere gode resultater til skoleeier, sier Paulsen.

Konkurranse om elever

Hun mener at fritt skolevalg og større konkurranse mellom de videregående skolene om søkerne har en bakside som er underkommunisert.

– Konkurranse-tankegangen spiller inn i vurderingen av elevene og fastsettingen av standpunktkarakterer. Skolene vil gjerne vise seg frem som gode. Noen steder blir ledelsen premiert for dette gjennom bedre lønn, sier lektorlagets leder.

<p>VURDERER VURDERINGEN: Lektor og forfatter Karl-Eirik Kval skrev boken «Det store skolesviket», der han blant annet tok et oppgjør med vurderings-systemet i videregående.<br/></p>

VURDERER VURDERINGEN: Lektor og forfatter Karl-Eirik Kval skrev boken «Det store skolesviket», der han blant annet tok et oppgjør med vurderings-systemet i videregående.

Foto: Jan Petter Lynau, VG

Hun minner om at det for en lektor er en viktig del av den faglige integriteten å gi standpunktkarakterer basert på en faglig vurdering. Derfor er det også mange lektorer som reagerer på at vurderingsforskriften nå krever at eleven skal vurderes kun etter ferdigheter og nivå i faget ved skoleårets slutt.

Skal ikke vurderes underveis

«En sluttvurdering skal gi informasjon om elevens, lærlingens eller lærekandidatens kompetanse ved avslutningen av opplæringen av faget,» heter det nå i forskriften om elevvurdering.

77 prosent av de spurte i undersøkelsen er «enig» eller «helt enig» i at også elevenes faglige prestasjoner i løpet av året bør inngå i vurderingsgrunnlaget når standpunktkarakterer skal settes.

Kun fire prosent av de spurte er «uenig» eller «helt uenig».

De tydelige svarene i undersøkelsen blant 1330 spurte lektorer i undersøkelsen, bekreftes av de to lektorene og forfatterne Karl Eirik Kval og Simon Malkenes.

– Sluttvurderingssystemet må bort, det må tydeligere fremgå at elevene har ansvar for å møte til undervisning. Og innsats i timene må telle, enten vurderingen er varslet på forhånd eller ikke, skriver Kval i boken sin «Det store skolesviket.»

- Kalt inn fordi han hadde «dårlig tall»

Malkenes beskriver i sin bok «Bak fasaden i Osloskolen» en episode fra den videregående skole: Han ble kalt inn til inspektøren fordi han hadde et «dårlig tall», et tall under skolens målsetting.

– Da blir jeg gjort til et problem for skolen som resultatenhet, fordi jeg hadde et tall som var under snittet, sier han til Dagsavisen.

Malkenes mener det ligger en uskrevet forventning på en del skoler om at man skal pynte på resultatene.

Rektor-leder reagerer

Mangeårig skoleleder og leder i Skolelederforbundet, Solveig Hvidsten Dahl, tar avstand fra at rektorer påfører lærere og lektorer et press om å sette bedre karakterer enn det de opplever som faglig forsvarlig.

– Rektors resultatansvar fordrer at vurderingen av eleven foregår på et godt, rettferdig og faglig grunnlag. Det er viktig å bruke lærerens faglige skjønn på alle elevene. For alles del er det positivt at skoleledelsen ønsker resultater. Men det er også viktig at elevene ikke oppnår bedre karakterer enn de skal ha – gjennom en god, faglig basert vurdering av lærerne.

– Hvordan ser du på at mange lærere opplever et press om å sette høyere karakterer?

– Det er viktig at både skoleledelse og lærere gjør sitt ytterste for å få elevene på skolen slik at det gir mulighet både for læring og vurdering. Spesielt er det viktig at de elevene som er i faresonen for stort fravær fanges opp; bare ved å være til stede kan skolen gi elevene vurdering for læring og sikre godt vurderingsgrunnlag.  Men at lærere føler seg presset av skolens ledelse til å gi bedre karakterer enn det som er faglig begrunnet, det skal ikke være sånn.

Noe for myndighetene

– Kan fritt skolevalg og konkurranse mellom de videregående skolene om søkerne ha medvirket til et slikt karakterpress?

– Det er utrolig viktig at man har et system som i størst mulig grad sikrer gode vurderingssituasjoner slik at man får satt riktige karakterer. Dersom det er slik at fritt skolevalg fører til kunstig høye karakterer på noen skoler, så er det noe myndighetene må ta tak, svarer Dahl.

Leder Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet, som er landets desidert største lærerorganisasjon, legger heller ikke skjul på at lærere opplever et jag etter høyere karakterer enn det som er faglig forsvarlig.

– Innimellom får vi signaler om at det er et press om å gi gode karakterer fra både Oslo og andre kommuner. Spesielt kommer dette frem i perioder da det er en del fokus på det – som ved skoleslutt om våren og ved opptak til videregående. Det er krevende for lærere å stå imot dette presset, men det er viktig. Dette handler om lærernes faglige integritet, sier Lied til VG.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks