Hovedinnhold

Forsker: Skoler fritar svake elever for å blåse opp resultatene

FÅR BEDRE RESULTATER: En ny analyse viser at skoler som fritar mange svake elever fra nasjonale prøver, kan vise til bedre resultater enn de som ikke gjør det. Illustrasjonsfoto: NTB SCANPIX Foto:
FÅR BEDRE RESULTATER: En ny analyse viser at skoler som fritar mange svake elever fra nasjonale prøver, kan vise til bedre resultater enn de som ikke gjør det. Illustrasjonsfoto: NTB SCANPIX Foto:
For første gang kan det dokumenteres sammenheng mellom gode resultater på nasjonal prøver, og hvor stort andel elever som fritas.

Denne saken handler om:

ANALYSEN

  • Analysen bygger på tall VG har innhentet fra Utdanningsdirektoratet og Utdanningsetaten i Oslo, og gjelder nasjonale prøver i lesing for 5. trinn høsten 2012.
  • Totalt 49 av 106 Oslo-skoler er kartlagt. 57 skoler har ikke offentliggjort sine data, fordi verdien er basert på enten for få elever eller dersom 100 prosent av elevene er fritatt.
  • 7 prosent av elevene i kartleggingen kunne fritas grunnet spesialundervisning, og 29 prosent kunne fritas grunnet særskilt norskopplæring.
  • Av de kartlagte skolene har 29 skoler fritatt elever. 13 skoler hadde ingen å frita og syv skoler kunne frita elever, men fritok ingen.
  • Blant alle de 29 skolene kan man se at skoler der mange av elevene er fritatt fra nasjonale prøver oppnår høyere resultat enn skoler der få av elevene er fritatt.
  • Sammenhengen er sterkest hos 18 skoler hvor over ca.60 prosent av elevene har minoritetsspråklig bakgrunn.
  • Om lag en tredjedel av variasjonen i resultatene på prøvene kan forklares av variasjonen i andelen elever som er fritatt.
  • Det går 8200 elever ved de 18 skolene. Totalt går det 56476 elever på barne- og ungdomsskoler i Oslo per 2012/2013.

Skoler som fritar høyt andel svake elever fra nasjonale prøver, kan vise til bedre snittresultater enn de som fritar få elever.

Det viser en analyse førsteamanuensis ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo, Christian W. Beck har gjort for VG.

Analysen er bygget på høstens resultater i nasjonale prøver i lesing på 5. trinn ved 29 skoler i Oslo som har fritatt elever og offentliggjort sine tall.

- Funnene er oppsiktsvekkende. En ting peker seg veldig klart ut i analysen - desto flere som fritas fra nasjonale prøver på skoler med mange minoritetselever, dess bedre blir gjennomsnittsresultatet på skolen, sier Christian W. Beck.

Vet du noe om dette?  Kontakt oss her! 

Beskyldninger om juks

Oslo-skoler har i flere år blitt beskyldt for juks, men frem til nå har det ikke vært mulig å vise at resultatene blir bedre på skoler som fritar mange.

- Det ligger mye mer i tallene fra nasjonale prøver enn det som kommer frem i offentlige meldinger. All statistikk må leses kritisk, og VG har funnet et poeng i resultatene det er god grunn til å sette spørsmåltegn ved. Er fremgangen skolene viser til reell, spør Kari Smith, professor ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Bergen, etter å ha gjennomgått analysen.

DOKUMENTERER SAMMENHENG: Førsteamanuensis ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo, Christian W. Beck. Foto: UIO
DOKUMENTERER SAMMENHENG: Førsteamanuensis ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo, Christian W. Beck. Foto: UIO


Sammenhengen er klar ved alle de 29 analyserte skolene, men sterkest på skoler med høy andel minoritetsspråklige elever.

- Funnene viser at svake elever holdes vekk for å blåse opp resultatene, sier Beck, som har jobbet med utdanningspolitikk og nasjonale prøver i flere år.

Årets resultater i lesing førte Oslo fylke til topps i landet. Nå setter fagfolk spørsmålstegn ved resultatene.

- Er det i det hele tatt noe ved utdanningspolitikken i Oslo som skulle tilsi at de er så mye bedre enn resten av landet, eller er det bare middelklassefaktoren og fritaksprosenten som er avgjørende?, spør Christian W. Beck.

Kreativ manipulering

Totalt 8000 av 56 000 Oslo-elever går ved de 18 skolene hvor resultatene henger tett sammen med andel som fritas.

- Jeg stiller meg kritisk til publiserte resultater. Det blir ofte en meget overfladisk tolkning av tallene. Jeg har full forståelse for at politikerne og samfunnet har behov for å evaluere utdanningskvaliteten i Norge, men jeg er langt fra sikker på at nasjonale prøver av «hele» elevgruppen, som likevel ikke er den «hele» elevgruppen, er den beste måten å gjøre det på, sier Smith.

Landsgjennomsnittet i lesing var 2.0, på en skala hvor 1 er dårligst og 3 er best. Oslo kunne skilte med et resultat på 2.2 i snitt.

- Skoler kan jukse seg til bedre gjennomsnitt på nasjonale prøver ved å frita elever som ikke gjør det så bra, men fint kunne tatt testen. Jeg har møtt lærere fra Tromsø til Kristiansand som forteller at dette foregår, sier Magnus E. Marsdal, forfatter av boka «Kunnskapsbløffen» (2011) og styreleder ved Manifest senter for samfunnsanalyse.

At skoler jukser seg til bedre testresultater er et velkjent fenomen fra forskningen, særlig amerikansk forskning.

- Vi vet fra internasjonal forskning at dess viktigere det er for skolen å score høyt på nasjonale tester, dess mer kreativ vil skolene bli i å finne måter til å blåse opp resultatene, sier Smith.

Interessante funn

Analysen viser også at skoler som har få minoritetselever fritar flere av disse, sammenlignet med skoler som har mange minoritetselever.

- Funnene er meget interessante. Jeg ser også at ressurssterke minoritetselever hever snittet på skolen, sier Beck.

VGs kartlegging viser at skoler med tilnærmet lik andel minoritetselever, tilsynelatende kan ha helt ulik praksis på fritak.

Rommen skole i Groruddalen er en av skolene med høyest andel minoritetsspråklige elever, men fritok kun 7 prosent av 5. klassingene.

De endte opp med et av de svakeste resultatene i lesing i byen.
Gran skole med omtrent like mange minoritetsspråklige elever som Rommen skole, fritok derimot tre ganger så mange - og resultatet var markant bedre.

- Årets elever på 5. trinn har en relativt høy lesekompetanse. Andel fritak beskriver elevsammensetningen, og våre elevkull varierer nok mer fra år til år enn på mange andre skoler.

- Gran skoles kunnskap om den enkelte elevs læring og utvikling er det viktigste for oss. Det er trist at gode resultater blir dratt i tvil, sier Anne Myhrvold, rektor ved Gran skole.
Gran skole har fritatt stadig flere fra nasjonale prøver de tre siste årene.

Rommen skole har fritatt stadig færre i samme tidsrom.

- Resultatene er viktig for skolen da de sier noe om veien videre og for å sjekke ut at alle elever får den opplæring de har behov for og krav på, sier Hanne Christine Arveng, rektor ved Rommen skole.

Foto:
Foto:

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks