Hovedinnhold

- Norge har mislyktes fullstendig med delelinjeavtalen

HISTORISK ENIGHET: Russland president Dmitrij Medvedev og statsminister Jens Stoltenberg ble tirsdag enige om en delelinjeløsning for det kontroversielle havområdet i Barentshavet. Fiskebåtredernes Forbund er ikke fornøyd med avtalen. Foto: Scanpix, Fiskebåtredernes Forbund
HISTORISK ENIGHET: Russland president Dmitrij Medvedev og statsminister Jens Stoltenberg ble tirsdag enige om en delelinjeløsning for det kontroversielle havområdet i Barentshavet. Fiskebåtredernes Forbund er ikke fornøyd med avtalen. Foto: Scanpix, Fiskebåtredernes Forbund
(VG Nett) Et 40 år gammelt stridsspørsmål mellom Norge og Russland ble løst tirsdag, men alle er ikke like fornøyd med delelinjeløsningen.

Denne saken handler om:

FAKTA: Grensekonflikten med Russland

  • Siden 1970 har Norge og Russland forhandlet om en delelinje for kontinentalsokkelen i Barentshavet.
  • Norge har stått på hovedprinsippet om at grensen skal trekkes ved midtlinjen. Her trekkes grensen langs en linje der alle punkter ligger like langt fra landenes grunnlinje.
  • Sovjetunionen og senere Russland har stått på sektorlinjeprinsippet. Her trekkes grensen langs en rett linje fra grensepunktet på land og opp til Nordpolen.
  • Forskjellen utgjør et havområde på 176.000 kvadratkilometer. Russiske seismiske undersøkelser på slutten av 80-tallet antyder at det kan være store olje- og gassforekomster i området.
  • Siden 1978 har fiskeriene i det som kalles gråsonen vært regulert av en midlertidig ordning. Denne avtalen har blitt fornyet hvert år. Gråsonen er på 40.000 kvadratkilometer og går inn i både norsk og russisk sone.
  • Hittil er man blitt enige om en avtale som regulerer grensen på en 70 kilometer lang linje i ytre Varangerfjord.
  • Tirsdag ble Norge og Russland enige om et kompromiss om delelinjen, som deler det omstridte området omtrent på midten.

Fiskebåtredernes Forbund er ikke fornøyde med avtalen som Russland og Norge kom til enighet om under statsbesøket til president Dmitrij Medvedev i Oslo.

- I forhold til det norske standpunktet om at delelinjen måtte følge midtlinjeprinsippet, så har vi fallert fullstendig, sier administrerende direktør Audun Maråk i forbundet.

Stoltenberg:- En modell for andre land

SPØRSMÅL OM DELELINJEN?Ekspert svarer onsdag kl. 10.00

Gråsonen

Siden 1970 har Norge og Russland forhandlet om en delelinje for kontinentalsokkelen i Barentshavet. Norge har ment at sokkelen skulle deles etter det såkalte midtlinjeprinsippet, der grensen trekkes på en linje hvor alle punkter ligger like langt fra landenes grunnlinje. Det er midtlinjen som er fulgt når Norge har fordelt havområdene med EU, og dette er hovedregelen i internasjonal rett for deling av havområder.

Men Russland (og tidligere Sovjetunionen) mente at grensen burde deles etter sektorlinjeprinsippet, hvor grensen trekkes langs en rett linje fra grensepunktet på land og opp til Nordpolen.

LES OGSÅ:Miljøvernorganisasjonene uenige

I 1978 ble Norge og daværende Sovjetunionen enige om Gråsoneavtalen, en avtale som blant annet gikk ut på at partene skulle la være å kontrollere hverandres fiskefartøy i det bestridte havområdet. Store deler av Gråsonen lå på norsk side av midtlinjen, og daværende havrettsminister Jens Evensen måtte tåle mye kritikk for dette.

- Burde stått på kravene

- 95 prosent av Gråsonen lå på norsk område i forhold til midtlinjen, og kun 5 prosent lå på russisk side. Det var en elendig avtale, og nå har den bunnet ut i en dårlig delelinjeløsning, sier Maråk til VG Nett.

Han er redd for at Norge nå kan komme dårlig ut når fiskeressursene skal fordeles.

Grafikk: Tom Byermoen
Grafikk: Tom Byermoen

- Vi kan også tape petroleumsforekomster. Men det har vært en gjensidig forståelse mellom Russland og Norge om at man ikke kan begynne leting eller boring før en delelinjeavtale er på plass. Sånn sett er det positivt for petroleumsindustrien å få en avklaring, sier han.

LES OGSÅ:Frykter russisk skepsis
Direktøren i forbundet for den norske havfiskeflåten syns ikke at Norge burde ha gitt så mye når de først kom til en avtale med Russland.

- Vi burde heller stått på kravene og ventet flere år på å få på plass en avtale. I forhold til midtlinjeprinsippet fallerer Norge i denne avtalen. Hadde Norge fått 75 prosent og Russland 25 prosent av området mellom midtlinjen og sektorlinjen, ville resultatet vært bedre og mer i tråd med internasjonal rett, sier Maråk.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks