Hovedinnhold

Viser ansikt for å endre sexkjøpsloven

Hege Grostad er Frøken X

SELGER SEX: Hege Grostad (27) forteller om livet som eskorte i VG Helg i dag. Foto: Annemor Larsen
SELGER SEX: Hege Grostad (27) forteller om livet som eskorte i VG Helg i dag. Foto: Annemor Larsen
Hege Grostad (27) selger sex for å finansiere studietiden. Nå vil hun endre lovverket og avkriminalisere sexkjøp.

VG følger

- Sexkjøpsloven har gjort situasjonen for sexarbeidere i Norge mye verre enn den burde være. Jenter kjeppjages fra hotell til hotell, og forfølges av politiet selv om de ikke gjør noe ulovlig. Jeg mener sexkjøpsloven og hallikparagrafen bør fjernes, sier eskortepiken Hege Grostad (27) til VG.

I flere måneder har Hege Grostad argumentert mot sexkjøpsloven og hallikparagrafen i sosiale medier, og også skrevet en rekke kronikker i norske aviser under pseudonymet «Frøken X».

STÅR FREM: VG Helg i dag
STÅR FREM: VG Helg i dag

I dagens VG Helg står 27-åringen åpent frem med sin historie.Les saken påVG pluss

Grostad har jobbet på innemarkedet i Oslo i to år. Hun vedgår at det er mange forskjellige skjebner i prostitusjonsmarkedet, men mener likevel at håpet blant sexarbeidere er det samme:

Krever respekt

- Det jeg og mange andre sexarbeidere ønsker er respekt, rettigheter og trygge arbeidsforhold, sier hun.

- Sexkjøpsloven hindrer ikke sexsalg. Man må snu på det, og spørre hvordan man kan gjøre hverdagen for sexarbeidere tryggere sier Grostad.

Grostad mener prostituerte kvinner i Norge i dag blir sett på som utskudd, ikke som vanlige kvinner.

- Nå er det på tide å høre på de 3000 kvinnene som faktisk selger sex i Norge, sier hun.

Mye penger i markedet

Den 1. januar 2009 ble sexkjøp kriminalisert i Norge. Sexkjøpsloven skulle kriminalisere kundene, og gjøre livet lettere for de prostituerte kvinnene.

I fjor ble 368 mennesker anmeldt for kjøp av seksuelle tjenester i Norge, viser tall fra Politidirektoratet. Det er det høyeste tallet siden loven ble innført.

Samtidig anslår ProSenteret at så mange som 3000 kvinner jobber som prostituerte i Norge, og så mange sexarbeidere har det ikke vært her til lands siden sexkjøpsloven ble innført.

HJELPER: Astrid Renland er daglig leder i Pion. Foto: privat
HJELPER: Astrid Renland er daglig leder i Pion. Foto: privat

- Vi vet ikke hvor mange menn som kjøper sex. Men hadde det ikke vært penger i markedet, så ville det heller ikke vært selgere, sier Astrid Renland, daglig leder i Pion (Prostituertes interesseorganisasjon i Norge)til VG.

Stigma og reaksjoner

- I og med at tallet på selgere har vært så stabilt, så kan man anta at sexkjøpsloven har hatt lite å si for å begrense sexkjøp

- Hva tenker du om at Hege står frem og tar denne kampen?

- Jeg syns hun er veldig tøff. Det står stor respekt av det hun gjør. Det er få som tar til motmæle. De færreste vil oute seg, og det går først og fremst på det stigmaet man møter som sexarbeider, samt hensyn til familie og omgangskrets. Vi vet av andre som har gjort det at reaksjonen kan bli voldsomme, sier Renland.

Renland presiserer at det i de aller fleste debatter er slik at alle parter blir hørt, men når det kommer til sexarbeid er de som jobber utelukket i den offentlige debatten.

- Holdningsskapende lov

- Det er forbudt med menneskehandel i Norge, det er forbudt med hallikvirksomhet. Men om dette nå bare er et verdi- og moralspørsmål så må også det diskuteres. Og man må diskutere det at man nå kriminaliserer de som gjør dette frivillig.

PÅDRIVER: Jan Bøhler mener loven er viktig fordi den er holdningsskapende. Foto: Helge Mikalsen
PÅDRIVER: Jan Bøhler mener loven er viktig fordi den er holdningsskapende. Foto: Helge Mikalsen

Jan Bøhler (Ap) var en av de sterkeste pådriverne for å innføre sexkjøpsloven. Han er fremdeles tydelig på at dette er en lov som handler om menneskesyn og verdier.

- Det er en lov som har som formål å være holdningsskapende, fordi vi ikke vil ha et samfunn der det er greit å kjøpe andres kropp. I vår moderne likestilte verden bør vi legge bak oss dette perverterte kvinnesynet - og det markerer denne loven, sier Bøhler til VG.

- Hva med de som har valgt det selv, skal ikke de få bestemme over egen kropp?

- Vi greier ikke å skille mellom dette i praksis. En veldig stor del av jentene som vi ser på både inne- og utemarkedet er fra Øst-Europa og Afrika, hvor mange er utsatt for halliker og menneskehandel - og det er ikke mulig å skille mellom hvem som er utsatt. Men det er horekundene som gjør noe ulovlig, presiserer Bøhler.

Provosert av debatten

Hege Grostad mener Bøhler er en av dem som fratar prostituerte kvinner et ansikt og en stemme i dag. Hege vil bestemme over sin egen kropp og sitt eget liv.

- Jeg blir så forbanna provosert når det snakkes om «salg av kropp», jeg. Når Jan Bøhler messer på tv om «salg av kropp» så er det en stygg hersketeknikk som forsøker å degradere sexarbeidere til en kropp uten intellekt og fri vilje, sier Hege.

- Den politisk korrekte måten å beskrive yrket på er salg av seksuelle tjenester.

Til VG sier Bhøler at det er kundenes menneskesyn på jenter og ikke jentenes selvbilde han snakker om.

- Kvinneundertrykkende

- Jeg er ikke i tvil om at det er mye god selvrespekt blant de prostituerte. Men i vårt siviliserte samfunn burde vi ha kommet bort fra det forhistoriske synet at noen skal kunne kjøpe andres kropp. Det er sterkt kvinneundertrykkende, sier Bøhler.

- Sexkjøpsloven er en holdningsskapende lov som er veldig fremtidsrettet i forhold til å bygge likestilling og respekt for hverandre. Det tilhører fortida og bekjempe den.

- Hva tenker du om at sexarbeidere selv ønsker å kvitte seg med sexkjøpsloven og deltar aktivt i debatten?

- Det er vel dessverre en realitet at kvinner som ønsker å fortsette å prostituere seg og tjene mest mulig penger på det, er i mot loven.