Hovedinnhold

Ti tips som gjør timene mellom jobb og leggetid til dagens beste

<p>TIDSKLEMME: Heidi og Ole Terje fra Bærum stilte i en tidligere VG-reportasje om tidsbruk med barna Ida Sofie, Vilde og Sander. Bildet publiseres med samtykke.</p>

TIDSKLEMME: Heidi og Ole Terje fra Bærum stilte i en tidligere VG-reportasje om tidsbruk med barna Ida Sofie, Vilde og Sander. Bildet publiseres med samtykke.

Foto: Frode Hansen
For de som er hjemme fra jobb halv fem, er det en kunst å skape harmoni den tiden som skal fylles før barnas leggetid.

Denne saken handler om:

- Det er viktig at den som henter hjelper de minste barna i overgangen fra barnehage til hjem ved å senke tempoet, være mentalt til stede, og se an barnets behov, påpeker leder Marit Bergum Hansen ved Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse.

- Når en er liten og sliten etter en lang dag i barnehagen, trenger de fleste hjelp til å regulere følelser som er i ubalanse.  Særlig mot slutten av uken, blir barn oftere trøtte etter lange dager. Det er viktig å hjelpe de til å falle til ro i en samtale eller rolig lek.

Nettstedet til magasinet Foreldre & Barn, foreldre.no, har etter samtaler med småbarnsfamilier og ansatte i redaksjonen, utarbeidet råd som kan gjøre familietimene mellom jobb og leggetid til dagens beste.

VG har med redaksjonens tillatelse og innspill fra andre fagpersoner listet opp tips som kan gjøre stressende ettermiddager mindre masete.

Kort vei til mindre mas

<p>GÅR MOT MØRKETID: Her henter Heidi døtrene Vilde og Ida Sofie. Bildet er fra en tidligere reportasje om tidsklemme, og publiseres med samtykke.<br/></p>

GÅR MOT MØRKETID: Her henter Heidi døtrene Vilde og Ida Sofie. Bildet er fra en tidligere reportasje om tidsklemme, og publiseres med samtykke.

Foto: Frode Hansen

Når familien er hjemme fra jobb og barnehage klokken halv fem, går tiden fort frem til kveldsstellet begynner klokken halv syv. Bergum Hansen råder tydelig:

Når dere kommer hjem, vent med middagen. Vær sammen, hvil dere sammen eller lek rolig sammen.

1. Lag middagen kvelden før.
Gryterett eller suppe kan lett varmes opp.

2. La barna delta i matlagingen
De kan få en oppgave de mestrer, og alle får mer tid sammen.

3. Bytt plass på tidspunkt for middag og kveldsmat.
En brødskive samtidig som alle lytter til en lydbok kan skape ro, så er man hverken stresset eller har lavt blodsukker når man senere setter i gang med middagen.

4. Fordel middagsansvaret til den som har mest overskudd.
Dersom dere er to voksne, kan den ene lage maten mens den andre leker med barna.

5. Senk standarden.
Varme rundstykker med godt pålegg, brødskiver med fiskekaker eller posesuppe med egg kan redde dager med lite ork.

6. Sett av bestemte minutter til kvalitetstid
Ikke vær for ambisiøs, men sett av for eksempel 15 minutter til å gjøre noe hyggelig sammen hver dag. Som å lese en bok, leke gjemsel, bygge Lego, tulle på gulvet, tegne, lage fruktspyd eller kle dere ut.

7. Finn på noe gøy på vei hjem fra barnehagen.
Ta med ventemat. Stopp innom en lekeplass. Gå på biblioteket. Lag tur-bingo, og kryss av når dere ser en sykkel, butikk, rød bil, kuer og andre ting som er sannsynlig at dere vil se.

8. Bestem deg, før du henter barna, for at ettermiddagen skal bli fin.
Legg fra deg jobben, vær mentalt til stede med barna frem til de legger seg. 

9. Vent med fritidsaktiviteter i tillegg til barnehage
Små barn blir slitne i barnehagen, og trenger hvile og avkobling for å hente seg inn.

10. Ta pauser
Hjelp de større barna med lekser og fritidsaktiviteter, men la de også få pauser uten aktiviteter.

Rådene er utarbeidet av foreldre.no, og supplert av Marit Bergum Hansen, som har lang arbeidserfaring med barns psykiske helse.

Hun minner om at også de aller minste barna kan bli stresset.

- Det er et målbart fenomen. Vi har mye kortisol i kroppen fra morgenen av, så faller det utover dagen slik at vi får en god balanse mellom aktivitet og hvile. Hos små barn er denne reguleringsmekanismen mer sårbar enn hos voksne. De må få ytre hjelp til å få regulert seg ned, sier hun, og påpeker helsefarene.

Hvis det ikke skjer, synker ikke kortisolnivået.

- Barna kommer inn i en beredskapsmodus, en tilstand vi kjenner igjen fra opplevelser av ytre fare som truer oss. På kort sikt viser forskning at det kan hemme hjernens evne til å bygge ned og regulere stress. På sikt er dette et helseproblem, sier Bergum Hansen, som vet at stress hos barn kan være skadelig, blant annet ved at det utvikles en sårbarhet for psykiske lidelser.

Har du tips til stressfrie hverdager? Del dine råd i kommentarfeltet

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks