Hovedinnhold

Dødspåsken 1967:

Erling (84) fant fire døde ungdommer

** 16 mennesker omkom på fjellet

<p>REDNINGSMANN: 84 år gamle Erling Resvoll vil aldri glemme da han jobbet som frivillig for Røde Kors i påsken 1967. 16 mennesker døde denne påsken, og han brakte flere av dem ned fra fjellet.</p>

REDNINGSMANN: 84 år gamle Erling Resvoll vil aldri glemme da han jobbet som frivillig for Røde Kors i påsken 1967. 16 mennesker døde denne påsken, og han brakte flere av dem ned fra fjellet.

Jan Petter Lynau, VG
HURUM (VG) Påsken 1967 står igjen som den dødeligste i Norges historie. Erling Resvoll (84) husker hvordan han måtte frakte stivfrosne ungdommer ned fra fjellet.

Denne saken handler om:

Fire døde kropper på isen. Det var synet som møtte Resvoll og resten av hjelpekorpset fra Røde Kors på Smørstabbreen i Jotunheimen onsdag 22. mars 1967.

De forfryste kroppene til en vennegjeng fra Oslo ble fraktet til nærmeste hytte på kjelker. Helikopter eller snøscootere fantes ikke. Nærmere åtte timer bruker mannskapet på å dra dem i le.

– Det var vanskelig. Guttene var bare 17 år, og stive som en vedkubber, forteller Resvoll.

Han ble først intervjuet om sine opplevelser i magasinet til yr.no.

Har du vært utsatt for en ulykke, og kanskje fått hjelp fra uventet hold? Eller selv hjulpet noen som hadde kjørt seg fast på fjellet? Del dine historier fra påskefjellet her!

Stormfull påske

VG møter ham på familiegården i Hurum, hvor han besøker datteren og svigersønnen. Selv bor han i Lom i Gudbrandsdalen. Her husker den eldre generasjonen fortsatt dødspåsken i 1967. Resvoll kanskje bedre enn de fleste.

16 mennesker døde på fjellet denne påsken. To døde av skred, mens de resterende omkom av utmattelse og kulde på fjellet. Påsken blir beskrevet som den verste i Norges historie.

<p>ULYKKE: Dette var synet som møtte Erling Resvoll og hjelpemannskapet fra Røde Kors opp på Smørstabbreen 22.mars.1968. Forlatte ski, staver og tursekker. Litt lenger bort lå fire døde ungdommer – fryst i hjel.</p>

ULYKKE: Dette var synet som møtte Erling Resvoll og hjelpemannskapet fra Røde Kors opp på Smørstabbreen 22.mars.1968. Forlatte ski, staver og tursekker. Litt lenger bort lå fire døde ungdommer – fryst i hjel.

Henrik Laurvik, NTB scanpix

Voldsom storm

Hva skjer i kroppen når vi fryser i hjel?

Erik Sveberg Dietrichs har forsket på hva som skjer med kroppen vår når vi fryser i hjel. Han forklarer:

** Når man blir eksponert for kulde vil kroppen forsøke å holde seg varm, ved blant annet å starte med å skjelve kraftig.

** Når vi skjelver, produserer musklene varme. Dersom dette ikke er nok til å holde varmen, kjøles kroppen gradvis ned. Jo lavere kroppstemperaturen synker, jo mer påvirket blir kroppen.

** Gradvis vil man bli forvirret og til slutt mister man bevisstheten. Samtidig vil hjertet også bli påvirket og når kroppstemperaturen nærmer seg 30 grader, vil det være økende fare for hjerterytmeforstyrrelser, som kan føre til hjertestans.

Resvoll jobbet frivillig for Røde Kors på denne tiden. 21. mars ble han spurt om å delta i en redningsaksjon. Været var dårlig, og et følge på seks personer hadde trosset anbefalingene om å holde seg inne og begitt seg ut på en skitur over Smørstabbreen.

– Beskjeden gikk ut på at hele følget hadde forlatt Krossbu, men at bare to av dem var kommet frem til den andre hytta. Fire av ungdommene var igjen ute på breen, sier Resvoll.

Han og tre andre fra Lom og Bøverdalen Røde Kors spant på seg skiene og satte kurs mot breen. Halvveis oppe på fjellet måtte de snu. Snøstormen var så kraftig at selv godt voksne menn slet med å stå oppreist.

– Det var vondt å vite at mens vi satt inne, fantes det ungdommer der ute som kjempet for livet, forteller Resvoll i dag. Han sukker og ser på de gamle avisutklippene foran seg.

«Stormbyger i de fleste fjellstrøk og advarsel mot snøskred», advarer den ene.

Hva gjør du denne påsken? Er du på fjellet, eller feirer du høytiden i byen? Del dine bilder med VG her!

<p>SER TILBAKE: Resvoll samlet på avisklipp om ulykkespåsken i årene som fulgte. Dette er fra magasinet «Alle Menn» i 1977.</p>

SER TILBAKE: Resvoll samlet på avisklipp om ulykkespåsken i årene som fulgte. Dette er fra magasinet «Alle Menn» i 1977.

Jan Petter Lynau, VG

Døde i snøhule

Tragedier i vinterfjellet:

** 8. mars 1906: 19 personer omkom i snøraset i Steine på Vestvågøy, nær Stamsund.

** 1913: Et snøras rammet flere gårder i Skjåk, og 13 mennesker omkom.

** Påsken 1950: Det skal ha skjedd flere dødsfall i fjellet dette året, men få åpne kilder som forteller om hendelsene. Den gamle fjellføreren og motstandsmannen Claus Helberg skriver i en artikkel for Trondheim turistforening at det i 1950 «inntraff 7 dødsfall ved skiløping i fjellet i påsken og i 1951 5 dødsfall».

** 7. mars 1956: 21 personer omkom i en snøskredulykke i Lofoten og Vesterålen.

** Påsken 1967: Flere personer omkom i ulykker i fjellet ulike steder i Norge. De fleste kildene opererer med 16 dødsfall, andre med opp til 18.

** 6.mar 1986: 16 soldater som deltok på en vinterøvelse døde i et snøskred i Vassdalen, i Nordland. Ulykken er kjent som Vassdal-ulykken og er den verste ulykken det norske forsvaret har opplevd i fredstid.

** 27. januar 1994: Norges største skred i nyere tid traff gården Bleie i Ullensvang kommune. Tre boliger ble helt ødelagt, og flere andre gårdsbygninger ble helt eller delvis ødelagt.

** Vinter 2010/11: Verste snøskred-året på 2000-tallet. Ni mennesker mistet livet mens de var ute i naturen denne vinteren.

** 27. mai 2010: Fire skigåere ble tatt av et skred i Vefsn i Nordland.

** 19. mars 2012: Fem skikjørere omkom i snøskred i Kåfjord. Dette blir omtalt som den verste skredulykken siden Vassdal-ulykken.

** 08. april 2013: Tre snøskuterførere mistet livet i et snøskred på Senja i Troms.

Kilde: Norges Geotekniske Institutt (NGI)

Dagen etter kom redningsmannskapet seg opp på breen. Det var fremdeles vanskelige forhold og tett snø, men stormen var stilnet. Letemannskapet kom ikke langt inn på isen før det første tegnet på tragedien som ventet dem viste seg. I snøen lå en stabel ski. Litt lenger borte, to forlatte ryggsekker.

– Det var der vi fant dem. Stivfrosne kropper liggende på harde isen, sier Resvoll.

Mens de fire ungdommene ble fraktet ned fra fjellet på kjelker, foregikk det liknende redningsaksjoner rundt om i påske-Norge.

Blant annet omkom en 26 år gammel kvinne fra Kristiansand av utmattelse og forfrysninger. Hun var på skitur med fem andre da følge ble tvunget til å grave seg ned i en snøhule på grunn av været. Kvinnen var dårlig kledd og frøs veldig. Vennene la henne i en sovepose og forsøkte å holde henne varm, mens to i følge gikk etter hjelp.

Da hjelpen kom, var hun død.

LES OGSÅ: Denne gruveulykken var blant de verste i historien

Flere unge drar til fjells

I 1967 skrev også VG at det var blitt populært å gå i fjellet. Både unge og gamle trakk ut i norske natur, sto det i avisen 22. mars.

– Jeg tror mange byungdommer dro til fjellet denne påsken fordi været var så fint året før. Problemet var bare at de ikke ante hvordan man skal kle seg, sier Resvoll.

– Spesielt jentene var veldig motebevisste. Av de fire vi fant hadde jentene lyseblå skidresser og guttene nikkers. Da vi fant dem, var sokkene nede ved skoene og nikkersene oppe på kneet.

«At tenåringene for alvor syntes å ha oppdaget høyfjellet og drar ut på langturer, har i høy grad skapt behov for opplysninger om at fjellet kan være farlig,» skrev VG.

Resvoll kjenner seg igjen i dette. Det var ikke like mye informasjon om hvordan man skulle oppføre seg når man ferdes i fjellet på den tiden, minnes han.

Husker du denne ulykken? Et barn døde etter snøskredet på Svalbard

<p>VANSKELIGE FORHOLD: På vei ned fra fjellet måtte redningsmannskapet fra Røde Kors frakte døde kropper på kjelker. Det var dårlig vær, og hele redningsoppdraget tok mer enn åtte timer. Erling Resvoll står til høyre bakerst i bilde.</p>

VANSKELIGE FORHOLD: På vei ned fra fjellet måtte redningsmannskapet fra Røde Kors frakte døde kropper på kjelker. Det var dårlig vær, og hele redningsoppdraget tok mer enn åtte timer. Erling Resvoll står til høyre bakerst i bilde.

Henrik Laurvik, NTB scanpix

Jobbet frem fjellvettreglene

Han får støtte fra tidligere generalsekretær for Røde Kors, Odd Grann (84), som var med å utforme de originale fjellvettreglene. Arbeidet startet etter den skjebnesvangre påsken i 1967.

<p>VONDE MINNER: Opplevelsene fra påsken 1967 sitter fortsatt friskt i minnet til Erling Resvoll. Spesielt godt husker han den unge alderen til mange av de som døde.</p>

VONDE MINNER: Opplevelsene fra påsken 1967 sitter fortsatt friskt i minnet til Erling Resvoll. Spesielt godt husker han den unge alderen til mange av de som døde.

Jan Petter Lynau, VG

Selv ferierte Grann på Røisheim i Lom den påsken. Hotellet ligger i Bøverdalen og i nærheten av Galdhøpiggen og Smørstabbreen, hvor de fire døde ungdommene ble funnet.

Natt til påskeaften 25. mars 1967 glemmer Grann aldri. Han husker hvordan mannskap fra diverse hjelpekorps gjorde seg klare til å dra opp i fjellet for å hjelpe overlevende.

Han husker også hvordan likene ble brakt ned fra høyfjellet i timene som fulgte. Døde mennesker omkomne av utmattelse og forfrysninger. Ødelagt av kulden, en etter en.

– Jeg tror arbeidet med det som skulle bli fjellvettreglene startet der. Vi forsto hvor viktig det var å være raskt ute med opplysninger om hvor farlig fjellet kan være, slik at det forferdelige som hadde skjedd, ikke skulle skje igjen.

LES OGSÅ: Cecilie Skog om drømmereisen (krever innlogging)

<p>PÅ JOBB: Dette er fra Jotunheimen Mars 1967. Her fra redningsaksjonen ved Skjurtingstind i Jotunheimen, der fire omkom og tre ble reddet etter en redselsnatt i uvær. Her redningsmannskaper, Lom og Bøverdalen Røde Kors hjelpekorps.</p>

PÅ JOBB: Dette er fra Jotunheimen Mars 1967. Her fra redningsaksjonen ved Skjurtingstind i Jotunheimen, der fire omkom og tre ble reddet etter en redselsnatt i uvær. Her redningsmannskaper, Lom og Bøverdalen Røde Kors hjelpekorps.

Henrik Laurvik, NTB scanpix

Folk må ta hensyn til fjellet

FAKTA OM FJELLVETTREGLENE

I 2016 ble fjellvettreglene revidert for første gang siden 1967. Her fikk blant annet skredvarsel og digitale hjelpemidler sin plass, og det advares ikke lenger mot å gå alene.

1. Planlegg turen og meld fra hvor du går

2. Tilpass turen etter evne og forhold

3. Ta hensyn til vær- og skredvarsel

4. Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer.

5. Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre.

6. Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is.

7. Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er.

8. Vend i tide, det er ingen skam å snu.

9. Spar på kreftene og søk ly om nødvendig.

Det Grann opplevde i 1967 har preget ham siden. Av familien får han ofte høre at han er overdrevent forsiktig når de skal i fjellet. Men for ham kommer sikkerhet alltid først.

– Min kone og barn ble vant til at vi aldri dro på langtur uten riktig utstyr. Det gjelder å ikke utfordre skjebnen, sier han.

I årene etter 1967 ble folk generelt mer forsiktige når de var i fjellet. Det ble viet mye oppmerksomhet til riktig klær og utstyr. I flere år etter ulykkespåsken, var Norge skånet for lignende ulykker.

– Mitt inntrykk er at folk er mindre forsiktige nå. Det bekymrer meg. Turgåere er fortsatt forsiktige, men de som driver med bajaskjøring på ski tar ikke sikkerheten alvorlig nok. Det har ført til flere ulykker, sier Grann.

Med «bajaskjøring» mener han folk som kjører på ukjente og umerkede steder i fjellet, uten nødvendig kunnskap.

Grann mener fjellvettreglene, som ble fornyet i 2016, fortsatt er like aktuelle. Spesielt fordi hovedpoenget fortsatt er med: Velkommen til fjells, men ta ansvaret selv.

– Poenget med fjellvettreglene var at de skulle være enkle og lettfattelige. De skulle appellere til folk, uten å virke belærende.

Resvoll sier seg enig.

<p>MINNES: Tidligere generalsekretær i Røde Kors, Odd Grann, husker godt ulykkespåsken i 1967.</p>

MINNES: Tidligere generalsekretær i Røde Kors, Odd Grann, husker godt ulykkespåsken i 1967.

Line Møller, VG

– Jeg tror folk har det i ryggmargen nå. At man skal kle seg skikkelig og ta hensyn til været. Det er ikke så mye som skal til. Det viktigste er at vi unngår at det som skjedde i 1967, skjer igjen.

Dette skjer når man fryser ihjel

Erik Sveberg Dietrichs har forsket på hva som skjer med kroppen vår når vi fryser i hjel. Til VG forteller han at forfrysning hel­digvis ikke er en vanlig dødsårsak i dag.

– Når man blir eksponert for kulde vil krop­pen forsøke å holde seg varm, ved blant annet å starte med å skjelve kraftig, forkla­rer forskeren.

Når vi skjelver, produserer musklene varme. Dersom dette ikke er nok til å holde varmen, kjøles kroppen gradvis ned. Jo lavere kroppstemperaturen synker, jo mer påvirket blir kroppen.

– Gradvis vil man bli forvirret og til slutt mister man bevisstheten. Samtidig vil hjer­tet også bli påvirket og når kroppstempera­turen nærmer seg 30 grader, vil det være økende fare for hjerterytmeforstyrrelser, som kan føre til hjertestans.

Han legger til at selv om man finner en livløs person i kulden, betyr ikke det at vedkommende er død. Selv om kroppen er kald, kan hjernen overleve lenge på minimalt med oksygen.

– Derfor er det svært viktig at man starter hjerte-lungeredning og ringer 113 i en slik situasjon, sier Dietrichs.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene