Hovedinnhold

Amnesty mener norsk lov setter sexarbeidere i fare

<p>UTSATT: Amnesty avdekker mange brudd på menneskerettigheter blant sex-selgere i Oslo.</p>

UTSATT: Amnesty avdekker mange brudd på menneskerettigheter blant sex-selgere i Oslo.

Foto: TROND SOLBERG, VG
Kvinner som selger sex i Norge utsettes for en rekke alvorlige brudd på menneskerettighetene. Det skriver Amnesty International i ny rapport.

– Norske lover som ble innført for å beskytte selgerne og stigmatisere kjøperne, virker mot sin hensikt, sier generalsekretær i Amnesty Norge, John Peder Egenæs.

Han sikter spesielt til sex-kjøpsloven, deler av hallikparagrafen og utlendingsloven.

– Disse lovene fører blant annet til at utenlandske kvinner som blir utsatt for vold, overgrep og utnyttelse ikke melder fra til politiet, i frykt for følgene. Og at de faktisk blir utsatt for grov vold, avdekker vår rapport, sier Egenæs.

Han fastslår at den norske stat er forpliktet til å beskytte sexarbeideres menneskerettigheter her i landet, men at Norge bryter disse forpliktelsene.

- Avkriminaliser sexkjøp

For å ivareta menneskerettighetene mener Amnesty det er nødvendig å avkriminalisere sexarbeid mellom samtykkende voksne mennesker.

Det inkluderer både kjøp og salg av seksuelle tjenester, så vel som tilrettelegging for kjøp og salg i form av transporttjenester, sikkerhetstjenester og utleie av leiligheter.

<p>GENERALSEKRETÆR: John Peder Egenæs i Amnesty Norge.</p>

GENERALSEKRETÆR: John Peder Egenæs i Amnesty Norge.

Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

Dette prinsippet vedtok Amnesty International allerede ifjor høst på et møte i Dublin. Flere norske politikere var da sjokkerte over standpunktet.

I kjølvannet av dette har organisasjonen nå gått i dybden av sexmarkedet i fire byer, Buenos Aires, Hong Kong, Papua New Guinea og Oslo, for å se hvordan sexarbeidernes menneskerettigheter ivaretas. Og resultatet er nedslående.

I Oslo har de intervjuet 30 kvinner som selger, eller har solgt, sex. I tillegg har de snakket med politiet, hjelpearbeidere, interesseorganisasjoner, advokater, likestillingsorganisasjoner og forskere.

Les også: Prostituerte i Oslo stoler ikke på politiet

– Rapporten dokumenterer at mennesker som selger sex utsettes for grov vold uten at det får konsekvenser for overgripere. Sexarbeidere blir kastet ut av hjemmene sine på kort varsel uten å ha noe annet sted å gå til. Utenlandske sexarbeidere, spesielt kvinner med afrikansk opprinnelse, blir utvist fra landet uten annen grunn enn at politiet mener de ikke kan sannsynliggjøre formålet med oppholdet. Det skjer selv om de er her med gyldig Schengen-visum, sier John Peder Egenæs.

I Norge er det ikke forbudt å selge sex, men i 2009 ble kjøperne kriminalisert.

Hallikparagrafen fra 2003 gjorde det straffbart å medvirke til sexhandel, noe som rammet boligutleiere og hotelleiere som burde vite at det foregår prostitusjon i deres lokaler.

Les også: Mann 63 dømt for sex-kjøp og Sexkunde fikk 30.000 i bot

Meningen med disse lovene var å bekjempe sex-kjøp og menneskehandel og å stigmatisere kundene. Men ifølge Egenæs har det også stigmatisert selgerne og gjort det vanskeligere å være sexarbeider i Norge.

Det viktigste formålet med sexkjøpsloven fra 2009 var å redusere omfanget av sexkjøp i Norge.

Etter fem år ble loven evaluert, og det ble konkludert med at omfanget hadde gått ned med 20 til 25 prosent. Amnesty mener imidlertid at dette ikke er godt nok dokumentert.

Menneskerettighetsbrudd viktigst

– For oss er det heller ikke så viktig hvor mange som kjøper sex i Norge. For oss er det viktigere å hindre at vi har et lovverk som tilrettelegger for, og er årsak til, alvorlige brudd på menneskerettighetene, sier Egenæs.

Han tror uansett ikke at fattige kvinner vil slutte med å selge sex selv om arbeidsforholdene er vanskeligere i Norge.

– Det betyr bare at de vil selge sex andre steder.

Selv om Amnesty nå går inn for å avkriminalisere sexkjøp, understreker Jon Egenæs at organisasjonen fullt ut støtter forbudet mot tradisjonell hallikvirksomhet.

– Vi vil at all menneskehandel, der noen tjener penger på at andre selger sex, skal forbys. Men slik loven er utformet nå kriminaliserer den også all tilrettelegging for sex-salg. Det gjør at kvinner ikke kan jobbe to og to sammen, de kan ikke leie sikkerhetsvakter som kunne gjort jobben tryggere, de kan ikke ta imot kunder hjemme og må i større grad reise ut alene til områder hvor de er mer alene med kunden og dermed mer utsatt.

Slik loven er nå må sexarbeiderne ta større sjanser og de utsettes for et bredt spekter av menneskerettighetsbrudd. Denne virkeligheten må norske myndigheter ta på alvor, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty Norge.

– Amnesty er opphengt i sexkjøpsloven

<p>ROSA-PROSJEKTET: Leder Mildrid Mikkelsen.</p>

ROSA-PROSJEKTET: Leder Mildrid Mikkelsen.

Foto: Frode Hansen, VG

ROSA-prosjektet, som tilbyr bistand til kvinner utsatt for menneskehandel, er i rapporten nevnt blant aktørene som forsvarer sexkjøpsloven.

– Vi er helt uenig med Amnesty på dette punktet og mener at de har et oppheng på sexkjøpsloven, sier leder i ROSA-prosjektet, Mildrid Mikkelsen, til VG.

Mikkelsen mener at det i flere tilfeller heller er utlendingsloven som stikker kjepper i hjulene.

– Amnesty har en tendens til å legge alt som skjer i prostitusjonsmarkedet til sexkjøpsloven, mens vi mener de negative effektene er knyttet til utlendingsloven, sier hun.

Mikkelsen påpeker likevel at hun ikke har fått lest Amnestys rapport og ønsker derfor ikke å kommentere spesifikke detaljer.

– Loven virker

Hårek Elvenes, som representerer Høyre i justiskomitéen på Stortinget, påpeker at rapporten langt på vei er kjente toner fra Amnesty.

– Det er nok av andre rapporter som har påvist de mange negative konsekvensene av prostitusjon, blant annet har rapporter utarbeidet av politiet vist at sexsalg i Norge i mange tilfeller er organisert av bakmenn og menneskehandlere og er rå utnyttelse av sårbare mennesker, sier Elvenes og legger til:

<p>HØYRE-MANN: Hårek Elvenes sitter i justiskomiteen i Stortinget.</p>

HØYRE-MANN: Hårek Elvenes sitter i justiskomiteen i Stortinget.

Foto: Fredrik Solstad, VG

– I evalueringen som Vista Analyse leverte i 2014 var konklusjonen at loven har virket. Blant annet har etterspørselen gått ned med rundt 45 prosent, det er færre bakmenn og mindre menneskehandel.

Han understreker at det heller aldri har vært politikk i Norge at staten skal tilrettelegge for sexsalg.

– Hvis staten skulle påta seg en slik oppgave ville det være oppsiktsvekkende ny politikk som vil trigge en stor debatt. Høyre er nå i et regjeringssamarbeid og har en samarbeidsavtale med tre andre partier der forandring av dagens sexkjøpslov for tiden er lite aktuell politikk.

Han kommer likevel til å se på Amnesty-rapporten:

– All ny kunnskap om hvordan lover virker må ses nærmere på, men som sagt har vi også rapporter som har kommet til motsatte konklusjoner. Det er ingen grunn til å ta konklusjonen av denne rapporten som en fasit, sier Elvenes og understreker:

– Det er viktigere å hjelpe mennesker ut av prostitusjon enn å tilrettelegge for mer prostitusjon. Mange av jentene er mennesker som står i tvangsmessig forhold til halliker og har mistet sin frihet.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks