Hovedinnhold

Over 240 asylbranner siden 2000

• Mange av brannene påsatt av beboerne selv

•  Noas: - Ofte er det personlige tragedier som ligger bak

<p>FARLIGE ASYLBRANNER: En person ble sendt til sykehus etter brannen ved Mortensnes asylmottak i Tromsø i april 2012.</p>

FARLIGE ASYLBRANNER: En person ble sendt til sykehus etter brannen ved Mortensnes asylmottak i Tromsø i april 2012.

Foto: Ronald Johansen
BERGEN (VG) De siste femten årene har brannmannskaper rykket ut til over 240 branner i norske asylmottak.  Norsk brannvernforening er bekymret.

Hver tredje uke i gjennomsnitt brenner det i et norsk asylmottak. I en omfattende spørreundersøkelse Norsk brannvernforening nylig har gjennomført blant ledere ved landets etablerte asylmottak, svarte over halvparten – 51,7 prosent – at de hadde opplevd brann eller branntilløp i løpet av de tre siste årene. 

Ifølge spørreundersøkelsen skyldes 43,3 prosent av brannene uforsiktighet i forbindelse med matlaging. Feil bruk av elektrisk utstyr og uforsvarlig håndtering av åpen ild oppgis som andre brannårsaker.

23,3 prosent av de 56 mottakslederne som svarte, oppga at brannen var påsatt av beboere.

– Dramatiske tall

Administrerende direktør Dagfinn Kalheim i Norsk brannvernforening karakteriserer tallene som dramatiske og høye.

<p>BEKYMRET: Dagfinn Kalheim er administrerende direktør i Brannvernforeningen.</p>

BEKYMRET: Dagfinn Kalheim er administrerende direktør i Brannvernforeningen.

Foto: Norsk brannvernforening

– Det er veldig små marginer når det brenner på et asylmottak, der er et høyt antall personer som er samlet på et lite areal. Ofte er det bare tilfeldigheter som skiller om det blir materielle skader, eller en dødsbrann, sier Kalheim.

Les også:Frykter asylbranner

Da en tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 2012, svarte 63,8 prosent av lederne at de hadde opplevd brann eller branntilløp i løpet av de siste tre årene. 38,6 prosent svarte da at brannen var påsatt av beboer.

– Hvor mange branner som er påsatt med vilje, og hvor mange som er påsatt som en følge av uvitenhet og uoppmerksomhet, vet vi ikke. Men at mange er påsatt med overlegg, i frustrasjon over et avslag eller en vanskelig livssituasjon, er det ikke tvil om, sier Kalheim.

Tett oppfølging

Også brannårsaksstatistikken til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser at mange branner ved mottakene er påtent med vilje.

Av 236 rapporterte branner på norske asylmottak i perioden 2000-2014, ble det rapportert brannårsak i 117 saker.  I 35 prosent av disse tilfellene var brannen oppgitt å være forsettlig påsatt, ifølge DSB.

– Det betyr at brannen er påsatt med vitende og vilje. Brannårsaksstatistikken vår er basert på politiets innrapportering, sier fungerende avdelingsdirektør Hans Kristian Madsen i DSB til VG.

Madsen sier at mange asylmottak er registrert som særskilte brannobjekter, med krav om tett oppfølging.

– Det er en grunn til at mottak registreres og følges opp som særskilte brannobjekter. Jeg vil understreke at vi har hatt et utmerket samarbeid med UDI i dette arbeidet, sier han.

Skjerpet kravene

I 2013 innførte Utlendingsdirektoratet (UDI) skjerpede sikringstiltak ved asylmottakene, som sprinkling, krav om tungtantennelig sengetøy og komfyrvakter. Det ble også satt i gang et massivt opplæringsprosjekt for beboere ved mottakene.

– Vi ser at arbeidet UDI har gjort har gitt resultater, men fortsatt gjenstår mye. Selv om det er færre mottaksledere som svarer at de har opplevd brann enn det var ved den forrige undersøkelsen for tre år siden, er antall branner altfor høyt, sier Kalheim.

<p>DØMT ETTER ASYLBRANN: To boligblokker ble totalt utbrent da Lier asylmottak ble herjet av brann i 2010. En kurder fra Irak ble dømt til tre  års fengsel for å ha tent på mottaket, og flere andre forhold.</p>

DØMT ETTER ASYLBRANN: To boligblokker ble totalt utbrent da Lier asylmottak ble herjet av brann i 2010. En kurder fra Irak ble dømt til tre  års fengsel for å ha tent på mottaket, og flere andre forhold.

Foto: Roger Neumann, VG

Kalheim er bekymret over at det nå lempes på sikringskravene i akuttmottak, på bakgrunn av den økende asylstrømmen til Norge.

Husker du?Mottaksbrannen i Hemsedal: Beboerne var selv brannvakter

Svak brannteknisk standard

– Det tas nå i bruk mange bygninger som har en svak brannteknisk standard. Mange midlertidige mottak plasseres også i grisgrendte strøk, der brannvesenet har lang utrykningstid. I mange tilfeller vil beboerne være overlatt til seg selv den første tiden, om det skulle begynne å brenne.

Han mener det nå trengs en grundig gjennomgang av brannsikkerheten ved mottakene, for å sikre god varsling og trygge rømningsveier.

– Når man lemper på tekniske sikringstiltak, må det kompenseres med organisatoriske tiltak. Å gå døgnvakt er et godt eksempel på et slikt tiltak, ikke minst fordi vi nå ser at branner blir påtent fra utsiden, og derfor er vanskeligere å oppdage. Men det er viktig å gjøre dette som et forebyggende tiltak, ikke etter at man har hatt en brann.

Les også:Forsikringsnekt truer utbygging

Tror brannfaren øker

Fire av ti mottaksledere svarer at de ikke føler seg trygge på at det økene antallet flyktninger ikke fører til økt brannfare ved norske asylmottak. Kalheim deler denne bekymringen.

– Vi er bekymret for om UDI, med det presset de nå opplever, får nok tid og ressurser til å ivareta brannsikkerheten ved mottakene.

Hvor ofte det brenner i norske asylmottak, finnes det ingen nøyaktig oversikt over. I DSB tror man tallet for perioden 2000–2014 kan være høyere enn 236, fordi asylsøkere ofte er plassert i bygninger eller hotellrom som ikke er registrert som asylmottak.

<p>BRANT NED: 162 beboere ble evakuert da det brøt ut brann i Hemsedal statlige asylmottak i november. En beboer er siktet for falsk forklaring etter brannen.</p>

BRANT NED: 162 beboere ble evakuert da det brøt ut brann i Hemsedal statlige asylmottak i november. En beboer er siktet for falsk forklaring etter brannen.

Foto: Trond Solberg, VG

Kan være mørketall

I DSB får VG opplyst at tallene er basert på rapporter fra kommunale brannvesen, som kanskje ikke alltid merker brannen med «asylmottak». I tillegg kommer mindre branner og branntilløp der brannvesenet ikke har rykket ut.

Utlendingsdirektoratets egen statistikk viser at det har vært 301 branner i asylmottak i perioden fra 2000 til 2014. Ved utgangen av oktober i år var det registrert tolv branner.

– Det er viktig å understreke at disse tallene dekker alt fra små branntilløp som har blitt slukket av beboere på sekunder, til nedbrente mottak med full utrykning fra brannvesenet, skriver presserådgiver Jon Olav Kroken i UDI i en e-post til VG.

UDI: – Bekymringsfullt

– Hva tenker UDI om at så mange branner i asylmottak ser ut til å være påsatt av beboere?

– Det er selvfølgelig bekymringsfullt at beboere starter branner. Men UDI tar brannsikkerhet veldig alvorlig og vi jobber kontinuerlig med forebyggende tiltak.

Kroken sier at mottakene skal gjennomføre kvartalsvise brannøvelser der både ansatte og beboere deltar.

– Det skal også sikres at ansatte og beboere er kjent med hvor nødutganger, brannalarmer og slukkingsutstyr er plassert. Videre skal mottakene ha skriftlige rutiner for brannberedskap, og det skal være lett tilgjengelige branninstrukser oversatt til aktuelle språk.

Ifølge Kroken er det i tillegg utviklet et e-læringskurs som er obligatorisk for alle mottaksansatte.

<p>BLE PÅTENT: To østeuropeere er siktet etter at det planlagte asylmottaket, Hotell Lune Huler i Lindås i Hordaland brant ned til grunnen for to uker siden.</p>

BLE PÅTENT: To østeuropeere er siktet etter at det planlagte asylmottaket, Hotell Lune Huler i Lindås i Hordaland brant ned til grunnen for to uker siden.

Foto: Marit Hommedal, NTB scanpix

Forebygger med film

– UDI og Finans Norge har også finansiert et filmprosjekt i regi av Brannvernforeningen, rettet mot personer med innvandrerbakgrunn. Filmen er nedlastbar for samtlige norske asylmottak.

– Videre er det gjennomført brannsikring av kjøkken, hovedsakelig i form av elektroniske komfyrvakter og branntepper, og det er kjøpt inn flammehemmende sengetøy og madrasser med flammehemmende trekk.

Om hva som kan være de bakenforliggende årsakene til at beboere tenner på mottak, sier Kroken dette:

– Det kan være mange grunner til at dette skjer. Noen ganger bunner det nok i frustrasjon over lang ventetid i mottak, eller at beboere har fått avslag på asylsøknaden.

Frykter for brannsikkerheten

Ingen av de 135 mottakslederne som har deltatt i spørreundersøkelsen i 2012 og 2015, har oppgitt at brannen var påsatt av utenforstående.

Seniorrådgiver Jon Ole Martinsen i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) deler bekymringen for at mange bygg som tas i bruk som akuttmottak, ikke har god nok brannsikkerhet.

– Mange bygg er ikke dimensjonert for det antallet som flytter inn. Noen har stått ubebodd i lengre tid, og har et elektrisk anlegg som kanskje ikke er tilpasset mange brukere. Da er det veldig viktig at man har gode varslings- og rømningsplaner, og at det gis sikkerhetsopplæring på et språk som beboerne forstår.

Martinsen sier det kan være flere grunner til at beboere tenner på mottakene de selv bor på.

Bunnløs fortvilelse

– Ofte er det personlige tragedier, og sykdom, som ligger bak. Vi har sett at bunnløs fortvilelse over situasjonen man er i, kan gi seg slike utslag. Det kan være når man har fått endelig avslag på asylsøknaden, og opplever at man ikke har noe igjen. Eller det kan bunne i et forsøk på å få oppmerksomhet, som en reaksjon mot forholdene man lever under.

– Kan den lange ventetiden mange opplever være en risikofaktor?

– Absolutt. Et asylmottak er ment å være et midlertidig bosted, til søknaden er avgjort. Det er opplagt at en mangeårig passiv tilværelse på et mottak kan være en risikofaktor, og vi ser ofte at den psykiske helsetilstanden forverres når asylsøkere må vente lenge. Å bo på asylmottak kan være en ekstremøvelse.

Så langt har det ikke vært store katastrofebranner på norske asylmottak, men Martinsen frykter at det kan skje.

– Oppstår det en brann på nattetid på et sentralt mottak, skal det lite til før det blir en virkelig katastrofe. Derfor er det viktig å ikke gå på akkord med sikkerheten.

NHO Service – som organiserer private asylmottak i Norge – fikk melding om 43 branntilløp og 24 tilfeller av brann i asylmottak i 2014. I kun 36 tilfeller er den antatte brannårsaken registrert i statistikken.

18 prosent mistenkt påsatt

I åtte av de 36 tilfellene der brannårsak var oppgitt – 18 prosent – var branntilløpet eller brannen mistenkt påsatt.  I seks tilfeller var årsaken oppgitt til å skyldes feil ved elektrisk utstyr. I seks tilfeller var det tørrkoking, og i fire tilfeller åpen ild.

Det var i tillegg registrert ett tilfelle av røyking, ett tilfelle av tildekking og ett tilfelle av aske/glør. I fem tilfeller er det krysset av for annen brannårsak, og i fire tilfeller er årsaken til branntilløpet/brannen ukjent.

Av alle de 67 branntilløpene og brannene NHO fikk rapport om i fjor,  var det mistanke om påtenning i tolv prosent av sakene.

– Fordi det er så mange som ikke har svart på årsak til brann og branntilløp, kan det være feilkilder – og skjevheter i fordeling mellom årsakene, opplyser fagsjef Lasse Tenden i NHO Service til VG.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene