Hovedinnhold

Norge kan mangle 18.000 lærere om åtte år

** Forsker varsler lærerkrise
** Utdanningsforbundet: Svært alvorlig situasjon

Grafikk: Tom Byermoen Foto: Scanpix
Grafikk: Tom Byermoen Foto: Scanpix
(VG Nett) Lærerutdanningen sliter med rekrutteringen, mens eldre lærere slutter før. Fortsetter utviklingen, kan vi mangle 18.000 allmennlærere innen 2020.

Denne saken handler om:

Tips oss

FAKTA OM FREMTIDSTALLENE

  • Utarbeidet av SSB i 2008.
  • Ifølge beregningene er det først og fremst allmennlærere det vil bli underskudd på.
  • Illustrasjonsbildet av fremtiden viser at det vil være et underskudd på 14-18.000 allmennlærere avhengig av alternativ.
  • Da er det regnet med lavere opptak enn tidligere, forutsetninger om relativt lav fullføringsprosent (70), som likevel er høyere enn i noen observerte år og at mange av dagens lærere kommer inn i alder med synkende aktivitet.
  • Studentopptak er basert på gjennomsnittet i perioden 2006-2008, som da var 2090 per år. Dette skal ha økt de siste årene ifølge Kunnskapsdepartementet.
  • Det er også regnet med en kombinasjon av økning i barnetall og at ressurser per barn skal øke noe fremover.
  • SSB understreker at når det gjelder ulike utdanningsgruppers posisjon på arbeidsmarkedet, kan forutsetningen ofte endre seg over tid i en retning som er vanskelig å forutse.
  • Nye tall er ventet i løpet av året.
    Kilde: SSB

- Det er en svært alvorlig situasjon, som gjør at det må settes i verk målrettede tiltak for å møte den lærermangelen vi ser at kommer, sier leder for Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, til VG Nett.

Skrekkscenarioet kommer fra tall Statistisk Sentralbyrå (SSB) har utarbeidet på oppdrag for Kunnskapsdepartementet.

Tallene fra 2008 illustrerer hva som kan skje under visse forutsetninger de neste årene. Basert på studietall, lav fullføringsprosent og en høy gjennomsnittsalder i yrket, kan man mangle mellom 14.000 og 18.000 allmennlærere i 2020.

UROLIG: Leder for Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, er bekymret for utviklingen. FOTO: FRODE HANSEN/VG
UROLIG: Leder for Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, er bekymret for utviklingen. FOTO: FRODE HANSEN/VG

- Må ha tiltak

Det er ventet nye tall fra SSB i løpet av året, men inntil videre er dette tallene som blant annet Utdanningsforbundet forholder seg til. De ser med uro på hvordan hverdagen kan bli for lærere og elever dersom antallet blir reelt.

- Hvis det ikke tilsettes nok utdannede lærere vil det bli svært vanskelig å følge opp den enkelte elev. Det vil heller ikke være mulig å få et så godt faglig tilbud i norsk skole som vi behøver, sier Bjerkestrand.

- Det er et alvorlig fremtidsbilde som er vist av SSB, og vi er opptatt av at det må både settes inn tiltak for å rekruttere og beholde de lærerne vi har. Det er i hovedsak myndighetene og arbeidsgivernes ansvar å gjøre noe med det.

Har du tips eller inspill? Ta kontakt med VG Netts journalist her! 

Motivasjonsvideo

Og det gjør de. I dag lanserer Kunnskapsdepartementet en ny film knyttet til Gnist-kampanjen, som skal gjøre læreryrket mer attraktivt for unge studenter.

Utdanningsforbundet er med i Gnist-partnerskapet, som sammen skal styrke status, rekruttering, omdømme og oppfattelse av læreryrket, samt holde fokus på selve lærerutfordringen.

Lederen sier at de er positive til kampanjen, men understreker at den i seg selv ikke er nok.

- Denne kampanjen har vi støttet og vi mener at det er en god kampanje. Men kampanjer alene løser ikke den store oppgaven det er å skaffe nok lærere til framtidens elever.

- I tillegg til at vi har en kampanje om læreryrket så må myndighetene og arbeidsgivere ta dette ansvaret. De sitter med nøkkelen.

- Myndighetene må ta ansvar

Bjerkestrand mener blant annet at lærere ikke har høy nok lønn.

- Sånn som situasjonen er nå er ikke lærerens økonomiske uttelling for den kompetansen og det ansvaret de har, god nok. Vi sliter med rekruttering og de som har utdanning rettet mot skole velger andre yrker. Det er en utfordring, mener Bjerkestrand.

- Det finnes 37.000 personer som allerede er utdannet lærere, og som ikke jobber i skolen. Skal de komme tilbake, må det være fordi læreryrket er attraktivt. Da handler det om lønn, mulige faglige karriereveier og muligheter for å utfører jobben på en god måte, sier hun.

ADVARER: Forsker Dag Roness ser klare tegn på en lærermangel i Norge de neste årene. Foto: SISSEL MÆLAND
ADVARER: Forsker Dag Roness ser klare tegn på en lærermangel i Norge de neste årene. Foto: SISSEL MÆLAND

- Må holde på lærerne

Førsteamanuensis Dag Roness ved Norsk Lærerakademi i Bergen har skrevet en doktorgradsavhandling om hva som motiverer studenter til å bli lærere , og sier han frykter lærermangel i årene som kommer.

- Mange lærere vil i løpet av få år gå av med pensjon, og det er viktig å rekruttere nye lærere til yrket. Men like viktig som å rekruttere nye lærere er det å arbeide med å beholde de som allerede er der. Hvis de nye lærerne ikke fortsetter i yrket, vil det på ett eller annet tidspunkt bli et gap og vi kan få lærermangel, sier han til VG Nett.

Nesten halvparten faller fra

I studien har Roness fulgt alle heltidsstudenter ved Praktisk-pedagogisk Utdanning (PPU) ved fire studiesteder over to og et halvt år.

Dette er studenter som har en bachelor eller en mastergrad i et fag og tar et ettårig PPU for å bli lærer på ungdomsskoletrinn eller videregående.

- Allerede halvannet år etter endt utdanning arbeider kun 60 prosent av de som begynte på lærerutdanningen som lærere i skolen, forklarer han.

Attraktive på arbeidsmarkedet

Roness tror det er helt essensielt at man jobber for å gjøre skolen til en attraktiv arbeidsplass, og at lærerne får fokusere på fag, undervisning og oppfølging av elevene, som er deres hovedmotivasjon for å gå inn i yrket.

Han peker også på at mange nyutdannede blir gående uten fast jobb i vikarstillinger - noe som gjør at mange takker ja til andre jobbtilbud. Siden PPU-studentene allerede har en fagutdanning er mange attraktive på arbeidsmarkedet.

- Det er viktig at skolene og myndighetene legger til rette for å rekruttere nye lærere med høy fagkompetanse, og beholder dem, før de forsvinner til andre yrker, sier Roness.

Han ønsker den nye kampanjen velkommen.

- Kampanjer som Gnist er veldig bra, for det får satt et positivt søkelys på læreryrket. De jeg har undersøkt motiveres av en meningsfull, spennende og viktig jobb.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks