Hovedinnhold

Brukte 870 millioner på flere lærere – uten at det ble lærer-økning

<p>DYSTERT: Leder Steffen Handal  og Utdanningsforbundet har i årevis kjempet for en norm for lærertetthet. Han mener den siste, dystre statistikken over lærerårsverk viser at en lovfestet norm er eneste måte å øke lærertallet på.</p>

DYSTERT: Leder Steffen Handal  og Utdanningsforbundet har i årevis kjempet for en norm for lærertetthet. Han mener den siste, dystre statistikken over lærerårsverk viser at en lovfestet norm er eneste måte å øke lærertallet på.

Foto: Helge Mikalsen, VG
Regjeringen og støttepartiene har brukt nær én milliard kroner på nye lærere de siste to skoleårene. Men lærer-økningen kom ikke.

Det viser de ferske tallene på antall lærerårsverk fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) – justert for økningen i antall elever og undervisningstimer til ordinær undervisning.

Sammenstillingen av kroner til lærerårsverk, viser isolert sett en liten økning på 199 lærerårsverk til småskoletrinnene 1. til 4. klasse, men den vedtatte lærer-økningen i grunnskolen spises opp av flere elever og flere undervisningstimer.

• Fra og med skoleåret 2014/2015 til og med skoleåret 2015/2016 er det en reduksjon på 180 årsverk til ordinær undervisning i hele perioden på 1.–10. trinn.

• Totalt utbetalte Utdanningsdirektoratet 870 millioner kroner til kommunene i 2015 og 2016 for at de skulle ansette flere lærere.

Kampen for en lærernorm

** Utdanningsforbundet ønsker at det fastsettes en minstenorm for lærertetthet i grunnskolen som tilsvarer maksimalt 15 elever pr. lærerårsverk på 1.–4. trinn og maksimalt 20 elever pr. lærerårsverk på 5.–10. trinn på den enkelte skole.

** KrF ønsker en minstenorm på 16 elever på 1.-4. trinn og 24 elever på 5.-10. trinn.

** SV ønsker en minstenorm på 15 elever på 1.-4. trinn og 20 elever på 5.-10. trinn.

** Ap, V, Sp og MDG har foreløpig ikke gått inn for noen minstenorm for antall elever pr. lærer i grunnskolen.

** H og Frp er mot en minstenorm.

(Kilder: Utdanningsforbundet og partiene)

Les også: KrF ble bønnhørt – fikk 1000 nye lærere inn i statsbudsjettet

Men lærertallet i forhold til elevtallet har likevel holdt seg omtrent som før, og gikk totalt sett litt ned.

– De siste to skoleårene er det brukt 870 millioner kroner for å styrke lærertettheten, noe som tilsvarer cirka tusen lærerårsverk. Når vi så gjør opp status for grunnskolen under ett, viser det seg at lærertettheten er blitt dårligere. Det kan virke som om en del politikere er mer opptatt av å forsvare den kommunale handlefriheten enn å sikre opplæringen til barn og unge, sier leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet til VG.

Skoleflørt mellom SV og KrF: Enige om maks 16 elever pr. lærer

I en årrekke har lærernes store organisasjon kjempet for en lovfestet minstenorm som sikrer ressurser til et makstak på antall elever per lærer på hver enkelt grunnskole. Men selv når midlene til ekstra lærere øremerkes av regjeringen, så kan kommunene velge å kutte i sine egne midler til skoler og flere lærere. Når millionene ikke er øremerket kan de i teorien bevilges til andre formål.

– Det er så frustrerende at ingen tar ansvaret for at pengene faktisk kommer frem, legger Handal til.

Han mener både kunnskapsministeren og finansministeren snart må forklare hvordan de vil sikre at budsjettkronene brukes på lærere og ikke andre lovpålagte oppgaver for kommunene.

<p>FIKSET LÆRERKRONER: Anders Tyvand er fortsatt stolt av KrF-initiativet om skaffe flere hundre millioner kroner til nye lærere, hovedsakelig for elever fra 1. til 4. klasse.</p>

FIKSET LÆRERKRONER: Anders Tyvand er fortsatt stolt av KrF-initiativet om skaffe flere hundre millioner kroner til nye lærere, hovedsakelig for elever fra 1. til 4. klasse.

Foto: Fredrik Solstad, VG

KrFs utdanningspolitiker på Stortinget, Anders Tyvand, er også skuffet over at den siste opptellingen av lærerårsverk kommer ut i minus totalt sett. Men han fastholder at det likevel var riktig å bevilge ekstramidler til lærere for de fire første klassetrinnene de siste budsjettårene.

– Vi har satt inn støtet for å få opp lærertettheten på 1.-4. trinn. Der er det også en økning i tallet på lærerårsverk – korrigert for elevøkning og timetallsøkning, sier Tyvand til VG.

Les også: Bente er læreren regjeringen ikke vil ha

KrF er enig med Utdanningsforbundet at det må til en lovfestet minstenorm for antall elever pr. lærer, men mener det er tilstrekkelig med en lærer på 24 elever fra 5. til og med 10. klasse.

Han er også enig med lærernes organisasjon om at pengene til ekstra lærere må øremerkes.

– Utfordringen er at en del kommuner kutter i bunnen av skolebudsjettene samtidig med at de tilfører de øremerkede midlene, sier Tyvand.

Lysbakken: – Skandale!

SV-leder Audun Lysbakken, som også sitter i Stortingets utdanningskomité, mener tallene som viser at netto tilførsel av lærere går i minus, er overraskende.

<p>OVERRASKET: Audun Lysbakken på besøk på Møhlenpris skole, hvor han selv var elev. Han vil utfordre regjeringen om at lærertallene i grunnskolen i praksis har gått ned – mens kunnskapsministeren har kommunisert det motsatte. Til høyre: Lærer Margrethe Skovland.</p>

OVERRASKET: Audun Lysbakken på besøk på Møhlenpris skole, hvor han selv var elev. Han vil utfordre regjeringen om at lærertallene i grunnskolen i praksis har gått ned – mens kunnskapsministeren har kommunisert det motsatte. Til høyre: Lærer Margrethe Skovland.

Foto: Hallgeir Vågenes, VG

– Dette er skandaløst, og viser at elevene i grunnskolen faktisk får færre lærere totalt sett. Vi er jo tutet ørene fulle fra regjeringen og statsråden de siste årene om at tallet på lærere øker. Men de nye tallene viser jo at lærer-økningen ikke er reell. Både vi i opposisjonen og skolene har grunn til å føle oss ført bak lyset, sier Lysbakken.

Tidligere har VG vist at midler som skulle gå til flere helsesøsterstillinger i skolen, ikke ble brukt til helsesøster-hjemler ute i kommunene.

Lærer-leder Handal mener det samme nå skjer med mye av pengene som skulle gå til lærerstillinger.

– Jeg blir oppgitt rett og slett, på vegne av elever, foreldre og lærere. Selv når det er politisk vilje, så skjer det ikke noe. Jeg kan forstå angsten for å øremerke midler til alt. Men samtidig er det slik at når kommunene får midlene, så prioriterer de lovpålagte oppgaver. Det er en minstenorm for lærertetthet som er svaret, sier han.

Heller ikke den rødgrønne regjeringen med opptil flere skolestatsråder fra SV har klart å innføre en slik minstenorm.

– Man er nødt til å gjøre noe nytt. Historien har vist at heller ikke den rødgrønne regjeringen fikk dette til, sier Handal.

<p>STATSSEKRETÆR: Magnus Thue (H) i Kunnskapsdepartementet.</p>

STATSSEKRETÆR: Magnus Thue (H) i Kunnskapsdepartementet.

Foto: KD

– Noen mener at en god lærer når frem til elevene nærmest uavhengig av gruppestørrelse?

– Hvis en lærer fortsetter å undervise akkurat som tidligere med litt flere elever, er det ikke sikkert resultatene til elevene går ned. Men dette har også med å gjøre at færre elever i klassene gir muligheter for å variere undervisningen bedre, tilpasse undervisningen til hver enkelt elev – bedre, og følge opp hver enkelt elev bedre.

Departementet: Satset mest på 1.-4. trinn

Statssekretær Magnus Thue (H) i Kunnskapsdepartementet svarer på vegne av kunnskapsministeren og regjeringen. Han og departementet går god for at totaloversikten som viser en liten nedgang i antall lærerårsverk til ordinær undervisning, korrigert for flere elever og flere skoletimer, er riktig.

– Stortinget har bevilget penger til betydelig flere lærere på 1. til 4. trinn i de to årene det her er snakk om. Dette har ført til flere lærere og mindre klasser for de yngste elevene, på tross av at det har blitt 8 000 flere elever på disse trinnene, sier Thue.

– Men har dere sett dere litt blinde på bruttotallet på nye lærere når dere har snakket om flere lærere?

– Nei, vi har sagt at det har kommet 1000 flere lærere på 1.-4. trinn, og det er riktig. Så kan vi jo tenke oss hvordan bildet hadde vært hvis disse lærerne ikke var tilført grunnskolen, svarer Thue.

– Hva hadde vært status dersom ikke KrF hadde presset på for å ansette nye lærere?

– Da hadde det sannsynligvis ikke vært ansatt 1000 nye lærere de siste par årene, svarer Thue.

Han begrunner Høyres motstand mot en lovfestet minstenorm for elever per lærer med at det vil føre til at lærere for eksempel i Oslo vil måtte overføres fra skoler med ekstra utfordringer – som i Oslo øst – til skoler med gode resultater og færre utfordringer – i Oslo vest.

– Det ville også føre til at nesten alle nye lærerstillinger ville komme i sentrale strøk hvor lærertettheten er lavest. Vi mener kommunene bør bestemme mest mulig selv, og ikke detaljstyres fra Oslo, sier Thue.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks