Hovedinnhold

På jakt etter superspurven

MERKES OG MÅLES: Gråspurvene fanges i spesielle nett som ikke skader fuglene. Så merkes og måles de før de slippes fri. Foto: Henrik Jensen
MERKES OG MÅLES: Gråspurvene fanges i spesielle nett som ikke skader fuglene. Så merkes og måles de før de slippes fri. Foto: Henrik Jensen
Forskerne fanger hver eneste gråspurv på 17 øyer - for å finne ut hva som skal til for å bli en superspurv og få mange unger.

Av: Georg Mathisen , Forskning.no 

I 22 år har de drevet på. Hver eneste gråspurv på 17 øyer utenfor Helgeland og på deler av kysten har vært innom nettene deres. Det finnes knapt nok større studier av overlevelse og reproduksjon til noen fugle- eller dyreart, noe sted.

Bernt-Erik Sæther, professor ved NTNU, oppsummerer spørsmålene i gråspurvprosjektet enkelt:

- Hvem er det som blir superspurv og hvem er det som blir skrapspurv? Hvorfor er noen individer i stand til å føre sine gener videre i langt større grad enn det andre er i stand til?

Les også: Mysteriet med de utro spurvene 

Hver gang en spurv blir fanget, tar forskerne blodprøve av den, og veier og måler den. Dermed er det mulig å holde oversikt over slektsforholdene og over hvem som klarer seg best.

Nå vet forskerne ikke bare hvor store bestandene er, men også hva hver enkelt spurv gjør. Hvem flytter til en annen øy? Er det fornuftig, eller svekker det mulighetene til å få formert seg?

Utvandrerne

Det er ikke noen tilfeldighet at det er akkurat på disse 17 øyene forskerne har valgt å fotfølge gråspurven.

Her er det mulig å holde oversikt over hvilken fugl som hører til hvilken bestand, og hvor den blir av hvis den flytter på seg. På fastlandet er ikke grensene like tydelige.

Les også: Spurver tilpasser seg storbylivet 

- Vi ser ikke bare på et tilfeldig utvalg av individer; vi følger med på alle. DNA-analysene gjør at vi vet hvem som er moren og faren - det er endel utroskap blant spurvene, også, understreker Sæther.

Manipulerer

Forskerne følger ikke bare med på det som skjer naturlig. De går også inn og manipulerer noen bestander. På den måten finner de ut om de egenskapene som de tror at er viktige, faktisk er det, og hvor raskt det er mulig å få slike egenskaper til å endre seg i en bestand.

VIKTIG FLEKK: Den svarte flekken på brystet til gråspurvhannen er viktig: Jo større flekk, jo mer parring. Foto: Henrik Jensen
VIKTIG FLEKK: Den svarte flekken på brystet til gråspurvhannen er viktig: Jo større flekk, jo mer parring. Foto: Henrik Jensen

- På noen øyer har vi gjort en kunstig seleksjon. Vi har sagt at «i år blir det en så dårlig vinter at bare de store overlever», og sett hvilke endringer det fører til, forklarer han.

Hekketiden er den viktigste tiden på året, når det fanges flest fugler. De fleste ringmerkes som unger i reiret, men mange ungfugler og voksne fanges også med nett. Gråspurven er avhengig av mennesker og ofte å se rundt husene og på fuglebrettet.

Les også: Trost får hjelp av slu spurv 

- Men når de er fanget én gang, så er det ofte vanskeligere å ta dem senere. Hadde det ikke vært for at alle som bor på disse øyene er så velvillig innstilt, hadde vi ikke klart dette. Mange ganger går vi faktisk inn i fjøsene til folk for å fange fugler, forteller Bernt-Erik Sæther.

Det er lettest å fange spurvene i uvær. Da konsentrerer de seg mer.

- Skånsomt

Men er ikke dette dyreplageri? Det avviser Sæther:

- Vi har nesten ikke dødelighet som skyldes fangsten. Det er klart det er en belastning, men dette er en skånsom metode. Håndteringstiden er kort, og vi behandler dem skånsomt. Folkene som gjør dette, driver med det fordi de er veldig glade i fugler, sier han.

Gråspurvprosjektet er stort, dyrt og langvarig.

- Men resultatene fra et stort område kan si noe om hvordan evolusjonen går. Darwinfinkene på Galápagos er et av de systemene vi lærer om, men vi trenger kunnskap om systemer også fra våre breddegrader. Mye av det vi måler, er aldri målt på noen viltlevende bestand, forteller NTNU-professoren.

Les også: Tidlig vår en fare for fugleunger 

I vanlige studier forsvinner de individene som beveger seg et stykke. Men gråspurven følges over store avstander. Når en spurv lykkes bedre eller dårligere i å få avkom, så vet forskerne akkurat hvorfor.

Født med sølvskje i nebbet

Hva er det så som avgjør om en fugl blir en superspurv eller om den havner på den genetiske søppeldynga?

- Noen er født med sølvskje i nebbet, ifølge Sæther.

FORSKNING: Observasjon, måling og merking av gråspurv på Helgelandskysten. Foto: Henrik Jensen
FORSKNING: Observasjon, måling og merking av gråspurv på Helgelandskysten. Foto: Henrik Jensen

Det vil i praksis si at de er født tidlig på året i veldig gode år. Da blir de større og klarer seg bedre.

Samtidig er det viktig å få inn gener utenfra. Manglende utveksling med nabobestandene gir dårligere evne til å motstå endringer i miljøet.

Og så er det spørsmålet om spurven stikker av eller velger å bli i ro der den ble klekket ut. For en hann er kostnaden ved å flytte, mye større enn for en hunn, viser det seg. Ofte går det veldig dårlig i begynnelsen, men på sikt går det ganske bra med utflytterne og etterkommerne deres.

Tilfeldigheter

- Vi er overrasket over hvor stor rolle tilfeldigheter spiller. De som er født på rett plass til rett tid, de gjør det kjempebra. Genene fra de fuglene får stor påvirkning på utviklingen av den bestanden de er født i.

Det vil si at det er viktig å bli født på riktig sted på riktig øy, til riktig tid på riktig år. Dessuten er spredningen - som i sin tur reduserer innavl og fører til at bestandene overlever - klimastyrt. Noen år når våren kommer tidlig, er spredningen mye større enn ellers.

- Ofte går det mye bedre med de som stikker av i år med veldig gunstige forhold, sier Bernt-Erik Sæther.

Andre studier som ser på klimaendringer, tar ikke hensyn til utvandringen fra den bestanden som studeres, men gråspurvprosjektet har oversikt over dem som flytter på seg, også.

Matematiske modeller

Hva som er overførbart til andre arter, vet ikke forskerne. Men gråspurvprosjektet har gjort det mulig å bygge opp matematiske modeller som viser hvordan arter utvikler seg. Modellene kan også gi svar på hvordan det kommer til å gå med andre, mer sårbare, arter og bestander.

Les også: Jakter larver med kvist 

Tilbake til superspurven: Hvordan er den, egentlig, og hva er det som avgjør? Det er både arv og miljø, viser det seg.

- Ofte er det en fordel å være stor. Det blir den ved å være født på et gunstig tidspunkt i et godt år, men også fordi foreldrene er store. Betydningen av arv og miljø varierer veldig fra år til år, sier Sæther.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer