Hovedinnhold

EU og Norge i feide om Nordsjøen

** Nye EU-regler kan gi kostnadsboom for norske oljeprosjekter

<p>PLATTFORMER I FOKUS: Statsminister Erna Solberg var i fjor uten og åpnet Gudrun-plattformen i Nordsjøen. Nå er hun og regjeringen i strid med EU om hvem som skal ha ansvaret for sikkerheten på norske plattformer.</p>

PLATTFORMER I FOKUS: Statsminister Erna Solberg var i fjor uten og åpnet Gudrun-plattformen i Nordsjøen. Nå er hun og regjeringen i strid med EU om hvem som skal ha ansvaret for sikkerheten på norske plattformer.

Foto: Adrian Steinbakk, VG
PARIS (VG) EU og Norge er i beinhard strid om hvem som skal ha ansvaret for sikkerheten på norske oljeplattformer. Vinner EU, kan det gi store problemer for en rekke oljeselskaper.

Denne saken handler om:

Våren 2013 innførte EU sitt offshore-sikkerhetsdirektiv, blant annet som følge av Deepwater Horizon-ulykken i Gulfen i 2010. Elleve personer omkom og 4,9 millioner fat olje lakk ut fra riggen, som brant og gikk ned.

Direktivet innebærer at oljeselskapene må ta høyde for såkalte worst-case-scenarier når de legger sine beredskapsplaner for utbygging og drift av nye oljefelter.

– Mer byråkrati

Lundin er et av de mindre selskapene som kan bli rammet hvis EUs sikkerhetsdirektiv skal gjelde på norsk sokkel, men de henviser til sin organisasjon, Norsk olje og gass.

– Om små selskaper blir hardere rammet, vil jeg ikke mener noe om, men vi støtter regjeringens linje i denne saken, om at direktivet ikke gjelder norsk sokkel, sier informasjonssjef Maiken Ree i Norsk olje og gass.

– Jeg er også enig med Frederic Hauge i at det ikke vil gi store endringer i driften, men det er et reguleringssystem, som vil kreve ekstra dokumentasjonsarbeid for selskapene; vi får ikke mer sikkerhet, bare mer byråkrati.

Planene skal godkjennes av EU. Direktivet vil trolig innebære langt høyere kostnader enn om man planlegger for et sannsynlig ulykkesscenario, slik man gjør i Norge i dag.

Bakgrunn: Borten Moe i klinsj med EU

Vegrer seg i nord

Spesielt vil kostnadene kunne bli høye i nordområdene, hvor petroleumsutvinning er dyrt fra før og en utslippskrise vanskeligere å håndtere.

– Jeg vet at for eksempel at Total har vært skeptiske til å gå i gang i nord, fordi de risikerer å bli satt i en vanskelig situasjon ved et stort utslipp om de nye reglene blir innført, sier Bellona-leder Frederic Hauge til VG.

I PARIS: Frederic Hauge er til stede på klimatoppmøtet 2015.
I PARIS: Frederic Hauge er til stede på klimatoppmøtet 2015. Foto: Kristofer Sandberg, VG

Sikkerhetsdirektivet skal forhindre at store ulykker skjer i EU-farvann. EU mener det også må gjelde på norsk sokkel, og har nå tatt initiativ til nye samtaler.

– Jeg kan bekrefte at vi har vært kontakt med EFTA for å få til en dialog med Norge om offshore-sikkerhetsdirektivet, sier avdelingsleder Vaclav Navratil i EU-kommisjonen.

Mener Norge har vært for slappe

Det norske Utenriksdepartementet og Statsministerens kontor er informert om dette, men er uenige med EU.

– Norges og de andre EØS/EFTA-landenes posisjon er at EØS-avtalen ikke gjelder for norsk sokkel. Offshore-sikkerhetsdirektivet faller derfor utenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde. Dette er tidligere kommunisert til Europakommisjonen. Vi vil besvare den nye henvendelsen i samråd med Island og Liechtenstein, sier EØS/EU-minister Vidar Helgesen til VG.

EU-MINISTER: Vidar Helgesen.
EU-MINISTER: Vidar Helgesen. Foto: Therese Alice Sanne, VG

Frederic Hauge har selv sittet i flere råd i EU og fulgt saken meget nøye. Om direktivet blir innført i Norge, blir han «særdeles glad» på miljøets vegne.

– Det er bra at utbyggingsplaner i så fall skal godkjennes av EU, fordi jeg mener norske myndigheter er for slappe på blant annet responstid ved ulykker, sier Hauge.

Bekymret for oljeselskaper

Han tror EU nå mener alvor og at Norge burde åpnet for dialog med EU tidligere for å kunne påvirke. Hauge er bekymret for at mange mindre selskaper vil få problemer med økte kostnader.

– Jeg er veldig sterkt imot boring i nord. Jeg er likevel bekymret for at en del av de mange små og mellomstore selskapene, som allerede i dag tjener lite, ikke har økonomiske evner som gjør at de kan ta på seg oppdrag på norsk sokkel i fremtiden, på grunn av prisen ved en eventuell ulykke, sier Hauge.

British Petroleum fikk i høst en bot på 148 milliarder etter ulykken med Deepwater Horizon.

<p>SANK: Slokningsarbeidet klarte ikke å redde oljeriggen Deepwater Horizon.<br/></p>

SANK: Slokningsarbeidet klarte ikke å redde oljeriggen Deepwater Horizon.

Foto: AFP

Uenig med Norge

Hauge sier at direktivet ikke er strammere enn dagens norske.

– Nei, men Norge mener at trepartssamarbeidet mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter som vi har i Norge, sikrer en god ramme om sikkerheten, og at EU i større grad vil regelstyre. Jeg er nok uenig i det, fordi det har vært flere alvorlige nesten-hendelser i Nordsjøen de senere årene, hvor ansatte har sagt i fra, men hvor de har opplevd ikke å bli hørt godt nok, påpeker Hauge.

Han viser blant annet til hendelsen på Gullfaks i 2010, som han anmeldte og hvor Statoil fikk en bot på 30 millioner kroner.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks