Hovedinnhold

Datalagringsdirektivet:

Slik vil Ap lagre din Internett- og telefoninfo

LAGRINGSKAMERATER: Justisminister Knut Storberget (til venstre) og utenriksminister Jonas Gahr Støre har vært de to i regjeringen som den siste tida har argumentert hardest for viktigheten av Datalagringsdirektivet. Foto: Morten Holm / Scanpix
LAGRINGSKAMERATER: Justisminister Knut Storberget (til venstre) og utenriksminister Jonas Gahr Støre har vært de to i regjeringen som den siste tida har argumentert hardest for viktigheten av Datalagringsdirektivet. Foto: Morten Holm / Scanpix
(VG Nett) I forslaget til nytt datalagringsdirektiv trenger du ikke være mistenkt for noe kriminelt for å få din telefoninformasjon sjekket av politiet. Det holder at du er i nærheten av et åsted.

Denne saken handler om:

Dette skal lagres:

Telefoni:
  • Hvem som ringer
  • Hvem som blir ringt opp
  • Når samtalen finner sted
  • Hvor samtalen skjer
  • Når og hvor du er når mobilen din kobler seg til internett
  • De samme dataene lagres også for SMS og bredbåndstelefoni
  • Tapte anrop er det usikkert om vil lagres

    Internett:
  • IP-adressen og navn og adresse til brukeren av IP-adressen
  • Når du logger deg på og av internett
  • Hva slags internettoppkobling du har og hva slags utstyr du bruker
  • Avsender og mottakers e-post-adresse (ikke web-basert e-post som gmail)
  • Når du bruker e-posten

Fredag morgen la regjeringen, med dissens fra SV og Sp, fram et forslag om å implementere EUs datalagringsdirektiv i norsk lov.

Dette er noen av de viktigste nyhetene:

* Ingen krav om mistanke mot person for utlevering
* Informasjonen kan bli lagret i utlandet
* Ingen krav om kryptering
* Domstolene må gi politiet tilgang, men politiet kan i enkelte tilfeller sjekke selv
* PST kan få tilgang for «forebygging»
* Også hasjselging regnes som «alvorlig kriminalitet»
* Private kan få tilgang av Post- og teletilsynet

Om Arbeiderpartiet får flertall i Stortinget for fredagens forslag, vil all informasjon om hvem du har kontakt med på telefon og e-post, når du hadde det og hvor du hadde det, bli lagret i ett år.

Les også: Høyre vil avgjøre saken

Smart-telefon-overvåking
Dersom du bruker en «smart-telefon», vil det også registreres hvor og når du er hver eneste gang telefonen din bruker en tjeneste via nettet.

Les også: Storberget innrømmer at informasjon kan komme på avveie

Formålet er at politiet skal ha tilgang til disse trafikkdataene for å sikre seg bevis til å oppklare alvorlig kriminalitet. Kritikerne mener at fordelene ikke veies opp av svekkelsen av nordmenns personvern.

Også informasjon om når og hvor du logget deg på Internett, skal lagres. Innhold og bruk av webbasert e-post-kontoer som Gmail vil ikke bli lagret.

Les også: - Ap bruker rå makt

VG Nett har lest hele lovforslaget. Her får du oversikt over de vesentligste detaljene for deg og ditt personvern.

Bare mistanke mot handling

Da regjeringen la fram høringsnotatet om datalagringsdirektivet i januar i år, var det lagt inn en betydelig skjerpelse på kravet til mistanke. I dag kan politiet for eksempel hente inn informasjon fra basestasjoner (radiosender for mobiltelefoner) ved et åstedsområde. Så kan de finne ut hvem som befant seg i det aktuelle området på et gitt tidspunkt.

Opprinnelige foreslo regjeringen at politiet bare skulle få tilgang på slik informasjon om de hadde konkret mistanke mot en spesiell person, og dermed innhente hans eller hennes trafikkdata. Det har blant annet Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen brukt som et argument når hun tidligere har forsvart implementeringen av datalagringsdirektivet.

Politiet protesterte kraftig på at det måtte være skjellig grunn til mistanke mot en person, og mente det ville hindre etterforskning av voldtekts- og drapssaker hvor offeret var kjent, men gjerningspersonen ikke var kjent.

Domstoltilgang

Men nå har regjeringen i lovforslaget tatt bort den skjerpelsen. Det betyr at om du tilfeldigvis brukte mobiler når du befinner deg ved et åsted, får politiet tilgang til å hente mobildata fra deg. Da vil de kunne se at du befant deg i det området - helt uavhengig om du har noe med kriminalsaken å gjøre.

På et område regjeringen uten tvil skjerper inn overfor politiet er, at nå må lovens håndhevere gå til rettssystemet for å få tilgang på trafikkdata i stedet for rett til teleselskapet eller Post- og teletilsynet.

Men påtalemyndigheten vil få en såkalt hastekompetanse. Det betyr at dersom det er en sjanse for at etterforskningen vil være i fare om politiet ikke får tilgang på trafikkdata med en gang, kan politiet da henvende seg direkte til de som har lagret dataene. Først i etterkant må politiet gå til domstolen for å få beskjed om de har hatt lov eller ei.

Les også: Siv svinger pisken

Gmail og Facebook lagres ikke

Det står også eksplisitt at NAV ikke vil få tilgang til trafikkdata. Dersom du bruker Gmail, Facebook eller lignende e-post- og meldingstjenester vil det ikke bli lagret. Dersom du ringer ved bruk av Skype, vil det heller ikke lagres.

Men i lovproposisjonen åpnes det for at om en tjeneste som Skype ville blitt etablert i Norge, og du bruker tjenesten til å ringe fasttelefoner eller mobiltelefoner, vil det kunne bli lagret fordi det da vil kunne regnes som en «allmenn tjeneste»

Les også: Nav fikk tilsyn i klienters telefon- og epostbruk.

- Kan si nei senere

Anne Marit Bjørnflaten, samferdselpolitisk talskvinne i Arbeiderpartiet, vil nå få saken i Stortinget etter at justisminister Knut Storberget har levert den fra seg. Hun sier at det vil være uaktuelt, som flere har fryktet, at Arbeiderpartiet senere skal gå inn for lagring av innhold.

Et flertall i EU-parlamentet ba tidligere i år EU-kommisjonen om å utrede muligheten til å lagre hva unionens innbyggere søker etter på Google og i andre søkemotorer. Dette for å hindre barneporno.

- Jeg tror ikke EU vil foreslå noe sånt. Men det vil ikke være vanskeligere å si nei til EU senere enn nå, mener Bjørnflaten.

Hun mener at datalagringsdirektivet vil bli viktig i kampen mot kriminalitet, og viser blant annet til at lagring av IP-adresser, som i dag maks kan lagret i tre uker, har hindret politiet i flere saker.

4 års strafferamme

Datalagringsdirektivet skal ifølge Arbeiderpartiet innføres for å beskytte samfunnet mot terrorisme og alvorlig kriminalitet

Lovforslaget stiller som hovedregel for at politiet skal få tilgang til trafikkdata, at lovbruddet har en strafferamme på minst fire år.

For å få info fra basestasjoner - oversikt over hvem som via mobiltelefon enten sendte sms, ringte eller brukte Internett i et gitt område, er strafferammen satt til fem år. Og dersom du er mistenkt for å være med på organisert kriminalitet, er strafferammen på forbrytelsen tre år for at du skal bli sjekket

Unntak for doping og telefonsjikane
Men det er mange unntak Justisdepartementet legger opp til.

De lovbruddene som ikke er omfattet av strafferammegrensene på tre, fire og fem år er spionering for fremmed makt, doping, datakriminalitet, hvitvasking, menneskesmugling, seksuelle overgrep mot barn, barneporno og grooming (å være «lokkemann/-kvinne» journ. anm.).

Straffelovens paragraf som handler om forstyrrelse av privatlivet, er også gitt et unntak. Den paragrafen har en strafferamme på to år, og er egentlig trusler/plaging som ikke er alvorlige nok til å gå under «trusselparagrafen» som har en strafferamme på fire år. Dette inkluderer blant annet telefonsjikane.

- I loven beskrives forbrytelsen slik: «Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred».

Cannabis

Narkokriminalitet er også unntatt. Det betyr at lovforslaget åpner for at politiet kan bruke lagret trafikkdata til ikke bare store bakmenn, men også å etterforske narkotikaforbrytelser som å selge cannabis.

- Vil dette kunne bety at personer som oppbevarer hasj og marihuana for å selge videre, vil kunne få sine trafikkdata sjekket?

- I utgangspunktet skal ikke kun oppbevaring av cannabis kvalifisere til at trafikkdata blir levert ut. Men ofte er cannabis en indikator på at det kan være snakk om mer alvorlig narkotika. Og om politiet har indisier for det, er det opp til dem å argumentere overfor domstolen at tilgangen til trafikkdata både er nødvendig og forholdsmessig, sier Anne Marit Bjørnflaten, samferdselpolitisk talsmann, fra Arbeiderpartiet til VG Nett

Årsaken til at disse forbrytelsene får unntak, er at det ifølge lovforslaget er særlig vanskelig å etterforske disse lovbruddene uten trafikkdata.

For forbrytere som har begått datakriminalitet, seksuelle overgrep mot barn eller brutt paragrafen om forstyrrelse mot privatlivets fred, vil ikke unntaket gjelde sjekk av basestasjoner.

- Utgjør ingen endring
Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon ønsker ikke å diskutere hvordan datalagringsdirektivet skal innføres.

- Vi er mot direktivet som vi var før det ble lagt fram, og det er ingenting i dette forslaget som endrer vårt syn. Først skal debatten nå gå på om det skal innføres, og om det blir innført, vil vi kunne være med i debatten om hvordan, sier Thon.

I tillegg til politiet, vil Finanstilsynet, som i dag, få tilgang på trafikkdataene til deg og meg. Men de vil ikke få tilgang til såkalt basestasjonsinfo - altså hvem som befant seg i et bestemt område til en bestemt tid. Ifølge departementet er Finanstilsynet nødt til å ha tilgang på trafikkdata for at de skal følge opp internasjonale forpliktelser.

Per i dag kan Post- og teletilsynet gi ut trafikkdata til private aktører i spesielle tilfeller. Blant annet har advokatfirmaet Simonsen fått tilgang på ip-adresser for å avsløre fildelere. Denne muligheten vil fortsatt være åpen om datalagringsdirektivet blir innført.

Les høringsuttalelsene om datalagringsdirektivet.

Lagring for forebygging

Politiets sikkerhetstjeneste vil også få spesielle muligheter til innsyn. De vil først og fremst få tilgang til å sjekke trafikkdata for å forebygge enkelte forbrytelser. Det inkluderer forbrytelser som utgjør en fare for rikets sikkerhet og rikshemmeligheter, men også drap, legemsbeskadigelse og frihetsberøvelse

PST har per i dag også lov til å gjøre dette, men ved innføringen av datalagringsdirektivet vil de få tilgang på mye mer informasjon.

I lovforslaget tas det også forbehold for formålsgliding, som er brukt som et argument mot datalagringsdirektivet. Ordet betyr at formålet for datalagring kan bli noe annet enn alvorlig kriminalitet og terrorisme - jamfør NAV som fikk tilgang for å sjekke trygdemisbruk, men som nå vil miste den.

Justisdepartementet skriver at om datalagring skal bli benyttet til noe mer enn å forebygge alvorlig krim og terrorisme, skal saken opp i Stortinget.

Her kan du lese på It-avisen hvordan du kan unngå datalagring

Ingen kryptering

Mens EU krever at dataene skal lagres i minimum seks måneder og maksimum 24 måneder, ønsker Arbeiderpartiet og Knut Storberget å lagre i 12 måneder. Det er ikke tatt til stilling til hvem som skal ta regningen for datalagringsdirektivet.

I lovforslaget står det at det er hver enkelt tilbyder som vil få ansvaret for å lagre, og at sentral lagring ville utgjøre en stor risiko om noen fikk tilgang på det.

Likevel går ikke Justisdepartementet inn for å kreve kryptering av dataene når de skal lagres lokalt. Selv om de skriver i lovforslaget at det vil være bra for personvernet.

Regjeringen har heller ikke bestemt seg for om de skal kreve at informasjonen om din data- og telefonbruk skal lagres i Norge. Det kan nemlig stride med reglene om fri flyt av informasjon i EØS-området.

Dermed kan det i teorien være mulig at om noen år vil informasjonen om hvem du har telefonisk kontakt med, hvor du hadde det og når du hadde det, ligge på en ukryptert database i Romania eller Litauen.

Les hele lovforslaget: Gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett (pdf-fil)

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks