Hovedinnhold

Refser «ansvar for egen læring»

LÆRERMAKT: Etter flere dårlige skoleundersøkelser mener kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell at norske elever er blitt overlatt for mye til seg selv. Nå vil han gi ansvaret for elevenes læring tilbake til læreren. Foto: Trond Solberg
LÆRERMAKT: Etter flere dårlige skoleundersøkelser mener kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell at norske elever er blitt overlatt for mye til seg selv. Nå vil han gi ansvaret for elevenes læring tilbake til læreren. Foto: Trond Solberg
Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) tar et kraftig oppgjør med skoleslagordet «ansvar for egen læring». Nå vil han gi læreren tilbake makten i klasserommet.

Denne saken handler om:

Fakta

Ansvar for egen læring

På 1930-tallet ble flere pedagogikkforskere klar over at den tradisjonelle klasseromsundervisningen ikke fungerte.
Svaret var en mer individualisert undervisning hvor eleven selv skulle være mer aktiv.
Med studentopprører på slutten av 1960-tallet fikk metoden økt støtte, men det var først på 1990-tallet at den for alvor ble innført i grunnskolen.
Utdanningsminister Gudmund Hernes (Ap) og Willoch-regjeringen har vært sterke kritikere av «ansvar for egen læring».

Slagordet «ansvar for egen læring» har blitt ansvar for egen ulykke i den norske grunnskolen. Nå tar kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell det endelige oppgjøret med metoden som har gitt tidkrevende, bråkete og resultatløst gr uppearbeid i klasserommene.

Frihet og tillit ikke nok

- Elever som mangler struktur, orden på seg selv og sliter med å komme i gang, taper på denne arbeidsformen. Jeg har selv sett at det er enorm forskjell på elever når det arbeides i grupper. Noen sitter rett og slett og gjør lite eller ingenting, sier Solhjell til VG.

Såkalt individuell læring, eller læring der elever jobber sammen i grupper eller på egen hånd etter en arbeidsplan hvor mye av planleggingen er overlatt til elevene selv, er utbredt i norsk grunnskole.

Solhjell sier elevene nå bruker mer tid på å jobbe med å tilegne seg kunnskap selv, enn læreren bruker til å undervise fra tavlen eller i mindre grupper.

Ideen er at bare eleven får frihet og tillit nok, så styrer han seg selv og lærer det han skal. Læreren skal kun være en tilrettelegger.

Men i løpet av de siste årene har forskning i klasserommene avdekket at metoden ikke virker.

Stadig dårligere

- Vi ser at det skjer ting i klasserommene som ikke skal skje. Elever blir for eksempel sittende og tegne på viskelæret sitt en hel time, de ser ut av vinduet, skriver av besvarelser til andre elever og sier at de har gjort oppgaver de ikke har, sier Peder Haug, professor i pedagogikk til VG.

Haug avviser ikke at «ansvar for egen læring» har bidratt til at grunnskoleelever siden 2000 har gjort det stadig dårligere på skolen.

Det viser den europeiske skoleundersøkelsen Pisa:

* For første gang er norske 15-åringers kunnskap i år under OECD-gjennomsnittet i lesing, regning og naturfag.

* En av fem elever leser så dårlig at de har store problemer med å tilegne seg kunnskap gjennom lesing.

* Mange elever kan ikke bruke regning til å løse enkle hverdagsproblemer.

* Norske 15-åringer har svært dårlige resultater i naturfag. Solhjell mener elevenes resultater er altfor dårlige.

Må styrke lærerrollen

- Flere elever har for dårlige resultater i flere fag. Derfor er det naturlig å se på ikke bare hvordan fagene formidles, men metoden som brukes, sier Solhjell.

Oppskriften er å gi lærerne mer makt og ansvar for det elevene sitter igjen med av kunnskap.

Solhjell lanserer nå en firepunktsplan som skal gjøre læreren sterkere: 1. Full gjennomgang av lærerutdanningen. 2. Norske lærere skal systematisk ta mer etter- og videreutdanning. 3. Statusen til læreryrket skal heves. 4. Lærernes kompetanse i lesing og regning må styrkes.

- Vi må spørre oss hvilken rolle den norske læreren skal ha i 2020. Derfor ønsker jeg nå en debatt på alt fra lærerens autoritet i samfunnet, den faglige autoriteten i skolen, lønn og andre kompensasjonsordninger, sier Solhjell.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks