Tidligere polititekniker: Det ble for stort for meg

Amerikanske pannekaker Godt

Tidligere polititekniker: Det ble for stort for meg

VGTV Polititekniker om Dantest og SINTEFs mandat: - Uforståelig  Se flere videoer fra VGTV
Publisert 05.09.13 - 15:20, endret 05.09.13 - 17:25 (VG NETT)
  • Skriv ut artikkelen

Småbypolitimannen Agne Knutsson gjorde store deler av den innledende branntekniske etterforskningen av «Scandianvian Star». Hans erfaring med skipsbranner var små vedovner som tok fyr i lokale fiskebåter.

VG Nett følger

- Min branntekniske ekspert var en kar oppe i Smøgen som lagde de små vedovnene som ofte tok fyr i disse båtene. Jeg kjente fra starten av at dette ble altfor stort for meg, sier Knutsson i dag.

Han sier han sa fra om at han ikke følte han hadde hverken kompetanse eller kapasitet.

- Jeg fikk beskjed om at Oslo-politiet ikke hadde noen som kunne overta. Den tekniske etterforskningen som ble gjort i Lysekil var ikke god nok, sier pensjonisten fra Uddevalla-polisen.

VG-DOKUMENT:Mysteriet «Scandinavian Star»

Ble henlagt

Etterforskningen av mordbrannen på «Scandinavian Star» ble henlagt i mars 1991, under ett år etter den tragiske brannen. Den eneste politiet mistenkte, den 37 år gamle danske hjelpemannen på lastebil, Erik Mørk Andersen, var død.

Mandag denne uken ble det klart at politiet for første gang på 22 år vil gå igjennom de titusenvis av dokumentene fra denne saken. De vil sette ned en egen ekspertgruppe med folk fra både Kripos og Økokkrim for å se om det er grunnlag for en ny etteforskning.

Om halvannet år er nemlig saken strafferettslig foreldet. Da kan det være for sent å få svarene mange av de etterlatte venter på.

- Ble roligere

Agne Knutsson ble satt til å lete etter arnesteder på om bord. Den jobben mener han ble utført for dårlig. Det har Agne Knutsson tenkt mye på. Båtbranneksperten han vanligvis diskuterte vurderingene sine med, var en kar som lagde kaminer til fiskebåtene. Dette var veldig mye større.

Det var Agne Knutsson som på formiddagen den siste dagen Scandinavian Star lå ved kai i Lysekil, fulgte granskingskommisjonen rundt i skipet.

- Det må utnevnes eksperter som kan foreta de tekniske undersøkelsene, var hans klare melding til kommisjonens leder Tore Schei.

Dagen etter ble norske Sintef og danske Dantest bedt om å gå inn i den branntekniske etterforskningen som brannteknisk sakkyndige.

- Da ble jeg roligere. Jeg forstod at det nå ville bli utført en grundig utredning. At de mandatet ble begrenset til perioden fra brannen startet og til kapteinen gikk fra borde, er for meg helt uforståelig. Mandatet burde vært åpent og de burde ha undersøkt hele brannforløpet, sier Knutsson.

- Rakk ikke gå grundig gjennom

Han ble sammen med en kollega fra Uddevalla-polisen bedt om å foreta branntekniske undersøkelser på skipet som ble slept inn til kaien i Lysekil ved 21.30-tiden lørdag 7.april. Den tredje teknikeren var norsk og ansatt i Kripos.

- Gikk dere grundig gjennom skipet?

- Nei, det rakk vi ikke. Tiden gikk veldig fort. Vi ble ofte forstyrret. Vi brukte mye tid på å ledsage forskjellige personer som skulle om bord. Det var blant annet forsikringsselskapenes representanter og skipsinspektører. Samtidig jobbet ID-grupper fra norsk, svensk og dansk politi med å hente ut omkomne. Det ble prioritert, sier Knutsson.

Han og de to kollegaene jobbet på et delvis helt mørklagt skip, der de i starten måtte låne lamper av hverandre.

- Fergen var stor og vi kom ikke langt før vi måtte avslutte arbeidet fordi det skulle til København.

Hørte om branndømt søndag

Knutsson sier at det aldri var tvil om at arbeidet i Lysekil var ledet av Oslo-politiet. Men han savnet en overordnet stedlig leder som han kunne diskutere funn og teorier med.

- Når hørte du at det hadde vært en tidligere pyromandømt om bord?

- Jeg tror jeg hørte det allerede søndag ettermiddag. Siden hørte jeg det flere ganger at han var en mistenkt.

MISTENKT: Erik Mørk Andersen (37). Foto: Privat
Danske Erik Mørk Andersens lugar ble først undersøkt tre uker etter brannen.

- Politiet hadde sett at hans veggskap var løsnet og teorien var at han hadde vært i en tilstand der han hadde røsket det ned av veggen.

Knutsson undersøkte skapet og fant ut at det hadde vært utsatt for både fukt og tørke. Det var satt sammen av treplugger og der det var festet til veggen, var skruehullene større enn skruene.

- Min teori er at skapet satt så dårlig at det ville løsne bare man kom nær det. Jeg undersøkte i lugarene rundt, og nesten samtlige skap hadde nye fester. Skapene har trolig vært et problem i flere lugarer, sier Knutsson.

Han mener det løse skapet på ingen måte beviser noe om sinnsstemningen til den danske 37-åringen. Han døde på badet og ble funnet med jeans på, men med bar overkropp. Trolig var han i ferd med å legge seg.

- Uforståelig

Agne Knutsson forteller at teknikerne fikk beskjed om at det hadde vært en naturlig spredning av brannen. Den mye omtalte hydraulikkoljebrannen, jobbet han ikke med.

- Det er uforståelig at den brannen ikke ble grundig undersøkt.

Agne Knutsson skrev rapport etter sine undersøkelser.

- Min rapport var ikke populær. Den ble ikke med i sluttrapporten. Jeg skrev at det ikke fremkom noe i Mørk Andersens hytte som kunne styrke teorien om at han stod bak brannen. Jeg tror ikke det jeg mente, ble nevnt i rapporten til påtaleleder Bjønness.

  • Skriv ut artikkelen

Katastrofen «Scandinavian Star»

På kvelden 6. april 1990 legger «Scandinavian Star» ut fra Oslo med kurs for Frederikshavn på en av sine første turer. Om bord er 483 mennesker, de fleste av dem nordmenn på vei til Danmark på påskeferie.

Like etter klokken to om natten bryter det ut en brann om bord. Fra korridoren ved bildekket sprer den seg med voldsom kraft gjennom fergen. I løpet av 45 dødelige minutter mister 158 mennesker livet. Én dør senere av skadene på sykehuset.

Brannen var påsatt, men mannen politiet utpekte som brannstifteren, danske Erik Mørk Andersen (37), dør i brannen. I flere år har familien kjempet for å få ham renvasket, uten hell.

I media, sjøforklaringene og rettssakene i etterkant av katastrofen, blir det pekt på svært uklare eierforhold bak dødsskipet. I tillegg kommer det frem at mannskapet snakket dårlig engelsk, at det aldri var avholdt livbåtøvelser og at flere ikke visste hva de skulle gjøre da brannen brøt ut.

Skipets norske kaptein Hugo Larsen, den danske rederen Henrik Johansen i DaNo Ferries og den danske DaNo-direktøren Ole B. Hansen blir alle sammen dømt til seks måneders fengsel. Hansen rømmer til Spania, og soner aldri dommen.

Siden ulykken har det jevnlig kommet krav om nye granskninger og etterforskning både av brannen og eierforholdene bak dødsfergen. Alle har blitt avvist.

Aktørene

  • Ole B. Hansen

    Dansk forretningsmann som startet sin karriere i hotell- og restaurantbransjen.

    Startet den kontroversielle Vognmandsruten over Storebælt sammen med Henrik Johansen i 1984.

    De to var også sentrale da tradisjonsrike DaNo-Linjen ble kjøpt og skulle fornyes med «Scandinavian Star» seks år etter.

    Hansen var direktør i rederiet VR DaNo Ferries da katastrofebrannen startet, og hadde sentrale roller i skogen av selskaper Henrik Johansen kontrollerte.

    Direktøren ble dømt til dømt til seks måneders fengsel etter brannen, men sonet aldri dommen. Han rømte nemlig til Spania, der han har bodd i lengre perioder i årene etter katastrofen.

    Hansen ble også fradømt retten til å drive rederivirksomhet for all fremtid.

    Les mer

  • Henrik Johansen

    Dansk forretningsmann som bygget opp den kontroversielle Vognmandsruten over Storebælt sammen med Ole B. Hansen.

    Da han solgte seg ut i 1990, satt han ifølge egne advokater igjen med et overskudd på 250 millioner kroner.

    Deler av disse pengene skal ha blitt brukt da Johansen sammen med Hansen satte «Scandinavian Star» i rute mellom Oslo og Frederikshavn i 1990.

    Etter katastrofebrannen sto Johansen frem som eier av «Scandinavian Star», og ble dømt til seks måneder i fengsel.

    I ettertid har det blitt hevdet at han likevel ikke var den egentlige eieren, og at det var flere som sto bak dødsskipet. Det ble aldri bevist i den opprinnelige etterforskningen, og det har ikke blitt gjennomført ny etterforskning av eierforholdene.

    Johansen er fradømt retten til å drive rederivirksomhet for all fremtid.

    Les mer

  • Niels-Erik Lund

    Dansk forretningsmann som de siste fire tiårene har jobbet med drift av cruise- og passasjerskip.

    Både før og etter katastrofebrannen, har navnet hans dukket opp i tilknytning til «Scandinavian Star» en rekke ganger.

    Da brannen oppsto var han oppført som «managing owner» i skipsregisteret. Han har senere avvist dette som en formalitet i forbindelse med eierskifte.

    Var i mange år direktør, styremedlem og konsulent for SeaEscape, selskapet som solgte «Scandinavian Star» videre til DaNo Ferries.

    Lund er i dag hovedaksjonær og direktør i International Shipping Partners (ISP), verdens største driftsselskap for cruise- og passasjerskip. Selskapet leverer hele eller deler av besetningen, og tar seg av drift av f.eks. restauranter om bord i skip.

    Det var dette selskapet som sto for driften av «Scandinavian Star» når skipet var gjenoppbygd etter brannen.

    Lund bor delvis i Miami, delvis i København, der han i dag er aktiv i menighetsarbeid.

    Lund ble ikke avhørt etter brannen og var ikke del av rettsoppgjøret. Den danske riksadvokaten fastholdt i en hemmeligstemplet gjennomgang i 2005 at det ikke hadde vært grunnlag for å gjøre Lund til en del av etterforskingen.

    Les mer

  • Hugo Larsen

    Var kaptein på «Scandinavian Star» katastrofenatten.

    Nordmannen jobbet en mannsalder i den norske handelsflåten, og gikk gradene fra byssegutt til kaptein.

    På 1980-tallet var han kaptein på «Holger Danske», «Scandinavian Star»s forgjenger på ruten mellom Oslo og Frederikshavn.

    Han og flere av de norske offiserene ble med over til det nye skipet etter at Henrik Johansen og Ole B. Hansen tok over restene etter DaNo-Linjen.

    Ble dømt til seks måneders hefte etter brannen. Har flere ganger krevd ny etterforskning, foreløpig uten hell.

    Les mer

  • Erik Mørk Andersen

    Ble kort tid etter «Scandinavian Star»-katastrofen utpekt som brannstifteren som startet dødsbrannen.

    Den danske 37-åringen er fem ganger tidligere dømt for brannstiftelse, og politiet konkluderte med at det var flere indisier som pekte i retning av at han startet brannen før han gikk og la seg.

    Mørk Andersen døde - som de 158 andre ofrene - i brann nummer to. Etter at han døde, oppsto det flere nye branner på «Scandinavian Star».

    Den danske 37-åringen ble funnet død på lugaren sin - lugar 530 - akterut på Gulf Deck.

    Familien hans har i flere år jobbet for å få Andersen renvasket, foreløpig uten hell.

    Les mer

Fakta om «Scandinavian Star»

  • Bygget: 1971
  • Verft: Dubigeon Normandie
  • Lengde: 142,14 m
  • Bredde: 22,2 m
  • Dyptgående: 5,5 m
  • Tonnasje: 12.547 brt
  • Motor: 2 x 16-syl. Pielstick diesel
  • Marsjfart: 20 knop
  • Passasjerer: 874
  • Lugarplasser: 385
  • Biler: 250
  • Fra cruise til spiker:
    Dødsskipets historie i bilder

Bildespesialer

  • «Scandinavian Star» etter brannen

  • «Scandinavian Star» - VG lørdag morgen

  • «Scandinavian Star» - VG lørdag kveld

  • «Scandinavian Star» - dødsskipets historie

  • Brannen på Scandinavian Star