Hovedinnhold

Statsministeren om delelinjen: - En modell for andre land

HISTORISK: Statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre kunne tirsdag presentere den nye delelinjen i Barentshavet. Foto: SCANPIX
HISTORISK: Statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre kunne tirsdag presentere den nye delelinjen i Barentshavet. Foto: SCANPIX
(VG Nett) - Avtalen viser at havet ikke er et lovløst område, sier statsminister Jens Stoltenberg om den historiske grenseavtalen med Russland.

Denne saken handler om:

FAKTA: Grensekonflikten med Russland

  • Siden 1970 har Norge og Russland forhandlet om en delelinje for kontinentalsokkelen i Barentshavet.
  • Norge har stått på hovedprinsippet om at grensen skal trekkes ved midtlinjen. Her trekkes grensen langs en linje der alle punkter ligger like langt fra landenes grunnlinje.
  • Sovjetunionen og senere Russland har stått på sektorlinjeprinsippet. Her trekkes grensen langs en rett linje fra grensepunktet på land og opp til Nordpolen.
  • Forskjellen utgjør et havområde på 176.000 kvadratkilometer. Russiske seismiske undersøkelser på slutten av 80-tallet antyder at det kan være store olje- og gassforekomster i området.
  • Siden 1978 har fiskeriene i det som kalles gråsonen vært regulert av en midlertidig ordning. Denne avtalen har blitt fornyet hvert år. Gråsonen er på 40.000 kvadratkilometer og går inn i både norsk og russisk sone.
  • Hittil er man blitt enige om en avtale som regulerer grensen på en 70 kilometer lang linje i ytre Varangerfjord.
  • Tirsdag ble Norge og Russland enige om et kompromiss om delelinjen, som deler det omstridte området omtrent på midten.

En snau time etter at Russlands president var på Akershus festning og fikk servert sitt siste måltid på norsk jord for denne gang, møtte statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre et fulltallig pressekorps i regjeringskvartalet tirsdag ettermiddag. Der kunne Stoltenberg endelig gjøre det han og mange norske politikere før han har jobbet lenge mot; Å presentere delelinjen i Barentshavet som markerer slutten på 40 år med politisk tautrekning mellom Russland og Norge.

Men verken et håndtrykk eller en signatur fra Norges og Russlands mektigste menn er naturligvis ikke nok til at avtalen kan tre i kraft. Avtalen må godkjennes både i Dumaen i Russland og i Stortinget i Norge - og dette kan ta tid. Dermed er det uvisst når man kan begynne å kartlegge og utnytte de ressursene som gjemmer seg under havoverflaten i området.

- Jeg ønsker ikke å spekulere rundt hvor lang tid det vil ta før avtalen blir ratifisert og vi kan begynne å gå inn på hvordan områdene skal forvaltes, sier statsminister Jens Stoltenberg.

- Grensene utløser et potensiale

Gahr Støre avviser at spørsmålet om hvor det er størst mulighet for å finne petrolium, har spilt inn i forhandlingene om hvor linjene skal gå i det omstridte området. Han avviser likevel ikke at det kan finnes mer ressurser i områdene som Norge nå har måttet gi slipp på.

- Det kan godt hende det. Hva vet vi egentlig om hva havet og kontinentalsokkelen rommer? Det essensielle i avtalen er at disse grensene utløser et potensiale. Inntil vi fikk disse grensene på plass, har ikke Norge kunnet studere disse spørsmålene.

Offentliggjøringen av den nye delelinjen i Barentshavet satte en effektiv stopper for oppmerksomheten rundt hvorvidt Russlands brudd på menneskerettighetene ville bli tema da de to statsoverhodene møttes. Statsministeren benekter at det har vært et bevisst og strategisk valg å tone slike spørsmål ned for å komme til enighet med Russland.

- Det har ikke vært noe forsøk på å tone ned dette for å oppnå noe på andre områder. Vi har tvert i mot brukt mye tid på møter om delelinjen til å diskutere menneskerettigheter med Russland, sier Stoltenberg.

LES OGSÅ:Advarer mot gass-skuffelse

Folkerettslig avtale

Stoltenberg åpnet pressekonferansen med å si at avtalen er et resultat av mange regjeringers arbeid over lang tid. Han gikk videre med å si at avtalen en viktig avtale av flere grunner:

- For det første fordi det trekker opp delelinje over et stort området. Det dreier seg om nesten halvparten av Norges landområdet. Enigheten bygger på folkerettslige betraktninger. Dette er et gjennombrudd på grunn av dimensjonene, geografisk og ressursmessig, sier Stoltenberg.

For det andre sier han:

- Når vi har en trygg grense i havet i nord, har vi også et godt utgangspunkt for å utvikle samarbeidet på andre områder, både til havs og på land. Dette bygger tillitt landene imellom, sier Stoltenberg.

En modell

Han nevner videre at den tredje viktige momentet er at avtalen er en anerkjennelse av havrett og folkerett.

- Havet er ikke et lovløst rom, det viser denne avtalen. Denne avtalen bør være er en modell for andre land.

Støre valgte også å fokusere på dette.

- Vi sender et signal til andre stater i liknende situasjoner. Avtalen viser hvordan slike vanskelige problemer kan løses, sier utenriksminister Støre.

Etter pressekonferansen sier han til TV2 at det ikke høver seg mellom to naboer å ikke ha grenser i det moderne Europa.

- Å ikke ha grenser i havet er ikke en normaltilstand. Dette gjør vi noe med nå, sier han.

Les også:Enige om grenselinje i Barentshavet

Deles i to like store deler

Grafikk: Tom Byermoen
Grafikk: Tom Byermoen

Tidligere tirsdag ble det klart at Russland og Norge har blitt enige om delig av de omstridte havområdene i Barentshavet.

Dermed er et 40 år langt stridstema begravet. Det omstridte havområdet på 175.000 kvadratkilometer deles i to omtrent like store deler. Løsningen vil også omfatte bestemmelser om samarbeid på fiskeri- og petroleumssektoren. Avtalen ble signeret på Akershus festning senere tirsdag, og skal deretter formelt godkjennes i Stortinget og den russiske nasjonalforsamlingen.

Det verserte på forhånd spekulasjoner om det kom til å bli avklaring om dette spørsmålet under den russiske presidentens første besøk i Oslo, men få, selv utenriksminister Jonas Gahr Støre, ga uttrykk for at man ikke trodde på en avklaring denne uken.

HER SKAL GRENSEN GÅ: Russlands president Dmitrij Medvedvev og Jens Stoltenberg kunngjorde på en pressekonferanse i Oslo i dag at man er enige om delelinjen i Barentshavet. Foto: Scanpix
HER SKAL GRENSEN GÅ: Russlands president Dmitrij Medvedvev og Jens Stoltenberg kunngjorde på en pressekonferanse i Oslo i dag at man er enige om delelinjen i Barentshavet. Foto: Scanpix

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks