Hovedinnhold

Etter måneder med vingling om kompetansekrav:

Enighet om overgangsordning for lærere

<p>SKOLEPOLITIKER: Venstres Iselin Nybø fikk under landsstyremøtet lørdag regjeringen med seg på å gi erfarne lærere generell dispensasjon fra de nye kompetansekravene som Stortinget vedtok i fjor. Nå har lærerne ti år på seg til å etterutdanne seg for å oppfylle kravene.</p>

SKOLEPOLITIKER: Venstres Iselin Nybø fikk under landsstyremøtet lørdag regjeringen med seg på å gi erfarne lærere generell dispensasjon fra de nye kompetansekravene som Stortinget vedtok i fjor. Nå har lærerne ti år på seg til å etterutdanne seg for å oppfylle kravene.

Foto: Heiko Junge, NTB scanpix
Erfarne lærere som ikke oppfyller de nye kompetansekravene, får fortsette å undervise frem til 2025. Venstre fikk med seg regjeringen på en løsning på den bitre striden.

– Vi håper dette kan skape ro rundt saken. Nå lager vi en overgangsordning som gjelder den enkelte lærer, sier Venstres Iselin Nybø til NTB.

Hun hadde møter med blant andre kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) natt til lørdag for å finne en løsning før utdanningskomiteen på Stortinget skal avgi sin innstilling tirsdag.

Les også: Mener Røe Isaksen rundskriver seg bort fra kompetansekrav-tabbe

Løsningen ble kunngjort av Venstre-leder Trine Skei Grande på partiets landsstyremøte lørdag.

Tettere oppfølging

– Vi er enige om at kompetansekravene blir stående, men vi lager en bred, generell dispensasjon som lukkes etter ti år, bekrefter statsråd Røe Isaksen.

<p>  NATTPRAT MED VENSTRE: Skole-statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) snakket med Venstres Iselin Nybø om kompetanse-floken natt til lørdag.</p>

  NATTPRAT MED VENSTRE: Skole-statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) snakket med Venstres Iselin Nybø om kompetanse-floken natt til lørdag.

Foto: Frode Hansen, VG

– Samtidig skal vi følge opp kommunene enda tettere enn i dag for å sikre at de gjør det vi ønsker, nemlig tilbyr lærerne videreutdanning, legger han til.

Han mener denne overgangsordningen blir enkel å forholde seg til, både for lærerne og kommunene.

SV-Lysbakken: Røe-Isaksen idéløs

Stortinget besluttet i juni i fjor å øke kravene til faglig fordypning for norske lærere. Regelverket krever blant annet at lærere i grunnskolen må ha fordypning i matematikk, norsk og engelsk. Mange erfarne lærere har ikke tilstrekkelig utdanning til å oppfylle kravene, men de kan nå fortsette å undervise, samtidig som de skaffer seg utdanningen som trengs.

«Avskiltet»

Regjeringen gikk først inn for en unntaksordning som gjorde at kommunene kunne gi dispensasjon, men det har likevel skapt usikkerhet om hvem som får fortsette i jobben de har hatt i mange år.

Les også: Slik skulle lærerne løftes

– Lærere har følt seg avskiltet, de har vært redde for at man vil velge en nyutdannet fremfor en med lang erfaring, påpeker Nybø.

Nå får altså den enkelte lærer en frist til 2025 på å skaffe seg kompetansen som kreves. Nybø håper flere partier vil slutte seg til denne løsningen, selv om det nå er flertall i saken med Venstres, Høyres og Frps støtte.

– Utredet ikke følgene

Leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet kaller løsningen et skritt i riktig retning. Han holder imidlertid fast ved at håndteringen av de nye kompetansekravene har vært dårlig politisk håndverk av både regjeringen og partiene på Stortinget.

<p>VERDSETTER INNRØMMELSER: Leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet synes det er fair gjort av flere skolepolitikere at de innrømmer å ha stemt feil da kompetansekravene for lærere ble innført med tilbakevirkende kraft i 2015.</p>

VERDSETTER INNRØMMELSER: Leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet synes det er fair gjort av flere skolepolitikere at de innrømmer å ha stemt feil da kompetansekravene for lærere ble innført med tilbakevirkende kraft i 2015.

Foto: Cornelius Poppe, NTB scanpix

– Først og fremst: Det er sterkt beklagelig at Stortinget i fjor sommer vedtok å gi nye kompetansekrav for nyutdannede lærere tilbakevirkende kraft, uten å ha utredet konsekvensene grundig på forhånd. Vi står fast ved at den gamle forskriften fungerte utmerket, og at lærerne aktivt deltok i dugnadsprosjektet og viste stor vilje til å ta videreutdanning, ifølge Handal.

Likevel gir han honnør til de ulike partiene i utdanningskomiteen på Stortinget som enten åpent innrømmet at de stemte feil da Stortinget sist behandlet saken, eller som i ettertid har innrømmet at de ikke overskuet de negative konsekvensene av vedtaket og har vist vilje til å rydde opp.

Han mener teksten som Venstre og regjeringspartiene nå er blitt enig om, er et skritt i riktig retning.

–  Ved å innføre ti års dispensasjon fra kompetansekravene for alle lærere utdannet før 1. januar 2014, er lærerne med eldre lærerutdanninger fortsatt kvalifiserte til å undervise i basisfagene fram til 1. august 2025, fastslår Handal.

– Det har også vært viktig for oss at skolelederne gis mulighet til å velge de lærerne de mener vil fungere best for elevene til å undervise i basisfagene – og det får de nå.

(VG/NTB)

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks