Hovedinnhold

Felicia (11) har brukt tre ekstra skoleår til og fra skolen

• Grendeskolen lagt ned like før Felicia begynte på skolen

<p>FELICIA SOM 7.KLASSING: Felicia (11) er klar for enda en busstur mellom hjemmet i Ljørdalen og skolen i Innbygda i Trysil.</p>

FELICIA SOM 7.KLASSING: Felicia (11) er klar for enda en busstur mellom hjemmet i Ljørdalen og skolen i Innbygda i Trysil.

Foto:, Privat
TRYSIL/FJÆRLAND (VG) Felicia Nørgård (11) blir kjørt 11 mil daglig. Sjuendeklassingen har fått tre ekstra skoleår på skolebussen etter at nærskolen ble nedlagt.

Denne saken handler om:

Da VG besøkte henne dypt inne i Trysilskogene – mot grensen til Sverige i 2010, var Felicia Nørgård fem år gammel.

Grendeskolen i Ljørdalen var nylig nedlagt. Felicia måtte ta skolebusss 5,4 mil hver vei til nærmeste skole i Innbygda. Det medførte at førsteklassingen måtte sitte to og en halv time på bussen hver dag.

Nå, seks år etter, går Felicia siste året på barneskolen, og reiser fortsatt 11 mil daglig for å komme frem og tilbake på skolen.

Les også: 1400 skoler nedlagt

Det betyr at når hun er ferdig med 7. trinn og barneskolen, vil hun ha sittet på med skoleskyss i 146.300 kilometer, en strekning som tilsvarer 3,6 ganger jorden rundt langs ekvator.

Leste du? Svineskyss strengere enn skoleskyss

I tid tilsvarer to og en halv time med skoleskyss daglig, at Felicia vil ha tilbragt nærmere tre ekstra skoleår på vei til og fra skolen når hun i juni er ferdig med barneskolen.

<p>FELICIA SOM 1. KLASSING: Felicia Backlund Nordgård var fem år og førsteklassing  på dette bildet fra 2010. Her er hun på vei hjem de 55 kilometerne fra Innygda til Ljørdalen i Trysil.</p>

FELICIA SOM 1. KLASSING: Felicia Backlund Nordgård var fem år og førsteklassing  på dette bildet fra 2010. Her er hun på vei hjem de 55 kilometerne fra Innygda til Ljørdalen i Trysil.

Foto: Geir Olsen, VG

– Åhh, det var mye! sier Felicia selv til VG en vanlig mandag ettermiddag. Hun synes ikke det er noen fornuftig tidsbruk å sitte så mye på skolebussen.

– Det er ofte kjedelig. Av og til sitter jeg på med mamma. Da sover jeg litt i bilen. Men i bussen får jeg ikke sove. Jeg blir ofte trøtt og sliten når jeg kommer hjem, beskriver hun.

Foretrekker stor klasse

Felicias mor, Tone Nørgård, har samme erfaring som foreldre i andre bygder med lang vei til nærmeste skole: Hun har en sønn som går i 5. klasse i tillegg til Felicia. Tone ser ofte veldig trøtte skoleelever når de kommer hjem om ettermiddagen.

– Det blir slitne unger av all denne kjøringen. Avstanden til skolen og fritidsaktiviteter fører også til begrensninger i barnas deltakelse på ettermiddag- og kveldstid. Men det er nok trøttheten og de slitne barna som er den mest tydelige effekten av skoleskyssen, sier Nørgård til VG.

Felicia betror oss at hun liker seg godt på skolen i Innbygda i Trysil sentrum. Hun har også tenkt tanken: Hva om hun fortsatt hadde gått på en ikke nedlagt grendeskole?

– Det hadde nok blitt for få elever, kanskje tre i klassen. Nå er vi 23 elever i klassen, og jeg trives med det, sier Felicia.

<p>ENDELIG FREMME: Ungdommer i Fjærland har gått av skolebussen etter den daglige reisen hjem fra skolen i Sogndal. Fra venstre: Håvard Reed Mundal (13), Thomas Mundal (16) og Eirik Reed Mundal (15).</p>

ENDELIG FREMME: Ungdommer i Fjærland har gått av skolebussen etter den daglige reisen hjem fra skolen i Sogndal. Fra venstre: Håvard Reed Mundal (13), Thomas Mundal (16) og Eirik Reed Mundal (15).

Foto:, Frank Ertesvåg, VG

Seniorforsker Karl Jan Solstad i Nordlandsforsking er en av de som vet mest om skolenedleggelser og skoleskyss i Norge. Han mener politikere som legger ned grendeskoler ikke tar innover seg hva de utsetter elever som Felicia for:

Tidstap og velferdstap: Skoleskyssen tar ofte lenger tid enn man skulle tro ut fra selve avstanden mellom hjem og skole. Elevene vil miste fritid og overskudd til ulike aktiviteter.

Mindre søvn: Elever kompenserer ikke at de må stå en time tidligere opp ved å legge seg tilsvarende tidligere. 

Fysiske plager: Både eldre og nyere studier viser at omlag en fjerdedel av elevene har fysisk ubehag som kvalme, hodepine eller en generell følelse av å være uvel etter langt skoleskyss. For noen få (4 prosent) kan det være snakk om regulær bilsyke med oppkast.

Redusert fysisk form: Elever med lang skoleskyss er som gruppe i dårligere fysisk form enn elever uten- eller med kort- og lite tidkrevende skoleskyss. Forskerne har også funnet økt andel ryggplager, dårligere balanse og mindre bevegelighet i rygg og hofter hos elever med mye tid på skolebussen.

Står opp klokka 06

På en høyde over fjordarmen Fjærlandsfjorden langt inne i Sognefjorden ligger Fjærland skule. Der er det god plass i likhet med i Ljørdalen i Trysilskogene. Kun barnehagebarn og noen få elever på barnetrinnet bruker skolebygningene. Ungdomsskoleelevene i bygda skysses 7,5 mil daglig til- og fra skolen i Sogndal.

I sentrum forteller oppslagstavlen på nærbutikken at frisøren kommer til bygda én dag i måneden. Den staselige trebygningen Mundal Hotell er tom og vinterstengt. En gråsvart katt følger hver eneste kunde fra bilen eller traktoren bort til nærbutikken. Katten blir ikke overanstrengt.

<p>VESTLANDSBYGD: Mundal hotell, Bokbyen, landbruk og en stigende snittalder preger bygda Fjærland i Sogn - både før- og etter ungdommen kommer hjem med skolebussen.</p>

VESTLANDSBYGD: Mundal hotell, Bokbyen, landbruk og en stigende snittalder preger bygda Fjærland i Sogn - både før- og etter ungdommen kommer hjem med skolebussen.

Foto:, Frank Ertesvåg, VG

Der kommer skolebussen fra Sogndal. Fire ungdommer stiger ut på endestoppet etter 75 kilometer og drøye halvannen time på skolebussen til- og fra ungdomsskolen i kommunesenteret.

Klokken er 15.40 den onsdag ettermiddagen VG møter dem. De har vært oppe siden klokken seks om morgenen – for å rekke skolebussen 06.55. Nå er det hjem til middag og kanskje litt lekser, før vendereis til turn, klatretrening eller fotballtrening og nye 75 km i bil til- og fra Sogndal på kvelden.

– Det er så jækla langt å reise for å gå på skole, klager Thomas Mundal (16).

Han er begynt på videregående, men har bak seg tre år på ungdomsskolen, inkludert 317 timer i året på skolebussen. Det tilsvarer 52 skoledager – eller drøye to måneders skoletid. I løpet av tre skoleår tilsvarer det over et halvt skoleår – på skolebussen.

– Når jeg hører noen klage fordi de må stå opp før klokka åtte for å komme seg på skolen, blir jeg forbannet. Vi i Fjærland måtte opp klokka seks i dag for å rekke skolebussen, sier Eirik Reed Mundal (15).

Trives på ny skole

Mathias Morken Mundal (14) og Håvard Reed Mundal (13) nikker. De fire guttene gleder seg uansett til å få dyrke fritidsinteresser som turn, klatring og fotball på kveldstid i Sogndal. Hjemme i Fjærland er det ikke noen alternativer for ungdommen.

– Kanskje dere gjør lekser mens dere er i bilen eller venter på treningen?

– Nei, da spiller vi på mobilen, svarer Mathias.

Stillaug Mundal er pappa til to av guttene. Han har innfunnet seg med at kampen for et eget ungdomstrinn i Fjærland er tapt. Stillaug og en annen pappa, Jarle Mundal, forteller også at ungdommene trives i Sogndal, selv om der er milevis og timevis med skyss til og fra skolen.

– Vi merker det nok mest på at de er slitne, at de sover mye. Men det går, sier Stillaug Mundal.

Fraflytting

Statistisk sentralbyrå forventer ikke at befolkningsveksten fremover kommer på steder som Fjærland i Sogn, eller i Ljørdalen i Trysil.

Felicias mor, Tone Nørgård, forsvarer likevel at grendeskolen ble lagt ned før datteren begynte på skolen langt hjemmefra.

  – Jeg opplever at skolemiljøet i Innbygda er godt. Felicia har flere venner enn hun ville ha hatt med en liten skole her. Her ville hun ha gått i en klasse med to andre elever på trinnet. Broren hennes ville ha vært eneste elev på sitt trinn, forteller mamma Tone.

Ingenting tyder på tilflytting av betydning, økende barneproduksjon og økende elevtilvekst til hverken Ljørdalen i Hedmark eller til Fjærland i Sogn.

I stedet kommer folketallet til å fortsette å øke i sentrale strøk, ifølge folketall-fremskrivingene til Statistisk sentralbyrå. Spesielt vil storbyene vokse mye. Hvis hovedalternativet slår til, vil Norge passere 6 millioner innbyggere om 13 år, i 2030. Oslos befolkning vil passere 700.000 innbyggere, Bergen - 300.000 og Trondheim - 200.000 mennesker i løpet av de neste ti årene. Statistikerne venter også en kraftig vekst i mange av kommunene som ligger i nærheten av storbyene.

Andre kommuner får nedgang i folketallet. Disse kommunene ligger stort sett i den nordlige halvparten av landet, eller usentralt til andre steder i distrikts-Norge.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks