Hovedinnhold

Årlig mister 4500 unge retten til skole

** Havner ofte i ledighet og på NAV
** Får voksenrett til videregående

<p/>
<p>ÅPEN OM FRAFALL: André Askeland (26) er nå student på Høyskolen Kristiania i Oslo. I fjor møtte han daværende arbeidsminister Robert Eriksson (til venstre) og fortalte om sin frafall-fortid.</p>

ÅPEN OM FRAFALL: André Askeland (26) er nå student på Høyskolen Kristiania i Oslo. I fjor møtte han daværende arbeidsminister Robert Eriksson (til venstre) og fortalte om sin frafall-fortid.

Foto: Lars Petter Schøyen, Høyskolen Kristiania
André Askeland havnet rett ut i ingenting da han ikke fullførte videregående. Han var en av rundt 4500 unge som hvert år mister retten til skoleplass.

Denne saken handler om:

I en ny sammenstilling av tallet på elever som ikke fullfører videregående skole innenfor de fem årene med ungdomsrett, kommer det frem et årlig tall på rundt 4500 voksne, unge mennesker. Beregningen er foretatt av Stortingets utredningssenter for Høyre.

I tider med økende ledighet, ligger unge voksne uten videregående spesielt dårlig an til å skaffe seg jobb. Og høyere utdanning er uaktuelt så lenge de ikke har fullført videregående.

Les også: VG-leder med varsko mot økende ungdomsledighet

For unge voksne har NAV helt siden finanskrisen sett en tendens til at flere unge, særlig menn mellom 20 og 30 år, til enhver tid er blitt stående utenfor både arbeidsliv og utdanning, ifølge NAVs siste rapport om fattigdom og levekår i Norge, 2015.

André Askeland fra Tønsberg var en av dem som lett kunne ha havnet i denne gruppen unge menn utenfor både jobb og utdanning.

Han var en frafallselev fra videregående. Så gikk han glipp av ungdomsretten fordi han ikke klarte å fullføre videregående før han var 21 år.

Les også:  Brukte 726 mill. på frafall - elever dropper ut som før

Andrés egne ord

Fra André Askelands egen blogg om tiden på videregående:

«For det første hadde jeg så mye fravær og manglende innleveringer at jeg i enkelte fag ikke ville få karakter. I tillegg visste jeg godt at jeg hadde strøket i to fag året før. Det også pga manglende oppmøte og innleveringer. Så jeg måtte uansett bruke et år etter vgs på å ta opp fag.

For det andre dukket jeg ikke opp til eksamen i nynorsk. Jeg var ikke forberedt. Jeg var ikke klar for å få en 2-er. God damnit, jeg var da for faen ikke en 2-er elev!!!

Så da var det greit å sove lenge denne onsdagen.

Jeg feiret russetiden med en kraftig bismak i munnen. Jeg var ikke avgangselev. Jeg var kort sagt en drop-out.»

– Én av mange som dummet meg ut

– Det første jeg tenker på, er at jeg var en av disse 4500. Det er et forferdelig høyt tall. Jeg var en av mange som ikke skjønte hvor viktig det var å fullføre videregående. Jeg var en av mange som dummet meg ut. For dette handler kun om motivasjon. Og om å jobbe med å finne ut hvor du skal videre etter videregående, sier André til VG i dag.

Nå er han blitt 26 år, og har etterhvert skaffet seg videregående-kompetanse og studerer markedskommunikasjon på Høyskolen Kristiania i Oslo.

Men han har tapt både tid og penger på sin fortid som dropout fra videregående, selv om han etterhvert skaffet seg arbeidserfaring som selger av Aftenposten.

Han startet på privatskolen Bjørknes i Oslo - der mange forsøker å forbedre enkeltfag som privatister. Men også der ble det stryk og 90.000 kroner i studielån.

– Jeg var demotivert og skikkelig lei. Så ikke poenget med å fullføre videregående. Dessverre fortalte jeg ikke om dette til noen. En lærer klarte å få meg til å skjerpe meg litt i ett fag. Men det forhindret ikke at jeg soste vekk altfor mange år før jeg havnet på det studiet der jeg er nå, sier Askeland til VG.

<p>GIR FLERE SKOLERETT: Høyres talsmann for skole- og utdanningssaker på Stortinget, Kent Gudmundsen.</p>

GIR FLERE SKOLERETT: Høyres talsmann for skole- og utdanningssaker på Stortinget, Kent Gudmundsen.

Foto: Frode Hansen, VG

Vil la voksenrett overlappe ungdomsrett

Skoletalsmann Kent Gudmundsen (H) mener han og regjeringen nå har løsningen som kan hindre at så mange som 4500 unge voksne årlig faller mellom to skolepulter - ungdomsretten og voksenretten til videregående utdanning.

Ungdomsrett og voksenrett

** Ungdomsretten er retten til videregående opplæring for ungdom mellom 15 og 24 år.

** De unge må ta ut ungdomsretten i løpet av fem år fra de begynner i videregående opplæring.

** Voksenrett er retten voksne har til å få videregående opplæring.

** Voksenretten er hjemlet i opplæringsloven og gjelder fra det året den voksne fyller 25 år. Det er en forutsetning at grunnskolen er fullført.

(Kilder: Kunnskapsdepartementet, Opplæringsloven)

– Jeg ser ingen grunn til at de ikke skal få en voksenrett til videregående opplæring med det samme de blir for gamle til ungdomsretten. Vi må tette det åpenbare gapet som er der i dag. Da får de fullført videregående, og kommer mye lettere ut i arbeid eller videre til høyere utdanning, sier Gudmundsen.

I regjeringens melding om livslang læring og utenforskap, som blir lagt frem fredag, vil  kunnskapsministeren foreslå å endre opplæringsloven slik at det blir en direkte overgang mellom ungdomsretten og voksenretten til videregående opplæring.

Kent Gudmundsen mener det er uforsvarlig at over 13.000 unge hele tiden er utenfor to rettighetsløp i videregående opplæring.

<p>FORESLO FØRST: Senterpartiets Anne Tingelstad Wøien foreslo allerede i fjor at ungdomsretten skulle gå rett over i voksenretten for unge voksne som vil ta videregående.</p>

FORESLO FØRST: Senterpartiets Anne Tingelstad Wøien foreslo allerede i fjor at ungdomsretten skulle gå rett over i voksenretten for unge voksne som vil ta videregående.

Foto: Frode Hansen, VG

Sp: Velkommen etter

– Det er altfor mange. Mange av dem blir arbeidsledige, får en lang vei tilbake til skolebenken eller havner på ulike NAV-ytelser, sier Gudmundsen.

Senterpartiets utdanningspolitiker, Anne Tingelstad Wøien, ønsker velkommen etter til Høyre og regjeringen.

– En slik fjerning av tomrommet mellom ungdoms- og voksenretten foreslo vi i fjor. Men da stente Høyre i mot. Men det er jo fint at de kommer etter oss. For det er jo gjerne slik at de vil foreslå gode tiltak selv, sier Wøien til VG.

Hun har lenge vist til sitt hjemfylke Oppland, som har hatt gode erfaringer med å spore opp og tilby videregående til unge voksne som har droppet ut, og som har havnet mellom ungdoms- og voksenretten.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks