Hovedinnhold

Derfor skåler de i champagne for delelinjen

** Jubel i nord for historisk avtale
** Statoil: - Dette åpner nye muligheter

DELELINJE-CHAMPIS: Den nye delelinjeavtalen ble mottatt med jubel og champagne i Kirkenes. Denne gjengen fra Barentssekretariatet løp rett ned til fjæresteinene og skålte. Fra venstre: Trude Pettersen, Leif Astor Bakken, Christina Henriksen, Thomas Nilsen, Laila Dalhaug, Oddgeir Danielsen og Harald Sørensen. Foto: Jonas Karlsbakk/BarentsObserver.com
DELELINJE-CHAMPIS: Den nye delelinjeavtalen ble mottatt med jubel og champagne i Kirkenes. Denne gjengen fra Barentssekretariatet løp rett ned til fjæresteinene og skålte. Fra venstre: Trude Pettersen, Leif Astor Bakken, Christina Henriksen, Thomas Nilsen, Laila Dalhaug, Oddgeir Danielsen og Harald Sørensen. Foto: Jonas Karlsbakk/BarentsObserver.com
(VG Nett) Da nyheten om delelinjen i Barentshavet ble kjent, hentet de ansatte ved Barentssekreteriatet umiddelbart champagnen fra kjølen og spratt den i fjæresteinene.

Fakta: Striden om Barentshavet

  • Siden 1970 har Norge og Russland forhandlet om en delelinje for kontinentalsokkelen i Barentshavet.
  • Norge har stått på hovedprinsippet om at grensen skal trekkes ved midtlinjen. Her trekkes grensen langs en linje der alle punkter ligger like langt fra landenes grunnlinje. .
  • Sovjetunionen og senere Russland har stått på sektorlinjeprinsippet. Her trekkes grensen langs en rett linje fra grensepunktet på land og opp til Nordpolen. .
  • Forskjellen utgjør et havområde på 176.000 kvadratkilometer. Russiske seismiske undersøkelser på slutten av 80-tallet antyder at det kan være store olje- og gassforekomster i området.
  • Siden 1978 har fiskeriene i det som kalles gråsonen vært regulert av en midlertidig ordning. Denne avtalen har blitt fornyet hvert år. Gråsonen er på 40.000 kvadratkilometer og går inn i både norsk og russisk sone.
  • Hittil er man blitt enige om en avtale som regulerer grensen på en 70 kilometer lang linje i ytre Varangerfjord.
  • Tirsdag ble Norge og Russland enige om et kompromiss om delelinjen, som deler det omstridte området omtrent på midten

- Nå har vi akkurat vært nede og sprettet champagnen og skålt. Dette kommer til å bli stående som en historisk dag. 27. april 2010 vil bli husket, sier Thomas Nilsen i Barentssekreteriatet, som jobber for forbedring av norsk-russiske interesser i nord, til VG Nett.

BAKGRUNN:Norge og Russland enige om historisk delelinjeavtale

- Kommer til å ta av

Grunnen til den instinktive champagneskålingen ved Varangerfjorden i Kirkenes etter delelinje-sensasjonen, er enkel: Man forventer et oppsving uten sidestykke for næringslivet i nord med den nye avtalen som overraskende ble presentert under det russiske statsbesøket i dag. En flaskehals av dimensjoner i de norsk-russiske forbindelsene er borte, og dermed vil Øst-Finnmark fremstå som langt mer attraktivt for betydelige næringslivsaktører, lyder gledesmantraet.

- Jeg tror næringslivssamarbeidet kommer til å ta av, for nå blir rammevilkårene for å drive slik virksomhet her oppe mye bedre. Her i grenseområdet har vi mange småbedrifter etablert på begge sider av grensen, og nå kan vi bygge på dette med tyngre aktører som vi nå tror vil finne det langt mer attraktivt å etablere seg her oppe. Vi vet at mange bedrifter har sittet på gjerdet og ventet på avklaringen, sier Nilsen.

REAKSJONER:- Et formidabelt gjennombrudd!

Fiskeindustrien, skipsfart og olje- og gassutvinning utpekes som de viktigste næringene som følge av delelinjeavtalen. Russiske myndigheter gjennomførte seismiske undersøkelser i området på 1980-tallet, og det antas at det er betydelige forekomster av olje og gass i området som nå er blitt delt mellom de to statene. Men en rekke andre næringer kan også få

Grafikk: Tom Byermoen
Grafikk: Tom Byermoen

seg et oppsving som følge av dette.

- Dette vil ta tid

- Dette har vært nært knyttet til Stockman-utbyggingen, og nå åpner det seg nye områder og nye muligheter for samarbeid. Men også finans, hoteller, mekanikk, ja, hele spekteret av næringslivet blir berørt av dette. Vi er spesielt opptatt av de gode smitteeffektene dette gir, sier han.

DISKUTÉR:Hvilke forventninger har du til den nye delelinjen?

Han understreker at han ikke forventer en ny gullalder for regionen over natten. Avtalen skal for det første godkjennes både i Stortinget og den russiske nasjonalforsamlingen. Det er også flere uavklarte spørsmål. Ingen vet så langt om delelinjeavtalen også vil inneholde en norsk-russisk samarbeidsavtale, og hva den eventuelt sier om utnytting av ressurser. I 2004 presenterte russerne for eksempel et kart med russiske gassrør inn i de lovende Fedijinhøydene der alt gikk til russisk side.

RUSSLAND-EKSPERT TETT PÅ NETT:Les hva han svarte i forbindelse med presidentbesøket fra Russland

Det har blitt påpekt fra flere hold at den nye avtalen må få helt fundamentale konsekvenser for den norske regjeringens arbeid med forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet, som bør inneholde en offensiv strategi for å ivareta norske interesser i de nye norske områdene.

- Den fysiske grensen er én ting. Hva slags forvaltningsregler avtalen inneholder, for eksempel i forhold til grenseoverskridende naturressurser, er noe helt annet, sier havrettsjurist og nordområde-ekspert Øystein Jensen ved Fritjof Nansens Institutt til VG Nett.

Artikkelen fortsetter under bildet...

GOD STEMNING: Smilene satt løst da statsminister Jens Stoltenberg og Kongen tok imot den russiske presidenten Dmitrij Medvedev og hans kone Svetlana i borggården på Akershus festning for å undertegne avtale om norskrussisk samarbeid. Foto: STIAN EISENTRÄGER
GOD STEMNING: Smilene satt løst da statsminister Jens Stoltenberg og Kongen tok imot den russiske presidenten Dmitrij Medvedev og hans kone Svetlana i borggården på Akershus festning for å undertegne avtale om norskrussisk samarbeid. Foto: STIAN EISENTRÄGER

I tillegg ligger det rike fiskeforekomster i området, og disse interessene skal forenes med eventuell petroleumsvirksomhet.

HELE AVTALEN:Her er den - ord for ord

- Det kommer til å gå mange år før dette er i boks, men vi smører oss med tålmodighet. Er det noe dagens avtale viser, så er det at tålmodighet gir resultater, sier Nilsen i Barentssekreteriatet.

Staoil klar for oljeleting

Det er ikke bare lokalbefolkningen nordpå som ser nye muligheter. I Statoil ser man nå muligheter som ikke har bydd seg tidligere.

VG NETT-BLOGGER:- En historisk dag

- Det er klart at dette åpner nye perspektiver også for vår sektor. I den grad det åpnes for leting etter olje og gass her, er vi svært interessert, sier informasjonsdirektør Ole Morten Aanestad i Statoil .

Han har store forventninger til at det skal ligge betydelige ressurser i området.

- Det har både Statoil og industrien forøvrig store forventninger om. Hvor store ressurser det er snakk om, er vanskelig å være sikre på før vi får adgang til å lete, sier Aanestad.

Statoil er fra før av en stor aktør i Barensthavet, ikke minst som partner i gassfeltet Stockman nord i Barentshavet. Selskapet er også sterkt til stedet med ilandføringsanlegget for Liquid Natural Gas på Melkøya.

Også olje- og energiminister Terje Riis Johansen ser muligheter.

- Dette åpner for aktivitet, verdiskaping, ringvirkninger og økt samarbeid både på myndighetsplan og mellom våre industrielle aktører, sier han.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Hva synes du? Diskuter saken i kommentarfeltet! Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Vi løfter ofte gode kommentarer øverst i diskusjonen! Trakassering og hat = utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer