Hovedinnhold

Åpenhet og taushet

<p>AVSLØRING: Helseminister Bent Høie blir presentert VGs funn. Marianne Sælen (f.v.), seniorrådgiver i helserettsavdelingen og seniorrådgiver i kommunikasjonsavdelingen i Helse- og omsorgsdepartementet, Jorunn Litland, følger med.</p>

AVSLØRING: Helseminister Bent Høie blir presentert VGs funn. Marianne Sælen (f.v.), seniorrådgiver i helserettsavdelingen og seniorrådgiver i kommunikasjonsavdelingen i Helse- og omsorgsdepartementet, Jorunn Litland, følger med.

Foto: Erlend Daae, VG
  • Send en melding til
For å verne pasienter må vi ikke bare sørge for taushet. Vi må sørge for åpenhet også.

Denne saken handler om:

BENT HØIE (H), Helse- og omsorgsminister

Bruk av tvang er den kraftigste formen for inngripen som finnes overfor alvorlig syke mennesker. Vi er ganske mange som ganske lenge har trodd at det finner sted feil bruk av tvang og for mye bruk av tvang innen psykisk helsevern. Men beklageligvis har ikke helsetjenesten greid å dokumentere verken omfanget eller bruken godt nok.

Det har VG gjort. Avisens journalister har gått gjennom anonymiserte tvangsprotokoller og dokumentert for høy bruk av tvang eller feil bruk av tvang ved samtlige av sykehusene våre.

Disse avsløringene har gått på bekostning av pasientene, mener kommunikasjonssjef Bjørn Hødal og jurist Jostein Vist ved Sykehuset Østfold.

– Vi har ingenting å skjule, men 69 pasienter å verne, skriver de to i en kronikk i VG.

De hevder at departementet mitt tolker loven feil.

De hevder at departementet mitt har pålagt dem å utlevere private og sensitive pasientopplysninger til uvedkommende.

De hevder at pasientenes integritet blir krenket og personvernperspektivet blir underslått.

Dette stemmer ikke.

Her er min forklaring på hva vi gjør og hvorfor vi gjør det.

VG har kunnet søke innsyn i tvangsprotokollene fordi de er dokumenter som sykehusene bruker i helsetjenesten. Disse dokumentene, som også er en del av pasientjournalene, faller innenfor offentlighetslovens virkeområde. Det betyr at man kan be om innsyn i dem. Noen synes sikkert dette høres underlig ut. Dokumentene i en pasientjournal inneholder jo private opplysninger som de færreste vil dele med andre.

Akkurat dette gjør at store deler av journalene må skjermes mot innsyn. Mange av opplysningene i pasientjournalene er taushetsbelagt og strengt forbudt å levere ut til uvedkommende.

Mediene kan bare få innsyn i anonymiserte opplysninger uten navn, fødselsnummer, adresse og andre opplysninger som kan identifisere den enkelte pasient. Og de kan bare få det hvis antall pasienter er så stort at det ikke er noen fare for at opplysningene kan knyttes til identifiserbare personer.

VG har fått innsyn i tvangsprotokoller der navn, fødselsnummer og enkelte andre opplysninger er sladdet. Slik har journalistene funnet ut hvor mange pasienter som har blitt lagt i belter, hva begrunnelsen for belteleggingen har vært og hvor lenge den varte. På denne måten har de avdekket feil bruk av tvang og for mye bruk av tvang.

Noen sykehus ga VG delvis innsyn i tvangsprotokollene, mens andre avslo innsyn. Avisen klaget noen av sakene inn til mitt departement.

Vi har sagt ja til delvis innsyn der vi mener at fullt innsyn kan medføre risiko for identifisering. Dette har vært en konkret vurdering for hvert sykehus.

Vårt mål har vært å vise åpenhet der det er mulig. Ikke bare fordi vi må følge norsk lov, men fordi vi ønsker og trenger størst mulig åpenhet om bruk av tvang overfor syke mennesker. Men åpenheten har altså en grense. Den går ved å utlevere taushetsbelagte opplysninger som kan spores tilbake til identifiserbare personer.

Jeg har fått henvendelser fra Legeforeningen og flere sykehus som synes det byr på noen vanskelige grenseoppganger at pasientjournaler er omfattet av offentlighetsloven. Det har jeg forståelse for. Derfor har jeg bedt Helsedirektoratet sette ned en arbeidsgruppe som skal se på akkurat disse problemstillingene. Arbeidsgruppen skal vurdere om pasientjournaler i fremtiden bør være omfattet av offentlighetsloven. Gruppen skal både se på viktigheten av å verne om taushetsbelagte opplysninger og viktigheten av åpenhet og innsyn. Jeg har bedt direktoratet sørge for at arbeidsgruppen har medlemmer som argumenterer for begge disse hensynene.

Kommunikasjonssjefen og juristen ved Sykehuset Østfold synes å mene at vi verner pasienter best ved å sørge for at alle opplysninger om hvordan de behandles unntas offentlighet.

Men for å verne pasienter er det ikke nok å sørge for taushet.

Vi må sørge for åpenhet også.

Samfunnet har behov for kontroll med bruken av maktmidler overfor syke mennesker. Er det noen del av norsk helsetjeneste der det har vært for mye taushet og for liten åpenhet, så er det nettopp psykisk helsevern. Dette er trolig en av de viktigste årsakene til at vi ikke har lykkes med å få ned bruken av tvang.

Jeg stiller klare krav til lederne på alle nivåer i helseforetakene om å følge opp og rapportere all bruk av tvang. Målet er mindre og riktigere tvangsbruk. Skal vi lykkes i dette arbeidet er det svært viktig med åpenhet både innad på sykehusene og utad i samfunnet.

Hødal og Vist skriver at de ønsker en prinsipiell debatt om hvor grensene skal gå mellom privatliv og offentlighet. La oss starte med erkjennelsen av at vi trenger begge deler. 

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks