Hovedinnhold

Klasseskillet øker i barneidretten

** Mor i Bærum måtte be sønnen slutte med fotball - ble for dyrt

<p/><p>HAR IKKE RÅD TIL IDRETT: En familie i Bærum har måttet begrense barnas deltakelse i idrett på grunn av trang økonomi. De er ikke de eneste.<br/></p><p/>

HAR IKKE RÅD TIL IDRETT: En familie i Bærum har måttet begrense barnas deltakelse i idrett på grunn av trang økonomi. De er ikke de eneste.

Foto: Terje Bringedal

BÆRUM (VG) 14-åringen gledet seg til hver eneste fotballtrening og kamp. Han elsket å vinne kamper og bety noe for laget. Men så ble det brått slutt. Mamma hadde ikke råd.

Denne saken handler om:

De økende økonomiske forskjellene blant norske foreldre, gir seg også utslag blant barn og unge, fastslår NAV i en ny rapport. I søkkrike Norge der stadig flere familier har millioninntekt, blir det samtidig flere fattige barn og en økende andel barnefamilier med lav inntekt.

Stadig flere familier der begge foreldre jobber, tjener over én million kroner i året. På samme tid øker andelen foreldre som befinner seg utenfor arbeidslivet. En enslig mor uten jobb må forsørge en familie fra 275.000 til opp mot 300.000 kroner i året.

Kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i NAV legger ikke skjul på at et inntektsgap på 700.000 kroner i året får følger for barna. Mange har rett og slett ikke råd til at barna deltar i idrett og fritidsaktiviteter.

Vanskelig å henge med

– Ja, dette omfatter stadig flere og for foreldrene oppleves det svært vanskelig å ikke kunne gi barna de samme tilbudene som klassekamerater og jevnaldrende får, sier Åsholt.

Les også:Bønn fra en benkesliter

Det kan en mor i 40-årene som selv er uten arbeidsinntekt, lett bekrefte.

– Økonomien vår tillater ikke at mer enn et av barna mine kan delta i idrett. En treningsavgift på drøyt 4000 kroner, reiser og utstyr blir for mye. Da er det selvsagt sårt å se at klassekameratene deltar på både fotball og andre idretter og fritidsaktiviteter, sier moren til VG.

<p>IKKE FOR ALLE: Organisert fotball er blitt så kostbart for noen at idrettsforbundet advarer klubbene mot å bli ekskluderende. Her fra en jentekamp under Norway Cup på Ekerbergsletta i øsende regnvær.<br/></p>

IKKE FOR ALLE: Organisert fotball er blitt så kostbart for noen at idrettsforbundet advarer klubbene mot å bli ekskluderende. Her fra en jentekamp under Norway Cup på Ekerbergsletta i øsende regnvær.

Foto: Simen Grytøyr, VG

Hun har to barn. Gutten hennes på 14 år spilte fotball i en klubb i Bærum i flere år. Men måtte slutte.

–  Det var gøyest å vinne kamper og føle at jeg bidro til det. Men så sluttet jeg altså. Vi hadde ikke råd til at jeg kunne fortsette. Det er litt dumt, sier gutten til VG.

Søsteren hans går på dans to ganger i uken. Noe mer har ikke mamma råd til.

Barna hennes forstår at økonomien er trang. Når venner spør om å bli med på skisenteret eller på svømming, så sier de ofte nei før de spør moren. De vet at de ikke har råd.

Hva mener du? Er det et klasseskille i barneidretten? Diskuter i kommentarfeltet.

I NAVs nye rapport, Fattigdom og levekår i Norge, 2014, går det frem at barn som har en forsørger har mer enn tre ganger så stor sannsynlighet for å komme under lavinntektsgrensen sammenlignet med barn med to forsørgere. Utviklingen viser at inntektsforskjellen mellom familier med en og to forsørgere øker.

Kun ett av barna kan drive idrett

I en kommune på Sørlandet sitter en mor (30) som også opplever at et økende økonomisk gap går ut over de to barna hennes. Hun er student og enslig mor. Nå har hun latt den ene sønnen forsøke seg på en av de mest kostbare idrettene, langrenn.

 – Jeg har skjønt at man i første omgang må ha et par rulleski og et par skøyteski, men at det etter hvert må mer utstyr til for å hevde seg. Jeg vil så langt jeg kan, hjelpe ham med det utstyret han trenger. Han er 11 år og har nettopp startet med skisport, så får vi se hvordan det går, sier hun til VG.

Hun ønsker i likhet med moren i Bærum at det ikke oppgis navn på henne og barna. De er redd for å bli stigmatisert. Moren på Sørlandet har sagt tydelig til barna sine at hun ikke har råd til å la dem være med på mer enn én idrett, og knapt nok det.

Hvis en av dem på vårparten vil starte med fotball igjen, som han drev med tidligere, så er ikke det aktuelt.

Vennene drar bort i helgene

– Nei, det blir for stor belastning for økonomien vår. Barna vil jo gjerne være med andre aktiviteter enn sport også. Det kan være bowling, kino og en tur i svømmehallen. Men alt koster. Barna mine er nok innforstått med at jeg må si nei til mye, forteller moren til VG.

Både barna hennes og barna til moren i Bærum opplever ofte at venner drar på hytta og til skisentre i helgene. Det samme har de selv ikke mulighet til.

– Jeg tenker faktisk at det er blitt altfor mange som har fått altfor god råd. Det blir jo bare enda verre å være barn og ungdom med dårlig råd. Mange familier reiser på hytta i helgene og står på ski. Det kan ikke vi gjøre, det fører til at barnas venner ofte er borte i helgene, sier mammaen i sør.

Moren i Bærum mener det er viktig at politikere og idrettsledere tar innover seg at det er blitt det hun mener er et klasseskille blant barn og unge også innen idretts- og fritidsaktiviteter.

– Man vil jo gjerne være en del av fellesskapet. Jeg ser at barna mine er skuffet når de må si så ofte nei og når de ikke er med på ting, sier hun som på grunn av langvarig sykdom ikke er i jobb.

Flere barn deltar ikke

Yngvar Åsholt i NAV støtter seg til fattigdomsrapporten for 2014 når han vektlegger hvor viktig det er for barna at foreldrene jobber.

– Hvis barn kommer fra en familie hvor tilknytningen til arbeidsmarkedet er lav, da er sjansen for å falle utenfor både skole og fritidsaktiviteter stor. Det er helt åpenbart slik at det er store forskjeller i barns muligheter til å delta i idretter og ulike aktiviteter ut fra foreldrenes inntektsnivå, sier Åsholt.

Han ser at flere barn ikke deltar. Forskjellene gjør seg spesielt gjeldende for familier med innvandrerbakgrunn, som i all hovedsak utgjør økningen i lavinntektsfamilier.

Samtidig registrerer Norges Idrettsforbund at stadig flere slutter med aktiv idrett i alderen 13 til 19 år.

– Økte økonomiske forskjeller blant barnefamiliene gir økte utfordringer for oss i idretten også, sier utviklingssjef Anja Veum i Norges Idrettsforbund til VG.

Idrettsforbundet har som mål at alle barn og unge skal kunne delta i idrett uavhengig av familiens økonomi. Men slik er ikke virkeligheten helt, erkjenner Veum.

– Må ikke bli for dyre

– Store idretter som ski og fotball må passe på at de ikke blir så dyre at det i seg selv er ekskluderende, sier Veum.

Veum og Idrettsforbundet har ikke konkrete tall på hvor mange som dropper ut eller som aldri starter med idrett på grunn av dårlig økonomi. Men dette er noe forbundet nå jobber med å kartlegge bedre. Samtidig ønsker hun å gi kommunene et lite spark i retning av å tilby gratis anlegg til barn og unge.

– En vesentlig del av kostnadene for idretten er leie av anlegg, baner, svømmebasseng og idrettshaller. Derfor er det viktig at kommunene sørger for at så mye som mulig av dette kan benyttes gratis av idretten, sier Veum til VG.

– Levekårsundersøkelsene viser at barn fra familier med lav inntekt i mindre grad deltar i SFO, barnehage og fritidsaktiviteter og at dette oppleves vanskelig både for foreldre og barn. Så her er det snakk om store forskjeller som gir materielle og sosiale mangler for de det gjelder, bekrefter Åsholt i NAV.

Han understreker at Norge har små forskjeller sammenlignet med andre land, og at kommunene har mulighet til å gi spesiell hjelp rettet mot de barna i de familiene som har størst problemer med å dekke utgiftene sine.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks