Hovedinnhold

Opplysninger til VG:

Cappelen-tips sørget for at kongen fikk stjålne klenodier tilbake

<p>TYVERI: 8. JUNI 1991 brøt en arbeidsledig tyv seg inn og stjal nasjonalskatter fra lystslottet. Han kunne stjele i fred og ro for tyverialarmen var ikke tilkoblet. Slottet ble oppført fra 1847 til 1852 på oppdrag av Kong Oscar I. Tyvgodset kom til rette fire år senere.</p>

TYVERI: 8. JUNI 1991 brøt en arbeidsledig tyv seg inn og stjal nasjonalskatter fra lystslottet. Han kunne stjele i fred og ro for tyverialarmen var ikke tilkoblet. Slottet ble oppført fra 1847 til 1852 på oppdrag av Kong Oscar I. Tyvgodset kom til rette fire år senere.

Foto: Helge Mikalsen, VG
I 1991 ble flere av kongens klenodier stjålet fra Oscarshall slott på Bygdøy. Eirik Jensens skaffet tyvgodset tilbake takket være Gjermund Cappelen.

Denne saken handler om:

Fakta

**Politilederen Eirik Jensen er tiltalt for grov korrupsjon og grov narkotikaforbrytelse.

**Ifølge tiltalen skal han ha medvirket til smugling av 13,9 tonn med hasj fra 2004 til 2013. For dette skal han ha fått minst 2,1 millioner kroner.

**Gjermund Cappelen har tilstått alt, mens Eirik Jensen nekter for alt.

8. juni 1991: En arbeidsledig mann i 20-årene på desperat jakt etter penger bryter seg inn i det ærverdige lystslottet på Bygdøy.  Det er ikke alarmer på denne kvelden og mannen klarer å tuske til seg flere uerstattelige antikviteter som en byste av kong Oscar II og dronning Sofia.

Umulig å selge

Problemet for den arbeidsledige mannen, var at tyvegodset viste seg å være umulig å selge videre. Tyvgodset skal angivelig ha blitt stuet vekk på et loft i Asker, og siden bare forsvant det, ifølge mannen som i 1994 ble dømt for tyveriet.

I retten sa han at flere av hans venner visste om tyveriet. Han trodde de hadde fortalt det videre, og at noen hadde vært i huset i Asker og hentet de uerstattelige klenodiene.

Fire år gikk det før gjenstandene kom tilbake. Da var det politispaneren Eirik Jensen som hadde løst saken ved hjelp av en helt spesiell kriminell kontakt.

Les mer: Eks-kolleger: Derfor mener de Eirik Jensen er uskyldig

<p>STJÅLET: Blant gjenstandene som ble stjålet fra Oscarshall var et vaskefat fra 1852 (t.v.) og Dronning Josefines reisevekkerur fra 1800-tallet.</p>

STJÅLET: Blant gjenstandene som ble stjålet fra Oscarshall var et vaskefat fra 1852 (t.v.) og Dronning Josefines reisevekkerur fra 1800-tallet.

Foto: Helge Mikalsen, VG

25000 kroner i dusør 

VG har nå fått bekreftet at kilden som hjalp Eirik Jensen skal ha vært narkobaronen Gjermund Cappelen (50).

- Han ga en hjelpende hånd til Jensen som i ettertid fikk veldig mye «kred» for å ha skaffet gjenstandene tilbake, sier Gjermund Cappelens forsvarer, Benedict de Vibe, til VG.

Jensens forsvarer, John Christian Elden, bekrefter også opplysningene.

– Det er riktig som de Vibe sier at hans klient har vært en viktig kilde for Jensen i denne saken også, sier Elden.

Også Eirik Jensen omtaler hendelsen i boken «På innsiden». Der skriver han at han løste slottstyveriet ved hjelp av informanten Peder, en mann i 20-årene. Peder blir beskrevet som en mann med ekstra gode kontakter når det gjelder hasjimport.

Les også: B-gjengen visste om hemmelig Jensen-etterforskning

Da tyvegodset var kommet til rette like før jul 1995, skriver Jensen:

– I pressen anonymiserte vi det meste som hadde med funnet å gjøre. Det resulterte i en god klapp på skuldra.

Kongefamilien fikk klenodiene tilbake og Eirik Jensen fikk takkebrev fra slottet.

– De hadde fått hele historien og skjønte at dette var planlagt arbeid, står det i boken.

Dusør på 25000 kroner

Gjermund  Cappelen skal ha fått utbetalt 25000 kroner fra politimesteren i Oslo.

– Dette visste jeg ikke om før nå, sier Leif A. Lier, tidligere politiinspektør i Oslo politiet, og sjefen til Eirik Jensen på det tidspunktet.

Han har tidligere fortalt historien om hvordan det i 1991 var et innbrudd på Oscarshall slott på Bygdøy, og hvordan Eirik sto frem som superspaneren som fikset tyvegodset tilbake. 

<p>ETTERFORSKNING: Tyveri på Oscarshall 8. juni 1991. Etterforskere på stedet.</p>

ETTERFORSKNING: Tyveri på Oscarshall 8. juni 1991. Etterforskere på stedet.

Foto: Helge Mikalsen, VG

– Jeg husker jeg spurte ham om han hadde noen kontakter i det kriminelle miljøet som kunne hjelpe oss med  informasjon.  Eirik Jensen var den beste kildebehandleren vi hadde med gode kontakter i det kriminelle miljøet, sier Lier.

Jensen hadde bedt om noe tid og det fikk han.

– Han sa han hadde en kontakt som kunne hjelpe til, men spurte om det var mulig med en dusør for opplysningen til sin informant, sier Lier.

BAKGRUNN: Her er bevisene og oversikten over Jensen-saken

Fabelaktig fornøyd

Lier la opplysningene frem for daværende politimester Willy Haugli.

– Han godtok dusøren under forutsetning om at vi fant gjenstandene, sier den pensjonerte politilederen.

Seks av syv stjålne gjenstander kom til rette og funnet ble omtalt i pressen 6. desember 1995.

– Det var et fabelaktig øyeblikk da jeg etter en telefon fra politiet ved 15-tiden selv fikk se at tingene er kommet til rette i god behold. Det ser til og med ut til at gjenstandene er pusset og stelt før overleveringen til politiet, sa slottsforvalter Thomas Willoch til NTB.

<p>Tyveri på Oscarshall 8 juni 1991. Faksimile av VGs 1. side fra 09.06 1991</p>

Tyveri på Oscarshall 8 juni 1991. Faksimile av VGs 1. side fra 09.06 1991

Foto: VG

Det han var mest fornøyd med å få tilbake var vaskestellet som sto ved siden av sengen i Kongens soverom på Oscarshall.

LES OGSÅ: 12 spørsmål og svar om Jensen-rettssaken

Fikk belønning av politiet

Det var ikke bare slottet som var fornøyd med Jensens innsats. I 1995 ble han belønnet med politikammerets Ur, blant annet for innsatsen med Oscarshall-klenodiene.  

–  Jeg kjøpte også et måltid til ham i kantinen på ordre fra politimesteren, sier Lier.

– Hva tenker du i dag om at det var Gjermund Cappelen som angivelig fikk de 25000 kronene?

– Ja, hva kan jeg si til det? Jeg visste ikke  hvem Cappelen var på det tidspunktet. Det viktigste var at  de stjålne gjenstandene kom tilbake. Eirik Jensen  hadde flere informanter, og jeg oppfattet dette som en av hans informanter, selv om jeg ikke visste hvem den personen var,  sier Lier.

<p>BELØNNING: Eirik Jensen fikk politikammerets ur i 1995 blant annet for sin innsats med å skaffe kongens klenodier tilbake i slottets hender.</p>

BELØNNING: Eirik Jensen fikk politikammerets ur i 1995 blant annet for sin innsats med å skaffe kongens klenodier tilbake i slottets hender.

Ingen informantinstruks

Lier understreker at det ikke var noen tydelig informantinstruks tidlig på 90-tallet.

– Det var først senere på 90-tallet at jeg kort fortalt lagde en regel om at nærmeste leder skulle orienteres om kildemøter, og at møtene skulle registreres. Men jeg hadde ikke kontroll på om reglene ble fulgt, sier Lier.

Både Eirik Jensen og Gjermund Cappelen står nå tiltalt i Oslo tingrett for korrupsjon og innførsel av tonnevis med narkotika.

Les hele tiltalen her (.pdf)

Eirik Jensen har hele tiden hevdet at all kontakt han har hatt med Gjermund Cappelen har vært i forbindelse med hans politiarbeid. Han har hevdet at Cappelen var hans informant og bidro med verdifull informasjon fra det kriminelle miljøet.

Cappelen har nektet og hevder at Eirik Jensen ikke er noe annet enn en utro tjener som har beriket seg på hans lukrative narkoimperium.

Gjermund Cappelens forsvarer, Benedict de Vibe, understreker at hans klients innsats med å bidra til å skaffe tilbake kongens klenodier, ikke skyldtes angiveri.

– Det hadde ikke noe å gjøre med å gi informasjon om spesielle kriminelle, men han hadde kunnskap om hvem som visste noe om tyveriet, sier Benedict de Vibe.

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks