Hovedinnhold

Svartebørshaier avslører sine hemmelige metoder

** Har internasjonale nettverk med flere tusen medhjelpere
** Smører delegater og sponsorer
** Reiser rundt med hundretusenvis i kontanter

GRAFIKK: TOM BYERMOEN
GRAFIKK: TOM BYERMOEN
LONDON/OSLO (VG Nett) Flere nordmenn spiller nøkkelroller i det internasjonale markedet for svartebørs-billetter. Les hvordan de har skaffet ti-tusenvis av billetter.

VG følger

Vet du noe? Tips oss!



Fakta: Svartebørsloven
  • I Norge er det forbudt å selge billetter til høyere pris enn de opprinnelig ble lagt ut for, men det finnes ikke noen klar hjemmel til å straffe dem som bryter denne loven.
  • Svartebørssalg av billetter til arrangementer i utlandet, som til OL i London, er i utgangspunktet ikke forbudt. Forbrukerombudet og politiet advarer likevel nordmenn mot å kjøpe slike billetter.

VG Nett har vært i kontakt med flere nordmenn som har vært, eller fortsatt er, sentrale i kjøp og videresalg av svartebørsbilletter over hele Europa.

De forteller alle om en bransje der store kontantbeløp sirkulerer. Én forteller om en arbeidsreise til utlandet med seks millioner kroner i håndbagasjen, en annen om hvordan han har bygget et nettverk med tusenvis av medhjelpere.

- Jeg hadde tilgang til en safe på flere millioner. Og det hendte at vi fikk inn 400.000 kroner i kontanter på én dag, sier en mann som har jobbet med å dele ut billettene til kunder.

Har du tips, innspill eller en interessant historie i forbindelse med denne saken?Ta kontakt med VG Netts journalister her.

- Smurte delegater

19. juli ble en polsk statsborger stoppet på Gardermoen med 455 billetter til OL i London. Billettene var ifølge politiet merket «not for resale» og viste seg å stamme fra olympiske delegasjoner i blant annet Hviterussland og Russland.

- Det er ikke uvanlig. Rundt ti prosent av billetten som blir skaffet stammer fra sponsorer og delegasjoner i land der det ikke er så vanskelig å fjerne noen hundre fra lasset, sier en kilde som har vært leverandør av svartebørsbilletter til nær sagt samtlige av de siste 15 årenes store mesterskap i Europa.

Han understreker at han ikke har hatt noe med denne konkrete saken å gjøre og ikke kjenner detaljene.

Den tidligere ansatte forteller også at de stadig hørte historier om hvordan selskapene oppsøkte delegater og smurte dem med drikkevarer, prostituerte - og penger.

- Så lenge det finnes store særforbund så er det alltid mulig å få tak i billetter, sier han.

Les også:Politiet: OL-billettsalget ulovlig - selv om kundene slipper inn

Politiet siktet polakken og to selskaper som kan knyttes til saken med de 455 billettene for grov svindel.

Slik skaffer de 90 prosent av billettene

Men ifølge VG Netts kilder stammer rundt 90 prosent av billettene til sportsmesterskap fra en helt annen og langt mer sofistikert metode.

- Mange tenker at vi først og fremst står utenfor stadioner og kjøper og selger fem og fem billetter. Det er for risikabelt, og er noe jeg aldri har gjort, forteller storleverandøren.

De store fiskene foretrekker å bruke tid, planlegging og store penger på å sikre seg det kundene vil ha. Prosessen starter gjerne allerede to år før et mesterskap, og involverer en utrolig mengde medhjelpere.

- Vi begynner så tidlig som mulig å aktivere kontaktene våre, mellommennene, over hele verden. Først og fremst i Øst-Europa, der de har infrastrukturen, men det fortsatt er billig å gjøre forretninger, forteller han videre.

Les også:OL-billettsaken anket til Høyesterett

Regnestykket er ifølge kildene enkelt nok at mellom 10 og 20 prosent av dem som prøver å kjøpe billetter faktisk får tilslag og lykkes med å få dem levert.

For en stor leverandør eller et billettselskap er det vanlig å ha opp mot 5000 medhjelpere i fire-fem forskjellige land klare ved datamaskinen når salget starter. Det medfører også stor risiko.

- Ved forrige mesterskap hadde jeg sendt nedover 200.000 kroner før en eneste billett hadde blitt kjøpt, forteller den erfarne kjøperen.

- Hvordan klarer man å organisere så mange deltakere?

- Det handler om å ha et stort nettverk av mellommenn i utgangspunktet. Når du aktiverer dem begynner de å bygge sine egne undernettverk. Det gjør de med alt fra å henge opp plakater på universiteter og skoler til å avertere på sosiale nettverk. Det er vanlig å gi dem som får tak i billetter 500 kroner i belønning. Det er gode penger der nede, sier en annen kilde til VG Nett.

GODT MARKED: Det er rift om billettene til de mest populære grenene i OL i London. Her fra sandvolleyballkamp mellom Storbritannia og Italia. Politiet mener norske aktører ser ut til å forsøke å utnytte situasjonen. Foto: AFP PHOTO / FABRICE COFFRINI
GODT MARKED: Det er rift om billettene til de mest populære grenene i OL i London. Her fra sandvolleyballkamp mellom Storbritannia og Italia. Politiet mener norske aktører ser ut til å forsøke å utnytte situasjonen. Foto: AFP PHOTO / FABRICE COFFRINI


- Ett ordentlig kick

Det vanlige er ifølge insiderne at de 10-20 prosentene som får tilslag kan kjøpe fire til seks billetter hver. Leverandøren sender penger som mellommennene bruker til å betale hvert enkelt kjøp.

For å «unngå fristelser» rører medhjelperne aldri billettene. De får bare oppgitt hvor de skal bestille dem til. Hvert nettverk har en rekke adresser, så de ikke skal være lette å avsløre.

Mellommennene samler billettene og overleverer dem til leverandøren, eller direkte til billettselskapet.

- Det er veldig avhengig av hell. Man kan sitte igjen med tusenvis av billetter eller bare noen hundre. Men man er uansett klar for mesterskapet. Det er et ordentlig kick, forteller en av disse leverandørene til VG Nett.

Det er stor forskjell på hva de så gjør med billettene. Noen selger dem direkte videre via egne nettsider, andre selger dem til et større selskap eller til et nettverk av selgere - som igjen tilbyr dem direkte utenfor stadionene eller ved forskjellige knutepunkt.

Gjennom leddene stiger prisene raskt.

- Jeg har brukt en kombinasjon av alt. Ved mitt siste store mesterskap gjorde jeg egentlig alt mulig. Jeg solgte til og med billetter på Finn.no. Det verste er å brenne inne med billetter, og så måtte fyke rundt og selge selv under arrangementet. Det er stor risiko, både fra politi og konkurrenter. Jeg hater det, sier kilden til VG Nett.

- På denne måten kan billetter til eksempelvis tennis og friidrett få en prislapp på 10-15.000 kroner ut til kunden. Det er mange som har penger nok, og som er villige til å betale, sier en kilde som tidligere har jobbet med selve salget av billetter.

- Orket ikke jobbe i London

For selv om svartebørshaiene kan tjene flere hundre tusen på noen få dager under et godt mesterskap, så er det ifølge kildene langt fra normalen. For de norske haiene har livet blitt langt hardere siden lovverket ble innskjerpet.

Det norske selskapet Euroteam, som er siktet etter beslaget av de 455 billettene, skal ha solgt mellom 5000 og 20.000 billetter til OL i London.

Britisk politi har slått knallhardt ned på selskapet, og blant annet advart mot ti av nettsidene som selger billetter for dem.

- Jeg mener jo at Euroteam er en av de mest renhårige aktørene i denne bransjen. De driver en ordentlig butikk. Men det er farlig å jobbe i London, sier storleverandøren.

Euroteam sier selv at de ikke har brutt loven og nå bare forsøker å løse ting til beste for kundene sine.

Mener de er vanlige forretningsmenn

Flere av VG Netts kilder omtaler VM i Tyskland i 2006 som gullalderen. Der ble flere av svartebørshaiene millionærer. Etter det har mange tatt tunge tap, og forretningsmetodene blir beskrevet som stadig mer tvilsomme.

Det blir sagt at det i dag er vanlig at billettselskapene tar imot penger for billetter de ikke har, for så å begynne å skaffe dem. Det skal redusere risikoen, men ofte ender kunden opp uten billetter og penger.

Kildene VG Nett har snakket med mener likevel at det de gjør ikke burde være straffbart.

- Men er ikke svartebørs generelt uetisk mot kundene?

- Kundene blir gjort til regelbrytere, men de bryr seg ikke om de får en billett med en annens navn, svarer storleverandøren.

- Men prisene øker med flere hundre prosent på rent videresalg?

- Om noen selger et par sko, så er det til mange, mange, mange ganger prisen det kostet å lage dem. Hva er forskjellen til det vi gjør? Vi kjøper og selger varer. Vi må jobbe ekstremt hardt for å lykkes. Det er som all annen business, mener han.