Hovedinnhold

Norsk ekspert på markedssvingninger:

Derfor kan oljekrisen bli mye dypere

<p>MILLIARDINVESTERING: Slik tenkes det gigantiske Johan Sverdrupfeltet å se ut når det åpner - kanskje neste år. Det antas å gi over 50 000 årsverk i oppstartfasen og øke norsk oljeproduksjon med 37 prosent innen 2020.</p>

MILLIARDINVESTERING: Slik tenkes det gigantiske Johan Sverdrupfeltet å se ut når det åpner - kanskje neste år. Det antas å gi over 50 000 årsverk i oppstartfasen og øke norsk oljeproduksjon med 37 prosent innen 2020.

Grafikk: Statoil
BERGEN (VG) En bråstopp i investeringene på norsk sokkel kan skape langt større arbeidsledighet enn de fleste analytikere forventer, sier ekspert på markedssvingninger, professor Erling Moxnes ved Universitetet i Bergen.

Denne saken handler om:

63-åringen underviser ved Institutt for geografi ved Universitetet i Bergen. Han er professor i systemdynamikk – studiet om hvordan tilbud og etterspørsel får markeder til å svinge, ofte uten den ønskede politiske kontroll. På 80-tallet utarbeidet han en rapport som blant annet foreslo at norsk oljeinntekter burde gå inn i et fond og bruken jevnes ut over tid – noe som ble til oljefondet.

Norske studenter skremt av krisen: – Jeg jobber enda hardere

Han understreker at Norges nye klima-forpliktelser gjør det enda viktigere å planlegge for en kontrollert nedbygging av norsk oljeproduksjon på lengre sikt. Men han mener også at oljepris-krisen som vi står midt i, kan bli unødvendig dyp.

Her er hans analyse:

<p>KRISEN KAN BLI DYP: Vi har mye å tape på at oljenæringen styrer selv - og mye å tjene på å regulere takten på investeringene, mener professor Erling Moxnes.</p>

KRISEN KAN BLI DYP: Vi har mye å tape på at oljenæringen styrer selv - og mye å tjene på å regulere takten på investeringene, mener professor Erling Moxnes.

Foto: Hallgeir Vågenes, VG

1. Selvforsterkende effekt

– Jeg har til gode å se gode økonomiske modeller om fanger opp alle de mekanismene som er med på å forsterke ledigheten i en nedgangsperiode. Det er selvforsterkende effekter som at når den sektoren som leverer varer til oljeinvesteringene, stagnerer, så etterspør den også mindre varer fra seg selv, sier Moxnes.

Nervøs for økonomien? Finanstoppenes beste råd

2. Selvforskyldt krise

Han mener Norge dels får en selvforskyldt krise i fanget nå:

– Den svært høye investeringsaktivitet i de siste fem årene har satt Norge i en vanskelig situasjon der det er risiko forbundet med å investere nytt, fordi investeringen kan bli ulønnsom. Men samtidig er det store kostnader ved å la være å investere.

Ny kalddusj: Tror oljeprisen blir værende lav

3. Ting går tregt

Han har ikke tro på at Norge AS klarer å omstille seg raskt og unngå en økonomisk bølgedal:

– Det er umulig for andre næringer å ta over for oljenæringen over natten. Det er en rekke forsinkelser som gjør at omstillingene til nye arbeidsplasser går tregt. I debatten er det mye optimisme om potensialet for nye næringer, men de fleste glemmer at det er en rekke ting som skal på plass før nye næringer blomstrer: Reduserte kostnader, ideer, teknologi, investeringer, opplæring, markedsføring, blant annet. Dette tar tid. Alle disse faktorene fanges ikke opp i økonomiske makromodeller, påpeker Moxnes.

Slik rammes børsen: 100 mrd. forduftet

4. Mangler regulering

– Mitt hovedbudskap er: Det er vanskelig å lage gode prognoser for hvordan svingninger i oljepris og oljemarkedet slår ut, til det er det altfor mange uoversiktlige elementer som påvirker dette. Men det som derimot er enkelt, er å føre en klok oljepolitikk. Og en klok oljepolitikk er å regulere investeringene – slik at vi før et jevnt investeringsnivå år etter år. Å overlate dette til oljeselskapene, fører til voldsomme svingninger og store unødvendige kostnader – både på topp og på bunn. Å jevne dette ut, er derimot svært lønnsomt for alle, sier Moxnes.

Les også: Men snart er det behov for ingeniører igjen

Det norske oljeeventyret

  • 1969: Ekofisk ble funnet. Det norske oljeeventyret er i gang.
  • 1972: Statoil ble opprettet. Staten krever 50 prosent statlig deltagelse i oljeutvinningen.
  • 1990: Statens Petroleumsfond blir opprettet.
  • 2004: Fondet passerer 1 000 milliarder kroner i verdi.
  • 2015: Oljefondet passerer 7 000 milliarder kroner.
  •  Kilde: OED

5. Milliarder sløst bort

I januar ble det kjent at kostnadene ved Trestakk-feltet i Nordsjøen var redusert med 30 prosent, noe som ble forklart med blant annet rimeligere løsninger:

– Hovedgrunnen er nok heller ledig kapasitet i leverandørindustrien, ledig riggkapasitet og supplyskip uten oppdrag. For et par år siden var situasjonen den stikk motsatte, med svært høye kostnader. Hadde noen investeringer vært utsatt i tid, ville oljeselskap og særlig den norske stat spart milliarder, sier Moxnes.

– Hvis vi studerer kostnadene ved å bygge oljerigger over tid, ser vi at prisen svinger med fire-gangen: I enkelte perioder koster rigger fire ganger så mye som i andre perioder. Alle skjønner at det er uklokt at alle da skal bygge rigger når de koster fire ganger så mye som nødvendig. Men det er det vi gjør. Og kostnadene ved bråstans investeringene i olje- og gass er en enorm ny, kostbar og moderne kapasitet som blir liggende ubrukt, samtidig som vi får en høy arbeidsledighet de nærmeste årene.

Han peker på at vi har sett flere uheldige utslag av tilsvarende mangel på regulering – blant annet frislipp av bankene på 80-tallet med høy inflasjon som følge, og overfiske i Nordsjøen på 60- og 70-tallet.

Les også: I 2003 var dette en høy oljepris

6. … men det vil ta slutt

Moxnes ser likevel utsikt til at oljekrisen vil kunne ta slutt.

– Det er alltid risikabelt å investere når fremtidige priser er usikre. Men husk at det er ikke dagens pris som er utslagsgivende – det er prisen på olje og gass når den nye produksjonen står klar om noen år. Viktigste grunn til å ha en viss tro på høyere oljepriser om noen år – er dagens lave priser. Disse vil stimulere til reduserte investeringer i nye felt i de fleste produsentland, og stimulere til høyere etterspørsel om noen år enn det en ellers ville ha fått, sier Erling Moxnes.

– Vis oss en plan

Leder Leif Sande i LO-forbundet Industri Energi støtter fullt ut vurderingene til

<p>VIL HA STYRING: - Vi har virkemidlene til å ta styring med oljesektoren, men vi trenger politisk vilje, sier leder Leif Sande i LO-forbundet Industri Energi.</p>

VIL HA STYRING: - Vi har virkemidlene til å ta styring med oljesektoren, men vi trenger politisk vilje, sier leder Leif Sande i LO-forbundet Industri Energi.

Foto: Carina Johansen, NTB scanpix

professor Moxnes:

– Vi advarte allerede i 2010, og skrev brev i 2012 til den da rødgrønne regjeringen om å dempe investeringstakten blant annet på grunn av kostnadsnivået.

Han mener at petroleumsloven gir både direktorat, departement og regjering de virkemidlene de trenger for å legge en styrt og klok investeringspolitikk:

– Men det er ingen som ønsker å instruere Statoil eller Telenor for den saks skyld. Trond Giske ble nærmest hudflettet da han ikke ville at Telenor solgte TV2 ut av landet, påpeker Sande.

Han mener likevel at det er mulig å ta grep:

– Det kan selvsagt by på problemer å få selskaper til å investere stort nå. Men det vi burde ha som premiss for tildelinger, er en investeringsplan over flere tiår, la oss si 20 år – eller mer. Husk at det er ikke oljeprisen for tre år siden – da den var på 100 dollar fatet – som er relevant for investeringene. Det er ikke prisen i dag på 30 dollar fatet. Det er oljeprisen 10–15 år senere, når produksjonen er i gang, som er avgjørende for inntjeningen, og den prisen kjenner vi ikke, sier Leif Sande.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene