- Politiet slapp for tidlig da det ble vanskelig

Amerikanske pannekaker Godt

Stabell reagerer på etterforskningen av «Scandinavian Star»:

- Politiet slapp for tidlig da det ble vanskelig

** Eks-dommer: Eierskapet har potensiale til å endre alt

DØMT: Henrik Johansen, her fotografert under Sjøforklaringen i København, ble dømt til seks måneders fengsel som ansvarlig reder og eier av «Scandinavian Star». For mange fremstår han som syndebukk for større bakmenn. Foto: HARALD HENDEN
DØMT: Henrik Johansen, her fotografert under Sjøforklaringen i København, ble dømt til seks måneders fengsel som ansvarlig reder og eier av «Scandinavian Star». For mange fremstår han som syndebukk for større bakmenn. Foto: HARALD HENDEN
Publisert 06.09.13 - 08:25, endret 06.09.13 - 08:28 (VG NETT)
  • Skriv ut artikkelen

«Det er grunn til å stille spørsmål om de ansvarlige for skipet er stilt til ansvar». Lignende ord har blitt uttalt av pårørende og overlevende i 23 år. Disse stammer fra en dommer i Oslo tingrett.

VG Nett følger

7. april brenner «Scandinavian Star» og 159 mennesker omkommer. Det som skulle bli historiens mest omfattende, nordiske etterforskning deles mellom Norge, Sverige og Danmark.

Allerede natten skipet brenner mobiliseres advokatene til en rekke selskaper og stråselskaper. Blant de overlevende og pårørende føler mange at disse fikk lett match.

- Man har inntrykk av at politiet slapp for tidlig da det ble vanskelig, sier advokat Harald Stabell til VG.

Han jobbet med ofre for dødsbrannen på slutten av 90-tallet og har fulgt saken siden.

- Det er mye som tyder på at det ligger alvorlige straffbare forhold bak, som aldri ble etterforsket. I så fall står det mektige krefter bak og dekker over, sier advokaten.

Bakgrunn:Tidligere sakkyndige: «Scandinavian Star»-brannen må granskes på nytt

I forrige uke gikk fire tidligere sentrale sakkyndige i etterforskingen ut i VG med et samlet krav om at en viktig del av hendelsesforløpet i brannen må etterforskes: En mystisk brann som ble oppdaget i korridoren utenfor lugar 315 - rundt 12 timer etter at den mistenkte brannstifteren allerede var død.

Få dager senere offentliggjorde politiet i Oslo at de vil gå gjennom etterforskningen av «Scandinavian Star» på nytt.

Stabell mener eierskapet kan bli en like viktig brikke som de nye brannene i etterforskningen.

Se bildene av brannen på Scandinavian Star.

Bakmenn?

Det var det beskjedne bydels-politikammeret Frederiksberg i København som i 1990 fikk oppdraget med å avklare ansvar og eierforhold. Eierskapet ble i løpet av ukene før brannen kastet mellom selskaper i Danmark, Bahamas, Liberia, USA og Storbritannia.

Den opprinnelige selgeren var amerikanske Sea Escape, mens danske Henrik Johansen kontrollerer samtlige av de andre selskapene i rekken.

- Nå må vi se hva saken vil bringe fra den meget kompliserte jussen som er sjørettslig. For vi er bare landkrabber, sa etterforskningsleder og visepolitimester Svend Clausen åpent til danske TV-avisen i 1990.

Se detaljert grafikk:Mysteriet «Scandinavian Star»

Multimillionær Henrik Johansen bestrider ikke at han er eier og blir etter flere år med rettssaker dømt til seks måneders fengsel som eier og ansvarlig reder. Det samme blir direktør i selskapene han disponerte, Ole B. Hansen, og den norske kapteinen Hugo Larsen.

Først utover 90-tallet blir det klart at eierskapet ikke nødvendigvis var så åpenbart som advokatene til selskapene bak hevdet.

I skipsregisteret på Bahamas står et helt annet navn oppført som «managing owner»: Niels-Erik Lund.
MANAGING OWNER: Oppføringen i skipsregisteret i Bahamas nevner ikke Henrik Johansen. Først i august endres oppføringen.

Lund var konsultent for og styremedlem i det amerikanske selskapet Sea Escape. Han organiserte ifølge ham selv bare selve salget av «Scandinavian Star» og hadde ingen videre rolle i driften.

Han blir aldri avhørt av politiet. Sea Escape fastholder at det bare er en formalitet at det står i registrene. De blir ikke del av rettsprosessen.

Bakgrunn:De uløste gåtene etter «Scandinavian Star»-katastrofen

Først 30. august i 1990 endres registreringen på Bahamas. Oppføringen tilbakedaters til 5. april - to dager før ulykken. Men heller ikke nå er det Johansen eller Hansen som er «managing owner».

Greske Athanassi Yannoulatos, som også står som direktør i et av Johansens selskaper, skrives ifølge papirene inn.

- Det har jeg aldri hørt om. Dette er ukjent for meg. Jeg har aldri vært ansvarlig reder, sier Yannoulatos til Bergens Tidende i 2000.
TRAGEDIE: Her jobber brannmannskapene ombord i «Scandinavian Star», der det fortsatt brant dagen etter evakueringen. 159 mennesker døde. Foto: Scanpix

- Nei, nei

VG var tilstede under Sjøforklaringen i København i 1990. I en pause omtalte Johansen eiersituasjonen som «uklar».

- Men er det du eller Sea Escape den virkelige eieren av skipet?

- Det har jeg ingen mening om, svarte Johansen.

VGTV:Tidligere sakkyndig: - «Scandinavian Star»-brannen må granskes på nytt

I slutten av august i 2013 oppsøkte VG eks-rederen i steinvillaen hans i et eksklusivt nabolag utenfor København. Han stoppet mercedesen sin på vei ut av oppkjørselen.

- Vi vil gjerne stille deg et par spørsmål, Johansen.

- Nei, nei, svarte eks-rederen og kjørte raskt nedover gaten.

Forfatteren av boken «Den siste reisen», Gunnar Linstedt, møtte Ole B. Hansen kort tid etter at granskingskommisjonen hadde
KREVER SVAR: Advokat Harald Stabell. FOTO: ROGER NEUMANN/VG
avsluttet arbeidet sitt i 1990.

- Jeg kunne lagget hakkemat av alt som står i granskingsrapporten. Spørsmålet er bare når jeg forteller sannheten, sa han da.

23 år senere har han fortsatt ikke fullført denne uttalelsen. VG oppsøkte ham samme dag som Johansen, men 200 kilometer unna, i en liten landsby utenfor Odense.

- Jeg har ingen interesse av å snakke om det, er Hansens eneste kommentar.

Vil ikke snakke

Så sent som i 2005 skriver den danske riksadvokaten en hemmeligstemplet gjennomgang av en mulig gjenopptakelse av etterforskningen. VG har fått tilgang til rapporten, der det vedgås at man rett og slett ikke vet hvem som eide skipet.

«Jeg finner at eierforholdene vedrørende Scandinavian Star på branntidspunktet ikke er, og neppe vil bli, fullt ut fastlagt.»

Han forsvarer at de aldri avhørte Lund. Dansk-amerikaneren har i sjeldne intervjuer også selv uttrykt overraskelse over at politiet ikke gjorde det.

«Det bemerkes at det etter min oppfattelse ikke var grunn til å avhøre Niels-Erik Lund i forbindelse med den opprinnelige etterforskningen, da ingenting pekte på ham som ansvarlig for brannen. Det var utover det ikke anledning til å avhøre ham om eierforholdene», skriver riksadvokaten.

Niels Erik-Lund driver fortsatt med shipping. Nå som toppsjef i det amerikanske selskapet International Shipping Partners (ISP). Han avviser i en epost til VG å kommentere saken, men ber om ikke å bli navngitt.

VG fikk heller ikke kontakt med ham på adressene hans i Miami og København.
UTEN ANSVAR: Her seiler Scandinavian Star med Sea Escapes farger mellom Tampa i Florida og Cozumel i Mexico. Foto: SEA ESCAPE

Tror på forsikringssvindel

«Stiftelsen Etterforskning av mordbrannen på Scandinavian Star» kom med sin ekspertrapport i april 2013.

De mener forsikringssvindel er det klart mest sannsynlige motivet for brannen. De skriver at flere medlemmer av mannskapet om bord sannsynligvis antente eller forsterket brannen.

Muligheten for svindel som motiv ble aldri grundigere etterforsket på 90-tallet Uklarhetene rund eierskap betyr også at politiet i dag heller ikke kan vite hvem som eventuelt ville hatt motiv for å organisere noe slikt.

«Scandinavian Star» var forsikret for 24 millioner dollar da brannen startet. 14 millioner mer enn Sea Escape kjøpte skipet for, og rundt 2,3 mer enn Johansen ga.

VGTV:Politiet undersøker «Scandinavian Star»-brannen på nytt

Men i riksadvokatens rapport som VG nå har fått tilgang til antydes det at det kanskje aldri kom noen enorm utbetaling etter brannen.

Johansen-selskapet Superflex inngikk i 1990 forlik med forsikringsselskapet sitt om en utbetaling av 14 millioner dollar - ti millioner lavere enn polisen tilsa fordi skipet ikke var totalskadet.

Lund sendte i 2002 et brev til politiet i Frederiksberg, etter at dansk presse hadde omtalte forsikringssvindel som et mulig motiv. Han bekrefter i brevet at Sea Escape mottok deler av betalingen, men avviser at det var snakk om å gjøre profitt.

- Forsikringssummen ble utbetalt til kjøper, men selger fikk naturligvis det beløpet selger hadde til gode i henhold til kontrakten. Selger ble altså ikke bedre stilt av at skipet brant, skriver han og fortsetter om Johansen:

- Alt i alt, så vil jeg tro at brannen koster kjøper mellom 10 og 15 millioner dollar, samt alle de negative ringvirkningene for Johansen og hans selskaper.
RØMTE: Direktør Ole B. Hansen ble sammen med Johansen dømt til seks måneders fengsel etter brannen. Han stakk til Spania og holdt seg skjult til foreldelsesfristen hadde gått ut. Foto: Christian Fougner

- Aldri bestridt

Opplysningene om forsikringssummen og andre fordeler med eierskapet ble ikke grundigere gjennomgått av politiet da.

Tallet på 14 millioner stammer fra årsregnskapet til Johansen-selskapet «Superflex». Det er uklart om det ble utbetalt andre summer.

«SEA ESCAPE VAR HVERKEN EIER ELLER OPERATØR AV «SCANDINAVIAN STAR PÅ ULYKKESTIDSPUNKTET», skriver selskapet i en pressemelding i 1990 - der de går videre til å slakte påstander om at de fortsatt var tilknyttet skipet da det brant:

- Sea Escapes enste gjenværende link til skipet var den ventede fullførelsen av lånedokumenter. Sea Escape beholdt salgsbeviset som pant for salgsprisen.

I 2005 må Sea Escapes forsikringsselskap Skuld for retten i Norge. Der kom det et overraskende utsagn:

«Man bestrider ikke, og har heller aldri bestridt, at Sea Escape Cruises Ltd var registrert eier av båten.»

Dommer reagerte

Selve rettssaken blir, som forsikringsselskapet krevde, kontant avvist i to rettsinstanser på grunn av foreldelse, men i Oslo tingrett slår dommer Johan Berg fast følgende i konklusjonen:

«Det er grunn til å stille spørsmål om de ansvarlige for skipet er stilt til ansvar. Det kan synes som om det er grunnlag for å hevde at skipets reelle eierforhold ikke er lagt til grunn i myndighetens behandling av saken og i de straffesaker som fulgte.»
HAVARERT: «Scandinavian Star» brant fortsatt da den ble tauet til havn. Flere brannet brøt ut lenge etter at den antatte gjerningsmannen og 158 andre mennesker omkom. Foto: Christian Fougner

I dag jobber han i Utlendingsnemnda, men husker godt saken og hvorfor han la til setningen.

- Den ble lagt inn her fordi jeg satt med et stort spørsmålstegn etter forhandlingen. Ut fra de dokumentene jeg ble forelagt, så var alt rundt eierskapet høyst uklart, sier Berg til VG.

- I rettsaken var første gang det ble erkjent at eierskapet ikke var så enkelt som det sto. Det bør være en svært viktig forutsetning for hele etterforskningen, vil jeg mene. Eierskapet har i utgangspunktet potensiale til å endre på alt. Det gir en annen bakgrunn for at ting kan ha skjedd som de gjorde - og ikke minst hvorfor.
NYTT NAVN: «Scandinavian Star» lå flere år i havn i Southampton etter katastrofen. Navnebyttet til «Candi» ble løst ved å male over resten av bokstavene. Foto: Mats Fogeman

- Fortjener svar

Tidligere tingretts-dommer Berg og Harald Stabell er samstemte i at dagens kunnskap om dette ikke holder. De støtter at saken nå gjennomgås på nytt.

- Dette var en ufattelig katastrofe. Dårlig etterforskning fører til spekulasjoner. Dette vil det bli vanskelig å etterforske på nytt, men jeg mener dem som mistet noen i 1990 fortjener å få ordentlige svar, sier advokat Stabell.

- Det er pårørende som har kjempet på imponerende vis i 23 år nå, men det er et spørsmål om ressurser. Dem som eventuelt vil dekke over ting her har enorme midler til disposisjon, mens myndighetene ikke gjør noe og støttegruppene har begrenset med økonomiske midler.

- Kanskje må granskingen granskes

«Scandinavian Star» er blant ulykkene sjøfartsnestor og forsker Arne Sagen tar opp i boken «Navigare necesse est». Den tidligere sjømannen, rederiinspektøren og ingeniøren mener etterforskningen av skipsulykker alt for ofte har sviktet på lignende vis.

- «Scandinavian Star» er enda et eksempel på at de nordiske landene, som ser seg selv som sjøfartsnasjoner, rett og slett ikke har kompetanse på denne typen etterforskning, sier han.

- Det har vært en rekke forvirrende og tilsynelatende lysskyavtaler, penger som beveger seg fort og forvirrende og mange land og lover. Dette er åpenbart ting som burde vært gransket, og kanskje må granskingen også granskes nå.

Sagen mener den grunne etterforskningen på 90-tallet gikk ut over de pårørende, rammede og andre som trengte svar. Han mener også at involverte, som Niels-Erik Lund, har blitt ofre for dette.

- Jeg er gjennom mine undersøkelser og kontakter helt trygg på at Lund ikke hadde noen stygg rolle i denne saken. Det er uheldige omstendigheter og mye rot, men alt kunne vært oppklart og besvart i dag. At granskingen ble tatt lett på har ført til spekulasjoner og konspirasjonsteorier som bare sårer alle.




Brannen på Scandinavian Star - Se større bilder

  • Skriv ut artikkelen

Katastrofen «Scandinavian Star»

På kvelden 6. april 1990 legger «Scandinavian Star» ut fra Oslo med kurs for Frederikshavn på en av sine første turer. Om bord er 483 mennesker, de fleste av dem nordmenn på vei til Danmark på påskeferie.

Like etter klokken to om natten bryter det ut en brann om bord. Fra korridoren ved bildekket sprer den seg med voldsom kraft gjennom fergen. I løpet av 45 dødelige minutter mister 158 mennesker livet. Én dør senere av skadene på sykehuset.

Brannen var påsatt, men mannen politiet utpekte som brannstifteren, danske Erik Mørk Andersen (37), dør i brannen. I flere år har familien kjempet for å få ham renvasket, uten hell.

I media, sjøforklaringene og rettssakene i etterkant av katastrofen, blir det pekt på svært uklare eierforhold bak dødsskipet. I tillegg kommer det frem at mannskapet snakket dårlig engelsk, at det aldri var avholdt livbåtøvelser og at flere ikke visste hva de skulle gjøre da brannen brøt ut.

Skipets norske kaptein Hugo Larsen, den danske rederen Henrik Johansen i DaNo Ferries og den danske DaNo-direktøren Ole B. Hansen blir alle sammen dømt til seks måneders fengsel. Hansen rømmer til Spania, og soner aldri dommen.

Siden ulykken har det jevnlig kommet krav om nye granskninger og etterforskning både av brannen og eierforholdene bak dødsfergen. Alle har blitt avvist.

Aktørene

  • Ole B. Hansen

    Dansk forretningsmann som startet sin karriere i hotell- og restaurantbransjen.

    Startet den kontroversielle Vognmandsruten over Storebælt sammen med Henrik Johansen i 1984.

    De to var også sentrale da tradisjonsrike DaNo-Linjen ble kjøpt og skulle fornyes med «Scandinavian Star» seks år etter.

    Hansen var direktør i rederiet VR DaNo Ferries da katastrofebrannen startet, og hadde sentrale roller i skogen av selskaper Henrik Johansen kontrollerte.

    Direktøren ble dømt til dømt til seks måneders fengsel etter brannen, men sonet aldri dommen. Han rømte nemlig til Spania, der han har bodd i lengre perioder i årene etter katastrofen.

    Hansen ble også fradømt retten til å drive rederivirksomhet for all fremtid.

    Les mer

  • Henrik Johansen

    Dansk forretningsmann som bygget opp den kontroversielle Vognmandsruten over Storebælt sammen med Ole B. Hansen.

    Da han solgte seg ut i 1990, satt han ifølge egne advokater igjen med et overskudd på 250 millioner kroner.

    Deler av disse pengene skal ha blitt brukt da Johansen sammen med Hansen satte «Scandinavian Star» i rute mellom Oslo og Frederikshavn i 1990.

    Etter katastrofebrannen sto Johansen frem som eier av «Scandinavian Star», og ble dømt til seks måneder i fengsel.

    I ettertid har det blitt hevdet at han likevel ikke var den egentlige eieren, og at det var flere som sto bak dødsskipet. Det ble aldri bevist i den opprinnelige etterforskningen, og det har ikke blitt gjennomført ny etterforskning av eierforholdene.

    Johansen er fradømt retten til å drive rederivirksomhet for all fremtid.

    Les mer

  • Niels-Erik Lund

    Dansk forretningsmann som de siste fire tiårene har jobbet med drift av cruise- og passasjerskip.

    Både før og etter katastrofebrannen, har navnet hans dukket opp i tilknytning til «Scandinavian Star» en rekke ganger.

    Da brannen oppsto var han oppført som «managing owner» i skipsregisteret. Han har senere avvist dette som en formalitet i forbindelse med eierskifte.

    Var i mange år direktør, styremedlem og konsulent for SeaEscape, selskapet som solgte «Scandinavian Star» videre til DaNo Ferries.

    Lund er i dag hovedaksjonær og direktør i International Shipping Partners (ISP), verdens største driftsselskap for cruise- og passasjerskip. Selskapet leverer hele eller deler av besetningen, og tar seg av drift av f.eks. restauranter om bord i skip.

    Det var dette selskapet som sto for driften av «Scandinavian Star» når skipet var gjenoppbygd etter brannen.

    Lund bor delvis i Miami, delvis i København, der han i dag er aktiv i menighetsarbeid.

    Lund ble ikke avhørt etter brannen og var ikke del av rettsoppgjøret. Den danske riksadvokaten fastholdt i en hemmeligstemplet gjennomgang i 2005 at det ikke hadde vært grunnlag for å gjøre Lund til en del av etterforskingen.

    Les mer

  • Hugo Larsen

    Var kaptein på «Scandinavian Star» katastrofenatten.

    Nordmannen jobbet en mannsalder i den norske handelsflåten, og gikk gradene fra byssegutt til kaptein.

    På 1980-tallet var han kaptein på «Holger Danske», «Scandinavian Star»s forgjenger på ruten mellom Oslo og Frederikshavn.

    Han og flere av de norske offiserene ble med over til det nye skipet etter at Henrik Johansen og Ole B. Hansen tok over restene etter DaNo-Linjen.

    Ble dømt til seks måneders hefte etter brannen. Har flere ganger krevd ny etterforskning, foreløpig uten hell.

    Les mer

  • Erik Mørk Andersen

    Ble kort tid etter «Scandinavian Star»-katastrofen utpekt som brannstifteren som startet dødsbrannen.

    Den danske 37-åringen er fem ganger tidligere dømt for brannstiftelse, og politiet konkluderte med at det var flere indisier som pekte i retning av at han startet brannen før han gikk og la seg.

    Mørk Andersen døde - som de 158 andre ofrene - i brann nummer to. Etter at han døde, oppsto det flere nye branner på «Scandinavian Star».

    Den danske 37-åringen ble funnet død på lugaren sin - lugar 530 - akterut på Gulf Deck.

    Familien hans har i flere år jobbet for å få Andersen renvasket, foreløpig uten hell.

    Les mer

Fakta om «Scandinavian Star»

  • Bygget: 1971
  • Verft: Dubigeon Normandie
  • Lengde: 142,14 m
  • Bredde: 22,2 m
  • Dyptgående: 5,5 m
  • Tonnasje: 12.547 brt
  • Motor: 2 x 16-syl. Pielstick diesel
  • Marsjfart: 20 knop
  • Passasjerer: 874
  • Lugarplasser: 385
  • Biler: 250
  • Fra cruise til spiker:
    Dødsskipets historie i bilder

Bildespesialer

  • «Scandinavian Star» etter brannen

  • «Scandinavian Star» - VG lørdag morgen

  • «Scandinavian Star» - VG lørdag kveld

  • «Scandinavian Star» - dødsskipets historie

  • Brannen på Scandinavian Star