Hovedinnhold

Landsforbundet mot stoffmisbruk om overdosestatistikken:

- Et bilde på feilslått narkotikapolitikk over mange år

(VG Nett) Landsforbundet mot stoffmisbruk (LMS) mener helsevesenet står overfor de samme utfordringene på rusmiddelfeltet i dag som for 30 år siden.

VG følger

De siste årene har tallet på overdosedødsfall ligget på mellom 300 og 400 i Norge, ifølge tall fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).

Det nyeste tallet er fra 2010 - da døde 358 personer av overdose i Norge - brorparten av dem som følge av narkotikamisbruk. Helsedirektoratet vil blant annet løse dette ved å få flere rusmisbrukere til å røyke heroin fremfor å injisere det.

Er du pårørende til en som døde av overdose og vil fortelle din historie? Tips VG Netts journalist her.

- Utviklingen er dessverre et tydelig bevis på at det er blitt ført en feilslått politikk på rusmiddelfeltet over mange år. Vårt inntrykk er at man stadig kutter innen rus og psykiatri, til tross for de høye tallene på overdosedødsfall, sier informasjonsansvarlig Ingvild Smørvik i LMS til VG Nett.

- Ethvert overdosedødsfall er ett for mye

Hun forteller at hun ved deres 30-årsjubileum i fjor bladde gjennom gamle dokumenter for å få en oversikt over utfordringene på rusmiddelfeltet gjennom organisasjonens historie.

- Bortsett fra at noen nye narkotiske stoffer har kommet til, har LMS inntrykk av at helsevesenet står overfor de samme utfordringene i dag, som for 30 år siden. Det er svært urovekkende, sier Smørvik.

LES OGSÅ: Carina (23) overlevde overdose: - Jeg fikk ikke noe oppfølging

Hun mener utfordringene blant annet innebærer mangel på behandlingsplasser og et sviktende ettervern ved dårlig oppfølging etter behandling og avrusning.

- Men ved årtusenskiftet sank tallet på overdosedødsfall ganske drastisk, så noe må vel ha blitt gjort riktig?

- Det er selvfølgelig kjempepositivt, men jeg har ikke sett noen analyse av årsaken. Fortsatt er tallet alt for høyt - ethvert overdosedødsfall er ett for mye, sier Smørvik.

Vil ha ruskonsulenter ut på gaten

I tillegg til å bistå pårørende til rusmisbrukere med livsmestringskurs, veiledning og arbeid for deres rettigheter, jobber LMS opp mot politiske myndigheter. Forbundet blir blant annet brukt som høringsinstans og får uttale seg i en lang rekke saker på rusmiddelfeltet.

- Så hva mener LMS bør gjøres for å få ned tallet på overdosedødsfall?

- Vi skulle gjerne sett at det var individuelle tiltak for hvert enkelt individ. I dag blir rusmisbrukere bare behandlet som en gruppe, som gjør at det glipper underveis i behandlingen. Den ene hånden må ikke slippe den andre - noen andre må ta over, for eksempel etter avrusning, sier Smørvik.

Et annet sterkt ønske fra organisasjonen er ifølge Smørvik at konsulenter møter rusmisbrukerne ute på gaten der de er. Slik det er i dag sitter LMS med et inntrykk av at rusfeltet er en nedprioritert gruppe ved at det ikke blir bevilget nok ressurser for å bedre situasjonen, ifølge Smørvik.

- Samhandlingsutfordring

Forbundsleder Knut T. Reinås i Forbundet Mot Rusgift (FMR) mener også at avhengighetsproblemer (stoff og alkohol) blir nedprioritert i forhold til andre områder i helsesektoren. Han har inntrykk av at rus- og psykiatritjenestene skjæres ned.

- Det er et stort problem, for det betyr at behandlingstiden kortes ned. Samtidig fører det til større utfordringer i samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, sier Reinås.

Artikkelen fortsetter under tabellen

STATISTIKK: En oversikt over dødsfall som skyldes bruk av narkotika på landsbasis de siste årene. Tallene er fra Statistisk Sentralbyrå. Foto: Skjermdump
STATISTIKK: En oversikt over dødsfall som skyldes bruk av narkotika på landsbasis de siste årene. Tallene er fra Statistisk Sentralbyrå. Foto: Skjermdump

I dag er spesialisthelsetjenesten den delen av helsevesenet som har ansvar for somatiske og psykiatriske sykehus, andre institusjoner og ambulansetjenesten - fordelt på de fire regionale helseforetakene. Dette innbefatter blant annet legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og andre rehabiliteringstiltak for rusgiftavhengige.

Primærhelsetjenesten er den delen av helsevesenet som er organisert i kommunene, og som blant annet har ansvaret for oppfølging av avhengighetspasienter etter behandling.

Tror LAR har reddet mange liv

- Denne oppfølgingen er en utfordring i seg selv. De to tjenestene klarer ikke å samordne seg godt nok. Når en person har vært til behandling hos spesialisthelsetjenesten, er ikke avhengighetsproblemet eller andre psykososiale problemer nødvendigvis løst, sier Reinås.

Han mener en annen viktig utfordring er den store «dropouten». Ifølge Reinås faller mange ut av behandlingen etter kort eller lengre tid og er dermed veldig sårbare for overdose fordi kroppen ikke er mottakelig for like store doser som tidligere.

LEDER: Knut T. Reinås i Forbundet Mot Rusgift (FMR). Foto: Forbundet mot rusgift
LEDER: Knut T. Reinås i Forbundet Mot Rusgift (FMR). Foto: Forbundet mot rusgift

Forbundslederen er imidlertid glad for innføringen av legemiddelassistert rehabilitering (LAR), og mener at det sannsynligvis har reddet en del liv.

- Men ordningen var dimensjonert for 800 til 1000 mennesker, mens det nå er rundt 6000 som går på LAR. Flere tusen pasienter er tatt inn i LAR uten at det nødvendige oppfølgingsapparatet er bygget opp rundt dem, sier Reinås.

Ledet EU-prosjekt

Til tross for FMRs visjon om et narkotikafritt samfunn, innser Reinås at man ikke vil bli kvitt problemet fullstendig. Han mener likevel det er lærdom å hente fra andre europeiske land, og viser til et EU-prosjekt han ledet på starten av 2000-tallet. Ifølge Reinås tok prosjektet for seg problematikk rundt overdosedødsfall i fire utsatte byer i Europa.

- Vi lærte i alle fall at vi må stenge de åpne narkotikascenene, noe vi delvis har klart i Oslo. Men samtidig er det fortsatt et tilbud til stoffavhengige i Skippergata og i Tollbugata. Vi mener disse burde vært flyttet lenger bort fra sentrum, for å hindre konsentrasjon av stoffbrukere i sentrum, sier forbundslederen.

Reinås er imidlertid ikke utelukkende positiv til tiltak som skal ha fungert i andre land. FMR er blant annet motstander av sprøyterommet i Oslo, fordi de mener det legaliserer heroin og opprettholder injeksjonskulturen blant stoffbrukerne, den farligste formen for heroinbruk.

- Jeg har også besøkt Sveits og Nederland, som har delt ut gratis heroin til behandling under et strengt regime. Men dette kan ikke de dårligst fungerende benytte seg av fordi heroin er korttidsvirkende og krever at brukeren må møte opp to til tre ganger i døgnet. Det er bedre å satse på å bygge ut LAR-apparatet skikkelig, sier Reinås.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer