Hovedinnhold

Høie om Gaustad-saken: – Utfordrer oss på hvor grensene skal gå

<p>PREGET: Helseminister Bent Høie var før VGs reportasje ikke kjent med saken der en kvinne har vært beltelagt hele eller deler av døgnet i to år. </p>

PREGET: Helseminister Bent Høie var før VGs reportasje ikke kjent med saken der en kvinne har vært beltelagt hele eller deler av døgnet i to år. 

Foto: Trond Solberg, VG
I to år har kvinnen levd med beltene på Gaustad sykehus. Helseminister Bent Høie tror mange vil ha sympati med hennes ønske om å forlate livet.

Denne saken handler om:

Tips oss

Lørdag fortalte VG historien om en kvinne som de to siste årene har vært beltelagt hele eller deler av døgnet på Gaustad sykehus i Oslo.

Kvinnen har gått rettens vei for å slippe fri fra tvunget psykisk helsevern, slik at hun selv kan velge om hun skal leve eller døHøyesterett avviste til slutt saken hennes.

Helseminister Bent Høie tror mange vil forstå kvinnens ønske etter å ha fått et innblikk i hennes liv. 

– Utrolig sterk historie

– Jeg tror de aller fleste vil føle en sterk sympati med hennes vurdering av egen livssituasjon, og jeg tror mange vil ha en stor forståelse for hennes ønske om å forlate livet. Man kan tenke at «dersom det var meg, så ville jeg ønsket det samme», sier Høie til VG.

– Dette er en utrolig sterk historie. Det blir veldig klart at denne saken utfordrer oss på hvor grensene skal gå, sier Høie til VG.

Hver dag i to år har kvinnen i 30-årene blitt lagt i belter på Gaustad sykehus. Hennes eneste ønske er å dø

Norsk lov er bygget på at psykiatriske pasienter som er så alvorlig syke at de ikke har forutsetninger for å vurdere sitt eget beste, skal tas vare på og beskyttes så langt det er mulig. Aktiv dødshjelp er ikke lov i Norge. Det betyr at helsepersonell må gjøre det de kan for å redde liv.

Kjente ikke til saken

Høie mener saken om kvinnen på Gaustad utfordrer lovverket. 

– Det er i helt i ytterpunktene at lovverket blir testet. Lovverket gir oss en plikt til å gripe inn og forhindre at noen tar sitt eget liv. Det er i disse vanskeligste sakene vi ser hvordan regelverket fungerer, sier han.

– Var du kjent med denne saken fra før?

– Nei, det var jeg ikke.

– Noen av Europas fremste menneskerettsadvokater mer saken er eksepsjonell i europeisk sammenheng. Burde du ha kjent til den?

– Selv om jeg ikke kjente til denne konkrete saken, så er jeg klar over at det er pasienter i norsk psykiatri som utsettes for svært høy tvangsbruk. Systemer er ikke bygd opp slik at jeg blir varslet om enkeltsaker, men jeg er klar over at man bruker for mye tvang.

<p>GAUSTAD SYKEHUS: Kvinnen i starten av trettiårene har vært tvangsinnlagt i psykiatrien i ti år.</p>

GAUSTAD SYKEHUS: Kvinnen i starten av trettiårene har vært tvangsinnlagt i psykiatrien i ti år.

Foto: Jørgen Braastad, VG

– Vil det bli aktuelt for deg å ta kontakt med Gaustad for å få en orientering om saken?

– Ikke i utgangspunktet i denne enkeltsaken, men i arbeidet med å se på hvordan dagens regelverk fungerer ville det vært interessant å høre vurderingene til de behandlerne som står i dette. Vi må lytte til vurderingene til de som jobber med denne og tilsvarende vanskelige saker, sier Høie.

Vanskelige dilemma

– Vi er nødt til å se på regelverket og se hvordan vi kan styrke rettssikkerheten til pasientene. En gjennomgang av kontrollkommisjonene er en del av dette arbeidet. 

Ikke lest reportasjen? Her kan du høre lørdagens hovedsak i VG Helg

Helseministeren mener saken illustrerer hvilke dilemma man står i når man må bruke utstrakt tvang for å redde liv.

– Jeg syns det kommer kloke betraktninger fra både pasienten selv, behandleren og advokaten. Alle som står i denne typen saker opplever store dilemma. Det er sjeldent at disse spørsmålene blir satt så på spissen som i denne saken, sier statsråden.

– Jeg tror at dersom man ser noen som står på en bro og vil hoppe, så kjenner alle på en plikt og et moralsk ansvar for å gripe inn. Egentlig handler denne saken om det samme, bare at det skjer som i sakte film.