Hovedinnhold

Politireformen kommer onsdag: Går for 12 politidistrikter

Varsler store endringer – opposisjonen frykter rasering av nærpolitiet

<p>BEDRE BEREDSKAP: Tungt væpnede polititjenestemenn holder vakt foran Stortinget, som snart skal vedta ny politireform.</p>

BEDRE BEREDSKAP: Tungt væpnede polititjenestemenn holder vakt foran Stortinget, som snart skal vedta ny politireform.

Foto: Roger Neumann, VG
Regjeringen foreslår at Norge skal ha 12 politidistrikter i den nye politireformen som legges frem på onsdag, etter det VG erfarer.

Denne saken handler om:

Tips oss

Høyre, Frp og Venstre er enige om at dagens 27 politidistrikter reduseres til 12.

Alle dagens politidistrikter skal få nye geografiske grenser, med unntak av Oslo politidistrikt, opplyser kildene..

Særlig blir det store endringer i strukturen i Nord-Norge, som i dag har sju distrikter.

Det blir også en dramatisk nedgang i antallet politi- og lensmannskontorer fra dagens 354. Det blir nå opp til hver enkelt politimester å bestemme hvor mange kontorer hvert enkelt distrikt skal ha.

Grunnlaget for hvor mange kontorer det blir er Politidirektoratets krav til responstid.

Et annet viktig spørsmål i reformen er hvilke arbeidsoppgaver politiet skal ha.

Etter det VG forstår er de tre partiene ikke enige om hvorvidt politiet fortsatt skal ha ansvar for å utstede pass, og derfor blir dette opp til Stortinget å avgjøre.

Forhandlingene mellom de tre borgerlige partiene er imidlertid ikke helt i mål, og allerede i kveld skal forhandlerne møtes på nytt. De er uansett enige om at reformen skal legges frem på onsdag formiddag.

Etter planen skal Stortinget behandle reformen ferdig før sommeren, slik at den kan tre i kraft allerede 1. januar 2016.

Frykter nærpolitiets slakt

Mens det største opposisjonspartiet, Ap, håper at regjeringen ikke har låst seg fast, frykter Senterpartiet at nærpolitiet slaktes. Regjeringspartiet Høyre varsler at politiet må rustes for å møte den nye organiserte kriminaliteten.

– Politiet kan ikke fortsette som før. Til det har det vært for mange graverende feil.

Det fastslår Høyres medlem av Stortingets justiskomite, Hårek Elvenes. Overfor VG slår han fast at det er behov for dyptgripende endringer av politietaten.

– En av årsakene til at det sviktet så fullstendig i Monika-saken er mangelfull etterforskningsledelse. Også Gjørv-kommisjonen felte en hard dom over holdninger, kultur og ledelse i politiet. Tiden er overmoden for dyptgripende organisatoriske endringer i politiet.

Også politidirektør Odd Reidar Humlegård har vært klar på at politiet må endres til å bli mer tilstedeværende og tilgjengelig – samtidig som antall politidistrikter må reduseres kraftig. Det samme gjelder lokale tjednestesteder som det finnes 354 av.

Mangler kompetanse

Elvenes mener det er for mange politidistrikter uten kompetanse til å oppklare kompliserte kriminalsaker.

– Kripos siste trendrapport viser at politiet er bakpå i bekjempelsen av ny og kompleks kriminalitet. Svake politidistrikter har ført til en utilsiktet sentralisering av norsk politi. Utviklingen må snus. 

Kraftig reduksjon

På spørsmål om hvor mange politidistrikter Norge bør stå igjen med når det skal kuttes fra dagens 27, svarer han:

– Antallet må reduseres kraftig og kompetansemiljøene må styrkes. Politidistriktene må settes i stand til å kunne stå på egne bein. De må rigges for kunne etterforske grov vold, økonomisk, datakriminalitet og organisert kriminalitet. Vi trenger et mer synlig politi og færre politibygg.

Falsk trygghet

Hårek Elvenes mener dagens 354 politistasjoner skaper en falsk trygghetsfølelse.

– Kun 85 av disse har i dag mulighet til å stille en døgnpatrulje. Politiet må fremtiden i langt større grad være på jobb etter «mørkets frembrudd». Formålet med politireformen er blant annet at straffesaksarbeid skal forbedres. Andelen straffesaker som skal oppklares skal økes. Saksbehandlingstida skal reduseres. Antall ikke påtaleavgjorte saker skal reduseres betydelig, og tid fra anmeldelse til rettskraftig dom skal reduseres, fastslår Hårek Elvenes.

Ap: – Må ha bred forankring

Leder av justiskomiteen, Aps Hadia Tajik, er glad for at politireformen endelig blir lagt frem etter initiativ som partiet tok mens de satt i regjeringen.

<p>LEDER JUSTIUSKOMITEN: Hadia Tajik håper det blir bred politisk enighet om hvordan politi-Norgte skal se ut.<br/></p>

LEDER JUSTIUSKOMITEN: Hadia Tajik håper det blir bred politisk enighet om hvordan politi-Norgte skal se ut.

Foto: Frode Hansen

– Vi vil lese forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre nøye, og mener det er et mål at en reform som skal ha så stor betydning for folks trygghet og sikkerhet bør ha bred, tverrpolitisk forankring. Vi håper at regjeringen ønsker det samme, og at de ikke har låst seg til alt de har forhandlet frem på bakrommet med Venstre.

Tajik sier Arbeiderpartiet skal ha en bred demokratisk prosess, der alle berørte aktører får muligheten til å komme til orde før vedtakene fattes i Stortinget.Når reformen kommer er det særlig tre forhold Arbeiderpartiet vil etterspørre:

Stiller tre klare krav

– Flytter reformen helt reelt stillinger fra sentrale ledd og ut til politiarbeidet lokalt?

– Svarer regjeringen på hovedkritikken fra 22. juli-kommisjonens rapport, om at kultur, holdninger og ledelses er det viktigste for å lykkes?

– Ruster reformen politiet i hele landet til å etterforske og oppklare kriminalitet – eller trekker det fagmiljøene oppover og bortover, til sentraliserte enheter, slik at tjenestedene blir tappet for fagkompetanse?

Sp frykter politislakt

Senterpartiet frykter at politireformen vil føre til slakt av nærpolitiet i Norge. Likevel er justispolitiske talskvinne, Jenny Klinge, klar på at partiet ser nødvendigheten av endringer.

– Det vi lurer på er hva det innebærer at KrF trakk seg fra samarbeidet om politireformen og hva det betyr at Venstre står igjen sammen med regjeringspartiene. Hva har du oppnådd med det?

<p>DISTRIKTSFORSVARER: Stortingsrepresentant Jenny Klinge (Sp).</p><p><br/></p>

DISTRIKTSFORSVARER: Stortingsrepresentant Jenny Klinge (Sp).


Foto: Terje Bringedal, VG

– Vi advarer derfor på det sterkeste Venstre hvis resultatet av forhandlingene betyr en massiv nedleggelse av politidistrikter og lensmannskontorer. Da er vi redd for at nærpolitiet slakes, sier Jenny Klinge.

Ikke bare blå lys-politi

– Hva er egentlig et nærpoliti, slik Sp definerer det?

– Et nærpoliti er ikke bare et utrykningspoliti. Det skal også etterforske og ikke minst forebygge kriminelle handlinger i lokalmiljøene. Da er det viktig at tjenestemennene bor i lokalsamfunnet og kjenner befolkningen der. Vi må ikke ende opp med et distriktsløst politi. Målet om to tjenestemenn per tusen innbygger innen år 2020 må gjelde for hele landet.

– Dere er åpne for endringer?

– Ja, men det er en stor forskjell på å slå sammen noen distrikter og kontorer enn en massiv sammenslåing.

Ønsker fylkesmodell

– Hvor mange politidistrikter mener dere det bør være i fremtidens politi-Norge?

– Rundt 18 – 20, altså en tilnærmet fylkesmodell.

Jenny Klinge er spent på om regjeringen er villig til å drøfte med de andre partiene på Stortinget om hvilken struktur og arbeidsoppgaver som fremtidens politi skal ha.

– Det jeg frykter mest er at regjeringen med knappest mulig flertall, med støtte fra Venstre, skal presse gjennom en gigantreform uten å være villig til å diskutere endringene med oss andre.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene