Hovedinnhold

Tusenvis av nordmenn i ulovlig DNA-register

** Uskyldiges DNA-profiler ligger lagret
** Lagret materiale kan avsløre dine sykdommer
** Datatilsynet: - Grovt tillitsbrudd

DNA-TESTING: Rettsmedisinsk institutt er Norges største eksperter på DNA-analyse. Her søker man i laboratoriet etter en sædflekk på en truse for å finne DNA-spor. En bitteliten sædflekk er nok til å avsløre en voldtektsmann. Foto: Stein J Børge, Aftenposten/Scanpix
DNA-TESTING: Rettsmedisinsk institutt er Norges største eksperter på DNA-analyse. Her søker man i laboratoriet etter en sædflekk på en truse for å finne DNA-spor. En bitteliten sædflekk er nok til å avsløre en voldtektsmann. Foto: Stein J Børge, Aftenposten/Scanpix
(VG Nett) Det er kun de som blir etterforsket eller har sittet i fengsel, som skal være lagret i DNA-registeret. Men slik er det ikke.

Denne saken handler om:

Politiets DNA-registre

  • Det norske politiets DNA-register består av tre ulike registre: identitetsregisteret, etterforskningsregisteret og sporregisteret.
  • Identitetsregisteret omfatter de som har en DNA-profil og som er dømt til fengsel i minst to måneder.
  • Etterforskningsregisteret gjelder de som har en DNA-profil og er under etterforskning
  • Sporregisteret omfatter DNA-profiler som er knyttet opp mot kriminelle handlinger, men som man ikke kjenner identiteten til.
  • DNA-registeret i Norge har passert 30.000 profiler
  • I DNA-registeret er det kun såkalte identifiseringsmarkører som skal ligge
  • Da DNA-registeret først ble opprettet i 1998 var det bare forbrytere som bedrev svært alvorlig kriminalitet som ble lagret i DNA-registeret. Men i 2007 vedtok Stortinget at det skulle gjelde alle som ble dømt til fengselstraff i to måneder eller lenger. Det har ført til en eksplosiv vekst av nordmenn i DNA-registeret.
  • Dersom du først er havnet i registeret etter en slik fengselsstraff vil du i utgangspunktet være i det livet ut.
  • Kilde: Justisdepartementet/Bergens Tidende.

Når politiet tar DNA-prøver av deg i forbindelse med en straffesak, er det Rettsmedisinsk institutt i Oslo som analyser disse resultatene.

I straffesaker skal Kripos lagre DNA-profilen, som er en sikker identifisering, når du blir dømt til fengsel i minst to måneder eller er under etterforskning. Men om saken blir henlagt eller om du blir frikjent, skal dette ifølge loven slettes. Men det skjer altså ikke.

Tror du at du har fått lagret dine DNA-data ulovlig? Ta kontakt med VG Netts journalist her 

Etter at DNA-reformen ble innført i 2008 har antallet som ligger i Kripos' DNA-registert økt kraftig. Da ble det nemlig mulig å registrere også småkriminelle som blir etterforsket eller dømt til fengsel ned i to måneder.

Mange lovbrudd

Ifølge Datatilsynet, som var på tilsyn i fjor høst, og har jobbet med saken i flere måneder, har nemlig Rettsmedisinsk institutt (RMI) et ulovlig DNA-register. Det har de verken lov til eller fortalt kundene deres ordentlig om.

Og Datatilsynet karakteriserer opplysningene RMI lagrer som «svært sensitive».

HER KAN DU LESE SPØRSMÅL OG SVAR OM DNA  (saken kommer i et eget vindu)

«Datatilsynet har avdekket omfattende og svært alvorlige brudd på personopplysningslovens bestemmelser», oppsummerer tilsynet i den foreløpige tilsynsrapporten.

Datatilsynet mener også at RMI «systematisk har gått utover de fullmaktene som dets oppdragsgivere eller lovgiver har gitt for behandling av personopplysninger». Tilsynet mener RMI også har trosset straffeprosessloven og påtaleinstruksen når de har opprettet et slikt eget register.

KNUT STORBERGET: - DNA-reformen er en revolusjon

Omfatter tusenvis av nordmenn

Foto: Grafikk: Tom Byermoen
Foto: Grafikk: Tom Byermoen


Instituttet skal heller ikke ha slettet noen av opplysningene som hører til uskyldige personer eller vitner i kriminalsaker. Hvor mange dette er snakk om, har ikke Datatilsynet fått klarhet i. Men RMI har heller ikke lov til å lagre opplysninger om straffedømte.

Men bare i 2009 DNA-analyserte instituttet omtrent 10.000 identifiserte nordmenn. I tillegg gjorde de 30.000 sporanalyser, hvor DNA-prøvene ikke var knyttet opp mot en kjent person i 2009. Det betyr at det er tusenvis, om ikke titusenvis, av nordmenns DNA-informasjon som ligger ulovlig lagret hos Rettsmedisinsk institutt i Oslo.

BAKGRUNN: Snus og blod gir best bevis

Uskyldiges data skulle vært slettet

All data om personer som er sjekket ut av saker, frikjente i retten eller hvor saker er henlagt skal slettes. Det står det også klart i loven. Men Rettsmedisinsk institutt har likevel tatt vare på disse dataene.

Det betyr at det er sannsynlig at RMI for eksempel sitter med DNA-profilene til alle de som frivillig lot seg DNA-teste i forbindelse med en voldtektssak i Bergen i høst.

I tillegg skal også DNA-materialet som er lagret, både av uskyldige og skyldige, være oppbevart i et arkiv hvor det er knyttet opp mot navn og fødselsnummer. Det mener Datatilsynet også er ulovlig, og at det bare er Kripos som har lov til å lagre slikt.

FRP: Vil hindre søskenbarnekteskap med DNA-register

- Grovt tillitsbrudd

ALVORLIG AVSLØRING: Cecilie Rønnevik hos Datatilsynet har sammen med kolleger avslørt det ulovlige og hemmelige DNA-registeret. Foto: Eivind Griffith Brænde
ALVORLIG AVSLØRING: Cecilie Rønnevik hos Datatilsynet har sammen med kolleger avslørt det ulovlige og hemmelige DNA-registeret. Foto: Eivind Griffith Brænde


Avsløringen som er en av de største Datatilsynet har gjort, betegner saksbehandler og seniorrådgiver Cecilie Rønnevik som svært alvorlig.

- Dette er et grovt tillitsbrudd, sier hun til VG Nett.

Hun sier også at Rettsmedisinsk institutt brukte argumenter overfor dem om at dataene kunne brukes i en gjenopptakelsessak, som en grunn for lagringen. Det er slett ikke godt nok for Datatilsynet.

- De har opprettet et ulovlig DNA-register, slår Rønnevik fast.

DNA-REFORMEN: DNA-etterforskning mot småkriminelle

RMI: - Ingen kommentar

VG Nett tok mandag kontakt med Thor Håkstad, direktør for Rettsmedisinsk institutt. Det eneste han foreløpig vil si om saken er følgende:

- Vi tar rapporten aldeles alvorlig, men vil vil ikke gi noen ytterligere kommentar før vi har fått gått gjennom rapporten på en ordentlig måte og fått gitt svar til Datatilsynet, sier Håkstad til VG Nett mandag kveld.

STORBERGET: Varsler DNA-revolusjon i politiet

Lagrer også biologisk DNA

I enkelte tilfeller har også Rettsmedisinsk institutt tatt vare på biologisk materiale. Det gjelder for eksempel i sporregisteret hvor man lagrer DNA-profiler til uidentifiserte personer som er knyttet opp mot krimsaker. Ifølge Datatilsynet er det ingen rutiner for å slette det biologiske materialet når sporregisteret faktisk fører til treff.

Det betyr at instituttet kan sitte på materialet som er knyttet opp mot personer som også kan identifisere hvilke sykdommer personen er disponert for.

«Misbrukspotensialet for dette materialet er åpenbart, og oppbevaringen innebærer en klar trussel mot de registrertes personvern», konkluderer tilsynet.

- Man kan tenke seg at det biologiske DNA-materiale vil være attraktivt for veldig mange. Noen vil kanskje forske på kriminell atferd og finne et «kriminalitetsgen». Forsikringsselskap kan også også være interessert i gen-materialet ditt, lister Rønnevik i Datatilsynet opp.

Rettsmedisinsk institutt opplyser ifølge tilsynet at de ikke bruker det materialet til noe annet enn å hente ut identifiserende DNA-profiler.

JUSTISDEPARTEMENTET: Vil at innvandrere skal vise fingeravtrykk

Trosset loven

Det står også klart i loven at biologisk materiale under ingen omstendigheter skal lagres. DNA-lovutvalget som la fram sin innstilling i 2005 foreslo, med et betydelig mindretall, faktisk å gjøre det. Men den rød-grønne regjeringen satte en stopper for det av personvernhensyn.

Det eneste av biologiske materiale som er slettet av RMI er av den typen som kommer på en papirlapp og er knyttet opp mot en spesifikk person. Det fungerer slik at det biologiske materialet automatisk ødelegges når man analyserer DNA-et.

- Men det er ikke noe som tyder på at de har slettet noe utover det som slettes automatisk. Heller ikke Kripos har lov å sitte med det biologiske materialet, og RMI har ikke videre fullmakter enn dem, sier Rønnevik, og legger til.

- Disse papirlappene er en ganske ny oppfinnelse, så vi vet ikke noe om de fremdeles oppbevarer biologisk materiale fra den gang man puttet blod på glass.

Trosset Storberget

I 2009 skrev Dagbladet at RMI hadde et lager med DNA-profiler, som justisdepartementet hadde avdekket. Men det ble blant annet ikke nevnt noe om biologisk materiale i den saken.

Justisminister Knut Storberget mente også at praksisen var «problematisk og uheldig».

Rettsmedisinsk institutt mente da ifølge Dagbladet at «myndighetenes sletteregler er lite tilpasset virkeligheten» og at de kunne bruke saken i gjenopptakelsessaker.

Datatilsynet mente da at materialet skulle slettes.

- Det er uhørt, mener Datatilsynets Rønnevik om at RMI fortsatt ikke skal ha slettet noe.

STATSADVOKAT I 2001: Ville samle alle nordmenn i DNA-bank

Vurderer bot

Datatilsynet vil også vurdere overtredelsesgebyr i saken. Listen med lovbrudd er svært lang og inkluderer i tillegg til den ulovlige DNA-lagringen blant annet dårlig informasjonssikkerhet og internkontroll. Rettsmedisinsk institutt har heller ingen avtale med Kripos om lagring av DNA-opplysningene.

I England legger lovverket opp til at man også kan lagre DNA-profilen til alle som har vært involvert i straffesaker, selv om de er frikjent. Det har Storbritannia blitt dømt for i Menneskerettighetsdomstolen.

LES MER: Vil flytte Rettsmedisinsk institutt fra universitetet

Frykter misbruk

Seniorrådgiver Cecilie Rønnevik sier at noe av det de reagerer kraftigst på er at instituttet ikke kan dokumentere hva de ulovlige lagrede DNA-dataene er brukt til.

- Jeg kan ikke si at de har misbrukt de, men jeg kan heller ikke utelukke det. Muligheten er til stede for et voldsomt misbruk. Hva om de ønsker å bruke det i forskning for eksempel, spør hun.

Rønnevik viser også til at om DNA-data kommer på avveie, er det knyttet opp mot kriminalitet, noe de kriminelle ikke ønsker å dele med alle.

Dette er DNA

Foto:
Foto:


Leder for DNA-instituttet Gena i Stavanger og molekylærbiolog, Ragne Kristin Farmen, forteller deg hva DNA er og hva det kan brukes til.

- Hva er DNA?

- DNA inneholder blåkopien til alle kroppens proteiner, samt mange av våre fysiske egenskaper.

- Hva kan DNA brukes til for mennesker?

DNA er det eneste kriminaltekniske beviset for sikker identifisering. Alle mennesker har en helt unik DNA-profil, med ett unntak - eneggede tvillinger. Man kan også bruke DNA for å finne ut personlige egenskaper som øyefarge, hudfarge eller i medisinsk sammenheng om man er disponert for brystkreft eller andre arvelige sykdommer. I teorien kunne man også ha sett på om kriminelle har likhetstrekk i genene. Man kan også bruke DNA til kloning, eller til å skape nye organismer.

- Hvordan går man fram for å identifisere?

- DNA finnes i alle kroppens celler. Vi kan bruke kroppsvæsker, vev eller hårrøtter til «DNA-typing». Vi vasker cellen og bearbeider den slik at man åpner cellen og tar ut DNA-et.

Hvor stort er et DNA?

- DNA-tråden med all vår informasjon er to meter lang, bestående av omtrent 3 milliarder «byggestener», men er så tynn at man ikke ser den i mikroskopet. Byggestene er de samme for alt liv. Vi kopierer opp tråden en million ganger eller mer ved hjelp av en kjemisk reaksjon. Da kan vi se områdene vi er interessert i for å identifisere mennesker. Vi bruker i dag 15 områder av DNA-et samt kjønnskromosomet for å identifisere en person.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks