Gåten på lugar 315: Sengene som forsvant

Amerikanske pannekaker Godt

Gåten på lugar 315: Sengene som forsvant

* Passasjer: Vi tok ikke med oss sengene
* Eksperter mener sengene ble brukt som brensel

VGTV Gisle Weddegjerdes teori: Slik startet hydraulikkoljebrannen  Se flere videoer fra VGTV
Publisert 07.09.13 - 09:23, endret 07.09.13 - 15:40 (VG NETT)
  • Skriv ut artikkelen

(VG Nett) Da Oslofamilien flyktet fra flammene sto sengene igjen på lugar 315. Da brannmannskapene senere tok bilde av lugaren var de borte.

VG Nett følger

I stedet fant brannmannskapene fire sengerammer under et bøyd rør i den forkullede korridoren utenfor lugaren.

Der kan de svært brennbare madrassene ha fungert som brensel til en mystisk brann, som flere eksperter mener er påsatt.

- Tok ikke med oss sengene

Oslofamilien som bodde på lugar 315 forstår ikke hvordan sengene deres har forsvunnet fra rommet de lå på.

HAR DU TIPS ELLER INNSPILL? KONTAKT VGS JOURNALISTER HER

- Vi tok selvsagt ikke med oss sengene da vi rømte, sier Oslo-kvinnen, som sammen med sønnen, ektemannen, søsteren og hennes mann bråvåknet av røyklukten i lugar 315 og løp ut på dekk via røykfylte trappeløp og korridorer.

STO I KORRIDOREN: På dette bildet fra korridoren utenfor 300-lugaren står flere sengerammer. Samtidig hadde altså sengene inne på lugar 315 forsvunnet. Foto:
Hun hørte allerede på sykehuset, der hun og ektemannen ble behandlet for røykskader, at brannen tok seg opp flere ganger etter at de kom seg i sikkerhet.

- Vi har aldri slått oss til ro med at det var en pyroman, sier Oslo-kvinnen.

Familien har lurt på hvordan sengene de lå i forsvant fra lugaren.

- Det var fire senger på lugaren og ingenting i gangen da vi rømte, sier hun.

23 år senere er det brannen utenfor Oslofamiliens lugar noe av det som har fått fire sentrale sakkyndige til å be om at dødsbrannen på «Scandinavian Star» granskes på nytt.

Så ingen senger

På nabolugaren 317 bodde Michael Schildger, Charlotte Jensen og Bente Schjøtt. De gikk gjennom den 90 centimeter brede korridoren på veg til lugaren sin i 23-tiden tidligere på fredagskvelden, og heller ikke de la merke til noen gjenstander i korridoren.
RØMTE UT GJENNOM KORRIDOREN: Michael Schildger sier de ikke la merke til noen senger i korridoren da de gikk og la seg i 23-tiden. Senere flyktet de fra den tykke røyken etter at dødsbrannen hadde brutt ut. Foto: Kristoffer Kumar, VG

- De var ikke noe vi reagerte på i det hele tatt, det så ut som en helt vanlig korridor, sier Schildger til VG.

- Senere blir det funnet senger ute i korridoren?

- De var der i hvert fall ikke da vi gikk og la oss. Det sier seg selv at det hadde vi reagert på da, hvis det hadde stått senger ute i korridoren da vi gikk og la oss.

Da de ble vekket av lyden av brann og rømte ut gjennom gangen, inntullet i tepper som var fuktet med vann, gikk de forbi lugar 315. Heller ikke da la de merke til noen senger eller andre gjenstander.

KOMMENTAR:De andre brannene

Likevel står altså sengene der da brannmannskapene få dager etter tar bilder rundt i det utbrente skipet. Stiftelsen Etterforskning av mordbrannen av Scandinavian Stars eksperter mener noen bevisst har flyttet sengene ut i gangen og brukt dem som veke, slik at ødeleggelsene skulle bli enda større enn de allerede var. Foruten brannfolk var det politiets ID gruppe som jobbet inne på skipet de første dagene etter mordbrannen. Heller ikke de mener det er sannsynlig at de har flyttet på sengene.

- Da vi drev med ID arbeidet om bord kan jeg ikke huske at madrasser ble trukket ut av lugarene. Samtidig kan jeg ikke utelukke det. Noen ganger trengte vi ekstra plass for å jobbe inni de små lugarene. På en annen side synes jeg det virker lite sannsynlig at vi skal trekke ut madrasser bare i en av disse lugarene og la de ligge inne i de andre lugarene. I denne lugaren var det jo heller ikke noen døde, sier pensjonert overbetjent i Kripos, Reidar Nilsen til VG.

For over sengene i den smale gangen, er et hydraulikkrør. I flere år har eksperter og etterlatte ment at noen bevisst må ha bøyd røret slik at det har rent hydraulikkolje ut på sengene, og så startet en brann.

For mens man i 1990 mente at skipet brant sammenhengende i 38 timer, mener nå flere eksperter at noen tente på minst fem branner på «Scandinavian Star».

- Voldsom hete

Den første ble startet rett før klokken 02.00 natt til lørdag 7. april. Den andre 10-15 minutter senere. Den tredje oppdaget brannmannskapene i 14-tiden. En voldsom hete slo mot brannmannskapene da de forsøkte å slukke den.
- PÅSATT: Tidligere brannmester Ingvar Brynfors mener hydraulikkbrannen i 300-korridoren på «Scandinavian Star» ikke kan ha oppstått uten hjelp fra mennesker. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

- Det var umulig å gå rett på brannen ovenfra. Vi forsøkte å bekjempe den via en annen inngang nede i skipet. Da døren inn til den brennende gangen ble åpnet, gikk det bare noen sekunder før glasset i beskyttelsesmaskene til brannmannskapene ble
svarte. Det krakelerte, så varmt var det. Glasset skal tåle 600 grader. Våre røykdykkere kunne bare spyle vann i noen sekunder om gangen før de måtte trekke seg tilbake. Det brant også i
dressene deres. De måtte spyles, sier tidligere brannmester Ingvar Brynfors til VG.

Den nå pensjonerte brannmesteren Brynfors mener i stedet at madrasser fra lugar 315, som Oslofamilien har flyktet ut av bare timer tidligere, er flyttet ut i den trange korridoren og brukt til å fyre opp brannen under røret som lekker hydraulikkolje.

Mener brannen er påsatt

Han mener brannen i 300-korridoren ikke er en spredning etter dødsbrannen som herjet tolv timer tidligere. Det er ikke noe å ulme i. I stedet mener han brann tre er påsatt - og det av helt andre enn dansken som først blir mistenkt. Da denne brannen starter, har dansken vært død i over 12 timer.

Brannmesteren mener at lekkasjen i hydraulikkrøret er oppstått ved at en eller flere personer har bendt det ut med makt. Deretter har noen startet hydraulikkpumpen i maskinrommet, slik at olje har sprutet ut i korridoren.

Sjekket ikke årsaken

STRIDENS KJERNE: Dette røret ble bøyd, med den følgen at det rant ut hydraulikkolje som fungerte som bensin for en brann som gjorde store ødeleggelser på «Scandinavian Star». I 1990 konkluderte man med at røret måtte ha blitt bøyd som følge av den voldsomme varmen. Nå mener flere eksperter at det er umulig. Foto: DANTEST
Anders Klingenberg, sakkyndig under brannen i 1990, skrev en rapport om blant annet røret etter at fergen brant. Der konkluderer han med at bøyen på røret sannsynligvis har oppstått på grunn av varme. Men han sier han aldri undersøkte om bøyen på røret hadde oppstått som følge av en bevisst handling eller som følge av brann.

- Det var aldri snakk om å se etter spor av en mulig kriminell handling, sier han til VG.

- Undersøkte du bøyen på røret for å finne mulige spor etter for eksempel jekk, spett eller annet redskap som kunne vært brukt til å bøye det?

- Nei. Som tekniker er det forskjell på å se etter spor av en mulig kriminell handling og å undersøke noe man er blitt fortalt at er skjedd naturlig. Det var aldri snakk om mulig
sabotasje av røret. Da hadde jeg tatt det ned og undersøkt det, sier Klingenberg.

SAKKYNDIG: Anders Klingenberg skrev rapporten som senere har blitt tatt til inntekt for at hydraulikkoljebrannen på «Scandinavian Star» ikke kan var påsatt. Nå mener han konklusjonen hans er trukket for langt. Foto: Mathias Jørgensen, VG
Dantest-rapporten til Klingenberg ble en del av granskingsrapporten etter brannen på Scandinavian Star.

Det ble offisielt at røret ikke hadde røket tvers av på grunn av sabotasje, men som følge av en brann som startet timer tidligere.

- Sabotasje

Denne konklusjonen er det nå uenighet om. Eksperter knyttet til Stiftelsen som jobber for ny etterforskning av dødsbrannen, er helt klare: De mener bøyen som forårsaket bruddet i koblingen med påfølge oljelekkasje og voldsom brann, er utført mekanisk.

De avviser at det er varmen fra dødsbrannen som har ført til lekkasjen.

- Å tro noe annet enn at dette er en sabotasje er det samme som å påstå at jorden er flat. Det er rett og slett umulig at dette røret kan ha bøyd seg slik i en gang som så mange timer etter brannen nærmest er kald, sier Håkon Wintersteth, senioringeniør i Skansen som er svært aktiv i Stiftelsen som jobber for
gjenopptagelsen.
- MÅ GRANSKES: Håkon Winterseth som er tilknyttet stiftelsen som arbeider for gjenopptakelse av «Scandinavian Star»-saken, mener brannene må granskes på nytt. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

  • Skriv ut artikkelen

Katastrofen «Scandinavian Star»

På kvelden 6. april 1990 legger «Scandinavian Star» ut fra Oslo med kurs for Frederikshavn på en av sine første turer. Om bord er 483 mennesker, de fleste av dem nordmenn på vei til Danmark på påskeferie.

Like etter klokken to om natten bryter det ut en brann om bord. Fra korridoren ved bildekket sprer den seg med voldsom kraft gjennom fergen. I løpet av 45 dødelige minutter mister 158 mennesker livet. Én dør senere av skadene på sykehuset.

Brannen var påsatt, men mannen politiet utpekte som brannstifteren, danske Erik Mørk Andersen (37), dør i brannen. I flere år har familien kjempet for å få ham renvasket, uten hell.

I media, sjøforklaringene og rettssakene i etterkant av katastrofen, blir det pekt på svært uklare eierforhold bak dødsskipet. I tillegg kommer det frem at mannskapet snakket dårlig engelsk, at det aldri var avholdt livbåtøvelser og at flere ikke visste hva de skulle gjøre da brannen brøt ut.

Skipets norske kaptein Hugo Larsen, den danske rederen Henrik Johansen i DaNo Ferries og den danske DaNo-direktøren Ole B. Hansen blir alle sammen dømt til seks måneders fengsel. Hansen rømmer til Spania, og soner aldri dommen.

Siden ulykken har det jevnlig kommet krav om nye granskninger og etterforskning både av brannen og eierforholdene bak dødsfergen. Alle har blitt avvist.

Aktørene

  • Ole B. Hansen

    Dansk forretningsmann som startet sin karriere i hotell- og restaurantbransjen.

    Startet den kontroversielle Vognmandsruten over Storebælt sammen med Henrik Johansen i 1984.

    De to var også sentrale da tradisjonsrike DaNo-Linjen ble kjøpt og skulle fornyes med «Scandinavian Star» seks år etter.

    Hansen var direktør i rederiet VR DaNo Ferries da katastrofebrannen startet, og hadde sentrale roller i skogen av selskaper Henrik Johansen kontrollerte.

    Direktøren ble dømt til dømt til seks måneders fengsel etter brannen, men sonet aldri dommen. Han rømte nemlig til Spania, der han har bodd i lengre perioder i årene etter katastrofen.

    Hansen ble også fradømt retten til å drive rederivirksomhet for all fremtid.

    Les mer

  • Henrik Johansen

    Dansk forretningsmann som bygget opp den kontroversielle Vognmandsruten over Storebælt sammen med Ole B. Hansen.

    Da han solgte seg ut i 1990, satt han ifølge egne advokater igjen med et overskudd på 250 millioner kroner.

    Deler av disse pengene skal ha blitt brukt da Johansen sammen med Hansen satte «Scandinavian Star» i rute mellom Oslo og Frederikshavn i 1990.

    Etter katastrofebrannen sto Johansen frem som eier av «Scandinavian Star», og ble dømt til seks måneder i fengsel.

    I ettertid har det blitt hevdet at han likevel ikke var den egentlige eieren, og at det var flere som sto bak dødsskipet. Det ble aldri bevist i den opprinnelige etterforskningen, og det har ikke blitt gjennomført ny etterforskning av eierforholdene.

    Johansen er fradømt retten til å drive rederivirksomhet for all fremtid.

    Les mer

  • Niels-Erik Lund

    Dansk forretningsmann som de siste fire tiårene har jobbet med drift av cruise- og passasjerskip.

    Både før og etter katastrofebrannen, har navnet hans dukket opp i tilknytning til «Scandinavian Star» en rekke ganger.

    Da brannen oppsto var han oppført som «managing owner» i skipsregisteret. Han har senere avvist dette som en formalitet i forbindelse med eierskifte.

    Var i mange år direktør, styremedlem og konsulent for SeaEscape, selskapet som solgte «Scandinavian Star» videre til DaNo Ferries.

    Lund er i dag hovedaksjonær og direktør i International Shipping Partners (ISP), verdens største driftsselskap for cruise- og passasjerskip. Selskapet leverer hele eller deler av besetningen, og tar seg av drift av f.eks. restauranter om bord i skip.

    Det var dette selskapet som sto for driften av «Scandinavian Star» når skipet var gjenoppbygd etter brannen.

    Lund bor delvis i Miami, delvis i København, der han i dag er aktiv i menighetsarbeid.

    Lund ble ikke avhørt etter brannen og var ikke del av rettsoppgjøret. Den danske riksadvokaten fastholdt i en hemmeligstemplet gjennomgang i 2005 at det ikke hadde vært grunnlag for å gjøre Lund til en del av etterforskingen.

    Les mer

  • Hugo Larsen

    Var kaptein på «Scandinavian Star» katastrofenatten.

    Nordmannen jobbet en mannsalder i den norske handelsflåten, og gikk gradene fra byssegutt til kaptein.

    På 1980-tallet var han kaptein på «Holger Danske», «Scandinavian Star»s forgjenger på ruten mellom Oslo og Frederikshavn.

    Han og flere av de norske offiserene ble med over til det nye skipet etter at Henrik Johansen og Ole B. Hansen tok over restene etter DaNo-Linjen.

    Ble dømt til seks måneders hefte etter brannen. Har flere ganger krevd ny etterforskning, foreløpig uten hell.

    Les mer

  • Erik Mørk Andersen

    Ble kort tid etter «Scandinavian Star»-katastrofen utpekt som brannstifteren som startet dødsbrannen.

    Den danske 37-åringen er fem ganger tidligere dømt for brannstiftelse, og politiet konkluderte med at det var flere indisier som pekte i retning av at han startet brannen før han gikk og la seg.

    Mørk Andersen døde - som de 158 andre ofrene - i brann nummer to. Etter at han døde, oppsto det flere nye branner på «Scandinavian Star».

    Den danske 37-åringen ble funnet død på lugaren sin - lugar 530 - akterut på Gulf Deck.

    Familien hans har i flere år jobbet for å få Andersen renvasket, foreløpig uten hell.

    Les mer

Fakta om «Scandinavian Star»

  • Bygget: 1971
  • Verft: Dubigeon Normandie
  • Lengde: 142,14 m
  • Bredde: 22,2 m
  • Dyptgående: 5,5 m
  • Tonnasje: 12.547 brt
  • Motor: 2 x 16-syl. Pielstick diesel
  • Marsjfart: 20 knop
  • Passasjerer: 874
  • Lugarplasser: 385
  • Biler: 250
  • Fra cruise til spiker:
    Dødsskipets historie i bilder

Bildespesialer

  • «Scandinavian Star» etter brannen

  • «Scandinavian Star» - VG lørdag morgen

  • «Scandinavian Star» - VG lørdag kveld

  • «Scandinavian Star» - dødsskipets historie

  • Brannen på Scandinavian Star