Nye dealer hver dag!
Sammenlign lån
Få tilbud fra mange håndverkere
Finn kjærligheten på nettet!
Finn beste pris i markedet
Reduser strømregningen
Se video
konghalvor.com
Blant mine jevnaldrende er ikke denne historien særlig kjent, og for mange av mine yngre lesere og følgere er den helt fjern. Det er over to år siden jeg skrev om forholdet mitt til Scandinavian Star, og det jeg og min familie opplevde. Det er at av mine mest leste innlegg og du kan selv finne det her.
VGTV: -Som å miste en arm
Den siste tiden er historien blitt dratt opp igjen. Det er det flere grunner til. Hva som skjedde denne tunge natten 1990 er fortsatt ikke oppklart, og vi nærmer oss foreldelsesfristen som er på 25 år.
VG-DOKUMENT:Mysteriet «Scandinavian Star»
For de etterlatte som har jobbet i alle år med å få saken gjenopptatt er dette et kappløp med tiden.
For meg er det et mysterium at gjenopptagelse enda ikke er skjedd, men jeg er ingen talsperson for granskningsgruppen. Jeg har ikke satt meg nok inn i Scandinavian Star-saken til å kunne uttale meg om det. Saken er omfattende, og inkluderer en rekke konspirasjonsteorier.
Det jeg derimot vet er at de siste 25 årene har spist av oss som var med, og de mange pårørende, som et umettelig kakemonster. 160 mennesker døde på Scandinavian Star i 1990. Min gravide mor inkludert.
Vi er mange som trenger svar...
Jeg var kun halvannet år da jeg var med på båten. Jeg husker ingenting, og det er jeg forøvrig veldig glad for. Jeg har derimot vokst opp med denne saken som en veldig stor del av hele livet mitt.
Jeg husker ikke brannen, men jeg husker de utenlandske journalistene som spilte fotball med meg da de fulgte oss for å dekke saken tidlig på 90-tallet.
Jeg husker at jeg prøvde å forklare mine jevnaldrende allerede i barnehagen om hva som hadde skjedd meg. Hele oppveksten har jeg lært meg å fortelle historien min. Når folk spør.
Jeg forteller bare når folk spør. Men jeg blir spurt ofte. Jeg har aldri brukt historien min som et image. Jeg har heller aldri oppsøkt oppmerksomhet på grunn av den. Men jeg rømmer ikke fra den. Historien min er en viktig del av meg - som et fødselsmerke. Den har formet meg som menneske, og jeg vet at jeg har vokst på den. Jeg vet hvor skjørt livet er. Jeg vet hvordan det føles å vokst opp alene sammen med pappa, og jeg har lært meg å leve med et stort savn.
Jeg husker ikke mammaen min, men jeg savner henne. Hver dag.
Det viktigste for meg er at fattern har det bra. Han er mitt største forbilde, og måten han har taklet livet på er eksemplarisk. Jeg synes ikke han gjorde en så alt for verst jobb med å oppdra meg, heller.
|
|
Foto: Privat
|
Sammen har vi fått et helt spesielt bånd mellom hverandre. Vi har opplevd ting de færreste har opplevd.
Livet må gå videre - og man er nødt til å lære seg å leve med sorgen, sinnet og følelsen av urettferd.
For ti år siden giftet Fattern seg på nytt (verdens beste stemor), og jeg har fått en lillebror og en lillesøster (verdens beste lillebror og lillesøster).
Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og
synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for
andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler
eller hatske meldinger på VG Nett. Falske profiler blir utestengt.
Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver.
